Möller's Tran

Möller's Trankapsler

Vis artikler for

De fleste vet at kroppen vår trenger mange forskjellige vitaminer og mineraler for å fungere normalt. Men hva er de, egentlig – og hva gjør de 

 i kroppen? Vet du hva som er forskjellen på vitaminer og mineraler, og hva som skjer i kroppen hvis den ikke får nok av disse næringsstoffene? I denne artikkelen ser vi nærmere på disse spørsmålene, og forsøker å komme til bunns i hva de ulike vitaminene og mineralene gjør i kroppen vår.

Vitaminer og mineraler

Som foreldre er vi opptatt av at barna våre har det bra og at de spiser relativt sunt. Barn og unge er i rask utvikling – de vokser i lengde, øker i kroppsvekt og har et høyt aktivitetsnivå – og er derfor helt avhengig av jevn tilførsel av energi og næringsstoffer for å utvikle seg optimalt.

, Eirik Rustan, mener det er helt avgjørende at foreldrene sørger for at maten barna får i seg inneholder nok energi, vitaminer og mineraler.

– Hvis barnet spiser nok og kostholdet er variert er det godt mulig at barnet ikke trenger kosttilskudd. Men vi vet at dette ikke alltid er lett å få til, spesielt hvis barnet er kresent og ikke vil spise den maten som tilbys, sier Rustan.

 vil et kosthold som er i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger gjøre at de fleste får i seg det de trenger av næringsstoffer gjennom maten de spiser. Kosttilskudd kan være en midlertidig gunstig løsning for å dekke behovet for utvalgte næringsstoffer hos noen grupper i befolkningen eller i deler av livsløpet.

 er anbefalt inntak 10 mikrogram for barn i alle aldre, og vi ser at det kan være vanskelig å nå dette målet uten å ta et kosttilskudd, forklarer farmasøyten.

Ernæringsekspert Linn Anne Bjelland Brunborg, leder for ernæring og sunnhet i Orkla Foods Norge, er enig med Rustan at de fleste barn i utgangspunktet ikke har behov for kosttilskudd.

– Et godt kostholdsmønster er noe barn lærer seg tidlig i livet, og derfor er det ekstra viktig for oss voksne å videreformidle gode vaner videre til neste generasjon – heller enn å kompensere for et mangelfullt kosthold med tilskudd, sier Brunborg.

Ernæringseksperten forteller at kostholdsundersøkelser har vist at de fleste barn spiser næringsrik mat, men at mange spiser for lite fisk og annen sjømat, frukt, grønnsaker og grove kornvarer.

– Jeg vil heller anbefale å øke inntaket av disse matvaregruppene som bidrar med viktige fettsyrer, vitaminer og mineraler. Det er imidlertid ett hederlig unntak, og det er

, spesielt i den mørke årstiden. Da sikrer du inntak av både de viktige marine

– Marint omega-3 kommer naturlig nok fra fisk og annen sjømat og er blant annet viktig for normal utvikling av hjernen. En god kilde til vitamin D er sollys. Kroppen lager vitamin D når den blir påvirket av solen, så spesielt i vinterhalvåret er det fint å få dekket behovet fra maten i stedet. 

Gode kilder er fet fisk, torskelever, tran og eggeplommer. Jern kan også være en utfordring, spesielt for barn i vekst. Gode kilder er kjøtt og leverpostei, grove kornvarer og grønne grønnsaker

, understreker Brunborg. Likevel er det særlig noen næringsstoffer som det kan være vanskelig å få dekket om du ikke er ekstra påpasselig, nemlig marine omega-3 fettsyrer, vitamin-D og jern.

Hun anbefaler foreldre å sørge for at barna har et næringsrikt kosthold hele året. Ernæringsekspertens beste råd er å spise variert og balansert hver eneste dag. Siden sollys og vitamin-D henger så tett sammen, bør du likevel sette et ekstra fokus på å spise matvarer som er gode kilder i vinterhalvåret.

Fiskemiddager- Slik lærer du barna å like fisk

Er du usikker på om barnet ditt for dekket sine vitaminbehov? Ifølge Brunborg er symptomer på mangel veldig ulik for forskjellige vitaminer og mineraler, fordi det er avhengig av rollen komponenten har i kroppen.

– Det kan være vanskelig å oppdage for enkelte mangeltilstander. Dersom barnet er småspist, allmenntilstanden er laber uten at det er snakk om sykdom, eller det er en medisinsk grunn til å at enkelte matvaregrupper må kuttes vil jeg anbefale en tur til legen for å få sjekket ut status og få en vurdering på tiltak fra legen. Start eventuelt med tilskudd i samråd med legen.

Det kan være en ekstra utfordring å dekke behovet for næringsstoffer når du har et småspist barn. Derfor understreker ernæringseksperten at det er ekstra viktig at foreldre gir barna næringsrik mat for de småspiste, ikke bare energirik.

Kroppen vår har et behov som bør bli dekket hver dag, men overdriver vi inntaket er ikke det heldig heller.

– For enkelte stoffer kan det gi alvorlige helsemessige konsekvenser, derfor er det ekstra viktig å kun gi barn tilskudd i samråd med helsepersonell som leger. Har du et normalt kosthold er imidlertid sannsynligheten liten for at du får i deg for høye doser.

Jernmangel kan oppstå hvis barnet ikke får i seg nok jern fra kosten. Gode kilder til jern er:

Hvis du er usikker på om barnet ditt får i seg for lite jern kan det være fint å ta dette opp med legen. Legen kan vurdere om barnet trenger et kosttilskudd med jern.

Helsedirektoratet anbefaler at vi spiser 

, hvor halvparten bør være grønnsaker. En porsjon tilsvarer for voksne cirka 100 gram, mens hos barn kan porsjonsstørrelsen være noe mindre, litt avhengig av alder. Grønnsaker, frukt og bær har et høyt innhold av fiber, og er særlig gode kilder til 

 og C som spiller en viktig rolle for immunforsvaret vårt. 

 øker opptaket av jern fra andre matvarer, og man bør derfor inkludere mat med vitamin C til hvert måltid.

Ved å spise to av de følgende alternativene hver dag får barna (i alderen 6 til 12 år) tilstrekkelig vitamin C:

Vitamin-D-mangel er vanlig i Norge, og er ikke noe unntak for barn. Anbefalt inntak av vitamin-D er 10 mikrogram for barn i alle aldre, og vi ser at det veldig vanskelig å nå dette målet uten å ta et kosttilskudd.

Hvis barnet drikker lite melk, for eksempel hvis barnet reagerer på laktose eller ikke liker melk, er det ikke sikkert at barnet får i seg nok kalsium. Kalsium er viktig for å bygge et robust skjelett i barneårene. Hvis barnet får i seg 3 porsjoner med melkeprodukter (1 porsjon kan være 1 glass melk) per dag er det antagelig ikke nødvendig med noe kalsiumtilskudd. Hvis barnet imidlertid får i seg mindre enn dette kan det være gunstig med et kosttilskudd, for eksempel tyggetabletter.

Kilde: Farmasøyt og fagredaktør Eirik Rustan for

Vil ikke barnet ta tran? 5 tips til å kamuflere transmaken!

Kosttilskudd til barn – trenger de det egentlig?

Antioksidanter er stoffer som blant annet hemmer skadelig oksidasjon i kroppen, for eksempel oksidasjoner som skader cellemembranen eller cellenes DNA. Antioksidantene beskytter kroppen mot frie radikaler som kan skade kroppens celler.

Frisk frukt og bitre bær er rike på antioksidanter, men det lages også naturlig i kroppen. Visste du at kaffe er en viktig kilde til antioksidanter? En rekke ulike forbindelser har antioksiderende effekter, blant annet betakaroten, vitamin C og E, selen, sink og jern.

I tillegg til at antioksidanter forekommer naturlig i en rekke matvarer, kan de også tilsettes. Hvis du spiser det daglige anbefalte inntaket av grovt brød og grove fullkornsprodukter, får du i deg antioksidanter gjennom blant annet vitamin E, jern og selen. Får du i deg ca. 750 gram frukt, grønt og bær hver dag gir det kroppen den antioksidantbeskyttelsen den trenger. Konsulter fastlegen din for å undersøke om du trenger tilskudd av antioksidanter.

Vitamin E er fettløselige stoffer som finnes iblant annet planteoljer, kornprodukter, nøtter, fisk, tran, hvetekim, margarin, egg, mango og avokado, og er en viktig antioksidant som beskytter cellemembranen mot frie oksygenradikaler og som holder cellemembranen myk.

Fellesbetegnelsen på stoffene tokoferol og tokotrienol er vitamin E, og disse finnes i 8 ulike former som alle har antioksiderende effekt på kroppen. Det er den naturlige alfa-tokoferol som har den høyeste biologiske aktiviteten, og denne er også vanligst i animalske vev. Vitaminet øker i tillegg kroppens utnyttelse av vitamin A og har trolig også betydning i dannelse av kjønnshormoner.

Ved sykdom eller påvirkning fra miljø og forurensing kan produksjonen av reaktive oksygenforbindelser og frie radikaler øke betydelig. I slike situasjoner er behovet for antioksidanter økende.

Behovet for vitamin E øker også ved alderen, da vitamin E beskytter kroppens celler ved nedbrytning av spesielt skadelige stoffer fra stoffskiftet, som øker med alderen.

Mangel på vitamin E er sjelden i dagens samfunn, men noen grupper kan være utsatt – for eksempel premature spedbarn og personer med sykdom som gir dårlig opptak fra tarmen. Det er imidlertid verdt å merke seg at man kan få i seg for mye vitamin E – dette vitaminet er fettløselig, og overskudd blir lagret i leveren og kroppens fettvev.

Dagsbehovet for vitamin E er 8 mg for kvinner, 10 mg for menn, samt noe høyere for gravide og ammende – og lavere for barn.

Immunforsvaret og immunsystemet – Hvordan funker det?

 er en antioksidant og i tillegg betydning for kroppens 

, som beskytter mot virus og bakterier, og er viktig for å opprettholde normal funksjon av nervesystemet. Vitamin C finnes i rikelige mengder i blant annet sitrusfrukter, solbær, kålrot, poteter, jordbær, paprika, brokkoli, spinat og tomat.

Anbefalt daglig inntak for er 60 mg for voksne, 70 mg for gravide, 90 mg for ammende og 30-50 mg for barn – mengden øker etter alder.

Det er sjeldent overdosering av vitamin C skjer, da dette er et vannløselig vitamin som kroppen skiller ut gjennom urinen ved overskudd.

God helse, livsstil og livskvalitet – Hva betyr det?

Antioksidanter – Vitamin E og C

 har antioksiderende effekter, og disse effektene bidrar til å forhindre oksidativt stress i cellene. Dette gjøres blant annet ved å hindre oksidasjon av flerumettede fettsyrer og vitamin A og D i cellene.

Mangel på vitamin E forekommer sjeldent med en vestlig diett, men det finnes eksempler på grupper som kan være mer utsatt for mangel på vitamin E enn andre. Forhør deg alltid med legen din om du lurer på nivået av vitaminer i kroppen din.

Det finnes mange gode kilder til vitamin E, og de beste er kildene som inneholder mye av vitaminet og som du ikke trenger å spise ofte og mye av for å få i deg anbefalt dose. I norsk kosthold står faktisk smør, margarin og olje for 19 % av vitamin E-inntaket. Brød og kornvarer bidrar med 14 %, og 12 % kommer fra egg.

Her er noen eksempler på kilder til vitamin E:

Friske og lett bearbeidede matvarer har høyest innhold av vitamin E, da vitaminet ødelegges lett ved varmebehandling og dypfrysing.

I og med at kroppen vår lagrer overskuddet av vitamin E og andre fettløselige vitaminer, kan det føre til en negativ effekt om man får for mye av dem. Gjennom et variert og normalt kosthold er det sjeldent man får for mye vitamin E, og om man får i seg mer enn anbefalt inntak én dag og mindre en annen, bør ikke dette skape store problemer. Det er balansen over tid som er avgjørende.

Det er sjelden man får i seg for mye vitamin E, men dersom dette skjer kan kroppen reagere på følgende måter:

Som med mange andre vitaminer finnes det en anbefalt mengde man bør få i seg daglig. Som nevnt ovenfor er dette et vitamin som du får i deg gjennom normalt og sunt kosthold.

Vitamin E – Hva er det?

Vitamin A har mange funksjoner i kroppen, men kalles ofte for øyets vitamin fordi det er nødvendig for blant annet å opprettholde et normalt syn. Vitamin A er en betegnelse på fettløselighet forbindelser som har samme biologiske effekt som retinol.

 som lagres i kroppens fettvev når det ikke benyttes. Ca. 90 % i leveren, og lagrene holder som regel til ett års behov hos friske mennesker. Her frigjøres det etter behov.

I mat finner vi vitamin A i form av retinol, retinolester i animalske kilder eller som provitamin-A karotenoider i vegetabilske kilder. Karotenoider er en gruppe på over 600 ulike stoffer i planter, og noen av disse kan omdannes til vitamin A i kroppen.

, må man være forsiktig med å innta for mye av vitaminet. I motsetning til vannløselige vitaminer skilles ikke overskudd av fettløselige vitaminer ut gjennom urinen, men lagres heller i kroppens fettvev. Det er derfor viktig å ikke overskride anbefalt daglig inntak av vitamin A.

Andre ting vitamin A er nødvendig for er blant annet 

Folk flest får i seg nok av vitamin A gjennom et vanlig sunt kosthold, men det er selvsagt noen matvarer som inneholder mer vitamin A enn andre. Her er en liste:

Grønnsakene og frukten inneholder karoten som blir omdannet til retinol i kroppen ved behov. I kosten er retinol og karoten de viktigste formene for vitamin A, hvor retinol finnes i animalske matvarer, og karoten i de vegetabilske matvarene. Beta-karoten er den viktigste av karotenene.

Det er ønskelig at kroppen selv skal lage vitamin A, og for at den skal kunne gjøre dette ved behov er det viktig å spise matkilder som inneholder beta-karoten.

Tran er en god kilde til vitamin A, og en skje med tran hver dag er viktig for alle aldersgrupper.

Vitamin A er en gruppe fettløselige retinoider og karotenoider som:

Vitamin A kalles ofte «øyets vitamin» på grunn av vitaminets betydning for spesifikke celler i netthinnen og deres evne til å detektere lys. A vitamin er derfor spesielt viktig for godt nattesyn.

Som med alt annet her i livet er det viktig med balanse. Det er verken bra med overskudd eller underskudd av vitamin A, men kroppen klarer som regel å produsere nok vitamin A ved behov.

Inntak av for høye mengder av Vitamin A over lengre tid kan føre til uheldige helseeffekter. Derfor er det viktig å passe på at man ikke får i seg for mye A vitaminer. En gylden regel er å aldri bruke mer enn ett kosttilskudd med vitamin A. Bruker du tran og ønsker tilskudd av andre vitaminer så velg et multivitamin-kosttilskudd uten vitamin A og D.

A vitaminmangel er sjeldent i den vestlige verden. Kontakt legen din om du lurer på hva du mangler av vitaminer og mineraler.

Vitamin A og dens funksjon i kroppen

, noe som betyr at det lagres i kroppens fettvev over tid, slik at kroppen kan hente frem vitamin D ved behov. Utfordringen er å holde dette lageret fullt til enhver tid, slik at kroppen har tilgang på tilstrekkelig med vitamin D når behovet melder seg.

Visste du også at vitamin D teknisk sett ikke er et vitamin? Det er fordi kroppen kan produsere vitamin D selv. Kroppen kan dog kun gjøre dette når naken hud eksponeres for direkte sollys. For å dekke det anbefalte dagsinntaket for barn og voksne, 10 mikrogram, er du nødt til å eksponere majoriteten av huden din for direkte sollys i opptil 20 minutter. Det kan derfor være en utfordring for kroppen å produsere nok vitamin D, spesielt i et land som Norge med lange mørke årstider. Det er derfor lurt å basere mesteparten av vitamin D-inntaket sitt på andre kilder, som vi kommer tilbake til senere i artikkelen.

Hvilken funksjon har vitamin D i kroppen egentlig?

Helt fra de første levemånedene av, har vitamin D innvirkning på flere funksjoner og prosesser i menneskekroppen. Vitamin D er viktig for en normal utvikling av skjelettet hos barn og spiller en betydningsfull rolle for en normal og sunn benbygning livet ut. Vitamin D er også viktig for opprettholdelsen av et normalt 

 og normal muskelfunksjon i hele kroppen, hele livet.

Vitamin D innehar disse rollene på grunn av dens kobling til både fosfor og kalsium, men spesielt sistnevnte. Vitamin D er nemlig viktig for opptaket av fosfor og kalsium fra tynntarmen, for så å bidra til at kalsium distribueres ut i kroppen. Det bidrar i tillegg til reabsorpsjon i nyrene, slik at kroppen kan nyttiggjøre seg av mineralene igjen. Gjennom å bidra ved opptaket- og distribusjonen av kalsium er vitamin D med på å opprettholde et normalt nivå av mineralet kalsium i blodet. Vitamin D sin rolle i disse prosessene muliggjør vitaminets positive bidrag knyttet til benbygning, muskelfunksjon og immunforsvar

Hvorfor D-vitaminmangel kan være skadelig

 er ofte diffuse og vanskelig å knytte direkte til mangel på vitamin D, generell tiltaksløshet, smerter i muskler og skjelett, samt tretthet er noen eksempler. Den beste måten å bekrefte eller avkrefte mistanke om vitamin D mangel er derfor en blodprøve hos legen.

Hvilken funksjon har Vitamin D i kroppen

Products

Omega-3 og D-vitamin – Hva er forskjellen?

 er viktige næringsstoffer for menneskekroppen, er forskjellene de imellom store. Mens D-vitamin defineres som et 

, er omega-3 en fellesbetegnelse på ulike fettsyrer. De spiller også helt forskjellige roller for ulike funksjoner og prosesser i kroppen, og både D-vitamin og omega-3-fettsyrene lagres i kroppen slik at vi optimalt sett har en reserve når vi trenger dem.

Selv om enkelte matvarer og kosttilskudd som fet fisk og 

 inneholder både omega-3 og D-vitamin, finnes de også hver for seg i forskjellige animalske og ikke-animalske matvarer. I de kommende avsnittene skal vi kort gå gjennom de to næringsstoffene, hva de er, hva de gjør og hvor mye vi trenger av dem.

Hvilken funksjon har vitamin D i kroppen?

Omega-3 er en fellesbetegnelse på langkjedede og flerumettede fettsyrer. Omega-3-fettsyrene som har en dokumentert, gunstig helseeffekt er EPA- og DHA-fettsyrene, som også kalles de marine omega 3-fettsyrene. Dette er fettsyrer som kroppen ikke kan lage tilstrekkelig av selv og som vi derfor er avhengig å få i oss gjennom kosten. De beste kildene til disse marine fettsyrene finnes, som navnet tilsier, i havet i form av fet fisk, fiskerogn, alger og i kosttilskudd som Möller’s tran.

 fettsyrene inngår i prosesser, som byggesteiner i hjerte- og karsystemet og har samlet positiv effekt på hjertehelsen vår. DHA-fettsyrene er i tillegg unik ved å være viktigst for hjernen og synsevnen. Studier viser at det er sammenheng mellom mors inntak av DHA under 

 og normal utvikling av hjernen hos fosteret. Studier viser også at DHA spiller en rolle ved å bidra til opprettholdelsen av hjernens normale funksjon gjennom hele livet.

D-vitamin finnes naturlig i flere av de samme kildene

 som omega-3, med fet fisk, fiskerogn og Möller’s tran som de beste eksemplene. D-vitamin deles inn i to undergrupper, D2 og D3. Begge disse formene for D-vitamin utgjør samme rolle i menneskekroppen, men studier viser at D3 er å foretrekke, da denne formen for D-vitamin mer effektivt kan absorberes, brytes ned og nyttiggjøres i kroppen enn D2. Mens D2 kan finnes i enkelte vegetabilske matvarer som for eksempel beriket sjampinjong, finnes D3 kun naturlig i animalske kilder som de nevnt ovenfor. Når kroppen produserer D-vitamin selv, så er det D3 som produseres.

D-vitamin er en viktig bidragsyter i utviklingen av et normalt skjelett hos barn og spiller en rolle i vedlikeholdet av immunforsvaret og opprettholdelsen av en normal benbygning gjennom hele livet.

Hvor mye Omega-3 og D-vitamin trenger kroppen?

For D-vitamin har Norske myndigheter satt klare anbefalinger hva gjelder dagsinntak. For de opptil 75 år er denne anbefalingen på 10 mikrogram, mens for de over 75 år er den på 20 mikrogram.

Omega-3 har norske myndigheter derimot ikke like klare minimumsgrenser for, men de anbefaler at vi spiser 2-3 fiskemåltider i uka. Dette tilsvarer 300-450 gram ren fisk. Av dette, bør 200 gram være fra fet fisk som laks, ørret, makrell og sild, som inneholder de gode omega-3-fettsyrene. Laks, som kanskje er den vanligste fisken på middagstallerkenen i Norge, inneholder 2,4 gram av omega-3 fettsyrene EPA og DHA per 100 gram. Tilsvarende mengde får du ved å ta tran to dager på rad.

Omega 3 og D vitamin

, D2 og D3, D2 finnes i ikke-animalske produkter, mens 

 kun finnes i animalske produkter. Av disse to formene er D3 satt høyest ettersom kroppen har lettere for å absorbere, bryte ned og nyttiggjøre seg av denne formen for D-vitamin. D2 er fortsatt bra for kroppen, men D3 er altså å foretrekke. Man er derfor nødt til å ty til animalske kilder eller kosttilskudd om man ønsker å sikre seg optimale mengder med D3. Norske helsemyndigheter anbefaler et daglig inntak av 10 mikrogram D-vitamin, for de opptil 75 år. For de over 75 år er anbefalingen på 20 mikrogram D-vitamin.

En kilde er faktisk din egen kropp, menneskekroppen produserer D-vitamin i form av D3, når naken hud utsettes for direkte sollys. For å produsere nok D-vitamin til å dekke dagsbehovet på 10 mikrogram, er man dog nødt til å eksponere større deler av huden for direkte sollys i opptil 20 minutter, daglig. Her i Norge kan det være utfordrende å få tilstrekkelig med D-vitamin fra sola. Både med tanke på skiftende vær om sommeren, og det faktum at Norden for det meste domineres av lange og mørke årstider. Det er derfor fornuftig å ikke basere hele sitt behov for D-vitamin på sola, men også å innta matvarer og kosttilskudd som er rike på D-vitamin.

Det finnes klart flest animalske kilder til D-vitamin, de fleste ikke-animalske kildene er som regel matvarer hvor vitaminet er tilsatt og da også gjerne i form av D2. D-vitamin i form av D3 er som tidligere nevnt å foretrekke, og ved å innta matvarer og kosttilskudd hvor forekomsten og mengden av D3 er garantert, er det også lettere å sikre at en dekker kroppens dagsbehov for D-vitamin. Under ser du en oversikt over 7 forskjellige matvarer og kosttilskudd, samt hvor mye du må innta av hver for å dekke det anbefalte daglige inntaket på 10 mikrogram.

Man kan fint dekke det anbefalte daglige inntaket av D-vitamin gjennom å oppholde seg i sola og spise matvarer rike på D-vitamin. Problemet oppstår når man av ulike grunner ikke kan eller ønsker å oppholde seg lenge og ofte nok i sola, eller spiser tilstrekkelig med matvarer som er rike på D-vitamin. Da kan kosttilskudd være løsningen. På denne måten kan man sikre at det daglige behovet dekkes. Ved å bruke et kosttilskudd som Möller’s Tran kan man også være sikker på at man får D-vitamin av beste kvalitet, som er høstet og utvunnet her i Norge.

Som tabellen ovenfor viser er forekomsten av D-vitamin per gram matvare også mye høyere i Möller’s Tran enn hos de andre nevnte matvarene. En barneskje (5ml) tran er nok til å dekke dagsbehovet av D-vitamin for alle opptil 75 år. En ganske praktisk måte å innta tilstrekkelig med D-vitamin på, om en sammenligner dette med 1,25 liter med melk.

Kilder til D vitamin

Ettersom morsmelk ikke inneholder tilstrekkelig med D-vitamin for å dekke det anbefalte dagsinntaket for babyer, er foreldre nødt til å finne andre måter å dekke behovet for D-vitamin hos den minste.

Tran og D-vitamin for gravide og ammende mødre

De første 6 levemånedene anbefales det ifølge helsedirektoratet at morsmelk skal være den eneste næringen barnet ditt inntar. Det blir derfor ikke mulig å inkludere matvarer rike på D-vitamin i babyens kosthold, som fet fisk, dyrelever, sopp eller gjær. Norske helsemyndigheter anbefaler derfor at morsmelken suppleres med et tran-produkt fra barnet er ett år, for å sikre at din baby sitt behov for D-vitamin er dekket.

Før barnet er ett år gammelt vil morsmelkerstatning, babygrøt eller andre kostkilder som er tilsatt vitamin-D gi barnet ditt det anbefalte daglige inntaket av vitamin-D.

Möller’s har laget et eget tranprodukt for de over 1 år som kun finnes på apotek. Dette er en eksklusivt tilpasset tran til baby, med tilpassede mengder D-vitamin og 

-fettsyrer er også i dette naturlige tilskuddet, som den lille har god nytte av. Dette produktet kan du gi til barnet ditt fra det er ett år gammelt.

En flaske med «Möller’s Pharma Min Første Tran» inneholder 50 dagsdoser à 5 milliliter, hvor en dose inneholder 10 mikrogram med D-vitamin, i tråd med helsedirektoratets anbefalinger. Med tranen følger en smart doseringssprøyte som gjør det lett å både måle riktig dose og å gi tran til babyen.

D vitamin for baby

 er et fettløselig vitamin som spiller en rolle i flere av kroppens funksjoner hele livet. Det er blant annet viktig for å opprettholde mengden kalsium og fosfor i blodomløpet og dermed kroppen for øvrig. D vitamin er spesielt viktig for opptaket av kalsium og fosfat fra tynntarmen, distribusjon og mobilisering av disse mineralene gjennom blodomløpet og reabsorpsjon i leveren, slik at kroppen kan nyttiggjøre seg av de viktige mineraler opptil flere ganger. Gjennom sin rolle i disse prosessene er D vitamin en bidragsyter til å opprettholde en normal benbygning og immunforsvar.

I oppveksten kan det sies at D vitamin er ekstra viktig, ettersom D vitamin er viktig for en normal utvikling av skjelettet hos barn. Denne koblingen mellom D vitamin og en normal benbygning vil følge barnet hele livet, og det lønner seg derfor å bygge et bra fundament i barndommen. Et barn vil også gjennom leking og herjing falle og slå seg i løpet av barndommen, noe som er en naturlig del av å vokse opp og lære grenser.

Hvor mye D vitamin trenger et barn hver dag?

For de på 3 år og eldre har Möller’s flere gode alternativer, slik at du er sikker på at ditt barn får dekket det anbefalte inntaket hver dag. Ved siden av den tradisjonelle 

 finnes det to produkter spesielt tilpasset for barn, 

 som er gelefisker med kjempegod og søt fruktsmak, som gjør det til en lek å dekke det anbefalte dagsinntaket av D vitamin.

Les mer om Möller’s sine produkter tilpasser for barn her!

I tillegg til Möller’s Tran og de andre Möller’s produktene, 

som er naturlig rike på D vitamin, finnes det andre kilder

, ikke bare i maten vi spiser, men også via solen! Vitamin D kommer i to former, D2 og D3, der D3 er å foretrekke. Den finnes i animalske kilder som Möller’s Tran, fet fisk, fiskelever, dyrelever og egg. D2 finnes i ikke-animalske kilder som enkelte planter, sopp og gjær. Gjennom å være i solen kan kroppen også produsere D vitamin i form av D3 selv, men for å produsere tilstrekkelig med D vitamin må man eksponere store deler av huden for direkte sollys i opptil 20 minutter.

Ettersom vi bor i en del av verden hvor lange og mørke årstider sammen med vekslende sommervær dominerer, kan det være vanskelig å garantere nok D vitamin gjennom lek og moro utendørs. Det kan også være en utfordring å få et barn til å spise nok av fet fisk og de andre kildene med D vitamin, til at det anbefalte dagsinntaket dekkes hver dag. Produkter som 

 kan da være en god måte å garantere at dagsbehovet er dekket på!

D vitamin og barn

Vi trenger D-vitamin for å opprettholde mange viktige prosesser og funksjoner i kroppen. Vitamin D finnes i to ulike vitaminformer, der den første formen er vitamin D2, også kjent som ergokalsiferol, som finnes i planteriket. Den andre formen er vitamin D3, kjent som kolekalsiferiol, og produseres hovedsakelig i huden vår når den eksponeres for sollys. Denne finnes også i noen animalske matvarer. Begge formene bidrar til de samme prosessene i kroppen, men D3 er lettere for kroppen å ta opp og absorbere. D-vitaminet er 

, og lagres derfor i kroppen slik at den har en liten reserve når det er liten tilgang til vitaminet. Det binder seg da til fettcellene og tas opp i blodet, og lagres i leveren og fettvevet. Fettløselige vitaminer utskilles ikke via urinen, og derfor er det mulig å få for mye D-vitamin hvis man overdoserer med kosttilskudd over lengre perioder. Du kan imidlertid ikke få for mye av dette vitaminet fra mat eller soleksponering!

Det anbefales at du eksponerer huden for sollys i opptil 20 minutter hver dag for å dekke behovet for D-vitamin. I Norge og andre nordlige områder, er det imidlertid begrenset sollys om høsten og vinteren. Solen står lavere enn 30 grader på himmelen, og dermed er den ikke sterk nok til å produsere D-vitamin i huden. Hvor mye D-vitamin man får av sola, vil også avhenge av hvor mye hud man eksponerer og hvor lenge man oppholder seg i solen. Desto mer hud som eksponeres, desto større blir produksjonen. Det er også viktig å være klar over at pigmentmengden i huden vil påvirke vitaminproduksjonen. En lysere hudtype vil produsere mer D-vitamin enn mørkere hud, og trenger derfor kortere tid i solen. Pigmentet er derfor en av forklaringene på hvorfor kroppen ikke tar opp nok 

. Alder kan også være en medvirkende faktor for at kroppen ikke produserer nok vitamin D om sommeren. Jo eldre vi blir, desto vanskeligere blir det nemlig for huden å produsere dette vitaminet.

 kroppen vår, og er en bidragsyter til utallige biologiske prosesser. Det er først og fremst viktig for en normal dannelse av muskler og skjelett, og bidrar til å opprettholde normal beinbygning og tenner gjennom hele livet. D-vitaminet er også nært forbundet med fosfor og kalsium i kroppen, og bidrar til et normalt opptak av begge mineralene. Både D-vitamin og kalsium er viktig for en sterk beinbygning, der D-vitaminet gjør at kroppen kan benytte seg av kalsiumet og opprettholde et normalt nivå i blodet. Vitamin D er altså svært viktig for skjelettet, noe som gjør vitaminet ekstra viktig for voksende barn og unge, men også for å opprettholde normal beinbygning hos eldre. Man bør derfor sikre et godt inntak av D-vitamin gjennom hele livet.

Vi trenger også D-vitamin for å opprettholde en normal funksjon av immunforsvaret vårt. Kroppen trenger et velfungerende immunforsvar for å beskytte oss mot inntrengere som bakterier, virus, parasitter og sopp. Dette er en av grunnene til hvorfor vi trenger vitamin D om høsten og vinteren, da vi er mer utsatt for forkjølelsesvirus. Vitamin D spiller også en rolle i celledelingsprosessen, og bidrar til at cellene i kroppen vår kan dannes, vokse og utvikle seg på en normal måte. Vitamin D bidrar i tillegg til en normal muskelfunksjon hos både store og små, og bidrar til at muskulaturen fungerer som den skal. Sterke muskler er selvfølgelig viktig for alle, og særlig for deg som trener mye og ønsker å leve et aktivt liv!

Mange lurer på hva som inneholder D-vitamin, og om det finnes 

. For hvordan kan man få i seg D-vitamin om vinteren når solen står så lavt på himmelen? Selv om solen er den viktigste kilden til vitaminet, finnes det også andre 

 både plantebaserte og animalske. Vitamin D2 finner du for eksempel i plantebaserte matvarer som sopp og gjær, der vitaminmengden avhenger av hvor mye soleksponering de har hatt. Vitamin D3 finner du hovedsakelig i animalske matvarer som laks, makrell, ørret og sild, men også i fiskelever, fiskerogn, dyrelever, smør og egg. Vitamin D er også tilsatt i flere meieriprodukter som ost, yoghurt og melk, for å bidra til tilskudd av vitamin D. Det finnes også D-vitamin i tran, som for eksempel 

 som gir deg både D-vitamin, samt tilskudd av vitaminene A og E, i tillegg til de viktige omega-3-fettsyrene DHA og EPA.

For å opprettholde tilstrekkelige mengder av 

, er det viktig at du spiser et sunt og variert kosthold. Hvis du ikke får i deg tilstrekkelige gode D-vitaminkilder som fisk og egg, eller oppholder deg lite i solen, anbefales det at du inkluderer et D-vitamintilskudd i kosten din. Hvor mange mikrogram D-vitamin om dagen, avhenger altså av både alderen og matvanene dine. Norske helsemyndigheter anbefaler følgende inntak av d-vitamin daglig:

Det finnes ingen retningslinjer for når på døgnet man skal ta D-vitamin, men det kan være lurt å ta det tidlig på dagen da det kan påvirke melatoninproduksjonen. Det viser seg også at fettløselige vitaminer tas lettere opp i kroppen hvis man spiser det sammen med fettholdig mat. Det er litt uklart hvor mye vitamin D som er trygt å innta, men studier har vist et øvre tolerabelt inntaksnivå (UL) på 100 mikrogram om dagen for voksne.

. Hvis man ikke får tilstrekkelig med D-vitamin gjennom sollyset og maten, anbefales det at gravide og ammende supplerer gjennom et kosttilskudd. Det er også viktig med D-vitamin til nyfødte og større barn, der det anbefales 10 mikrogram med 

 som er eldre enn en uke. Ettersom morsmelken inneholder lite D-vitamin, bør alle barn som fullammes få ekstra tilskudd i de første seks månedene. Hvis barnet også får morsmelkerstatning, kan inntaket justeres til riktig mengde. Spiser barnet kun morsmelkerstatning, er det ikke nødvendig med tilskudd da maten allerede er tilsatt D-vitamin.

 er en av de vanligste mangelsykdommene i verden, og forskning viser at over halvparten av den norske befolkningen får for lite vitamin D. Men hva er et lavt D-vitaminnivå, og hva bør det helst ligge på? Mistenker du at du mangler D-vitamin, kan du undersøke dette med en blodprøve hos legen din. For deg som lider av D-vitaminmangel, kan symptomene variere fra tretthet, utmattelse og tiltaksløshet, til smerter i skjelettet og muskulaturen. Vitaminmangelen kan derfor gi varierte og diffuse symptomer, og kan forveksles med en rekke andre tilstander. Hvor lang tid det tar før D-vitaminet virker, vil naturlig nok variere, men høydoseringen varer vanligvis i 6–8 uker. Når du har oppnådd et godt nok vitaminnivå i kroppen, trappes så doseringen ned.

www.vkm.no (Vitenskapskomiteen for mat og miljø: 

Vurdering av maksimumsgrenser for vitamin D

D-vitamin er solskinnsvitaminet

, fet fisk som laks, makrell, sild og ørret, fiskerogn, i tillegg til torskelever. Verken grønnsaker eller frukt er gode kilder til D vitamin, det kan derfor være utfordrende å få i seg nok 

 gjennom kosten for de som av religiøse, ideologiske eller medisinske grunner ikke kan spise animalske produkter. En økende trend i matvareindustrien er å berike enkelte matvarer med D vitamin, dette gjelder spesielt meieriprodukter, juice og enkelte typer sopp.

Norske helsemyndigheter anbefaler et daglig inntak på 10 μg (mikrogram) D vitamin for de under 75 år, mens det dobbelte, 20 μg, anbefales for de over 75 år. For å sette dette i perspektiv, så vil en under 75 år måtte konsumere ca. tilsvarende mengder av følgende matvarer for å dekke sitt dagsbehov for D vitamin (10 μg):

Kroppen kan også produsere D vitamin selv, ved å omdanne et forstadiet av kolesterol i huden til 

D vitamin, men dette kan kun skje når huden eksponeres for UV-stråler

. Hvor lenge man trenger å eksponere huden for sollys for å dekke dagsbehovet for D vitamin er individuelt og avhenger blant annet av tid på døgnet, årstid og hudtone.

For nordmenn kan det til tider være vanskelig å dekke hele dagsbehovet for D vitamin gjennom eksponering for sollys, ettersom Norge ligger såpass langt nord og opplever færre solfylte måneder, dager og timer enn land som ligger nærmere ekvator.

D vitamin i mat og fra solen kan dekke det anbefalte dagsbehovet, men det er ikke alltid en har lyst eller mulighet til å innta de matvarene som inneholder D vitamin eller oppholde seg ute i sollys lenge nok. I disse tilfellene kan kosttilskudd som inneholder D vitamin være en fin måte å sikre at dagsbehovet blir dekket.

En teskje Møllers Tran er nok til å dekke dagsbehovet på 10 μg. En teskje Møllers Tran, Møllers Trankapsler eller Møllers Den Originale Konsentrert Omega-3 kapsler kan derfor være en god start på dagen året rundt, for å garantere at dagsbehovet for D vitamin blir møtt, hver dag.

D vitamin i mat

 er en slags treenighet som har en lang og tradisjonsrik historie i Norge. Selv om både omega-3 og vitamin D er viktig for menneskekroppen, utgjør de forskjellige roller. De fleste er klar over at tran er en veldig viktig kilde til omega-3, men det som kanskje kan overraske noen er at den samme skjeen med tran, også dekker dagsbehovet for vitamin-D. For personer opptil 75 år er den anbefalte daglige mengden 10 mikrogram, mens for de over 75 år anbefales det dobbelte, 20 mikrogram.

Vitamin-D er betydningsfull for en rekke av kroppens funksjoner

 og spiller en viktig rolle for kalsium og fosforbalansen i kroppen. Vitamin-D er delaktig i absorpsjonsprosessen av disse mineralene fra tynntarmen, for så å være med på å sikre at optimale konsentrasjonsnivåer av kalsium distribueres og mobiliseres i blodomløpet.

vitamin-D til utviklingen av skjelettet hos barn

, og videre til vedlikehold av skjelettet hos voksne. D-vitamin er også viktig for å opprettholde et godt 

 som er en viktig bidragsyter for å optimere kroppens opptak av mineralet kalsium, som er en viktig byggesten i skjelettet. Vitamin D har derfor en viktig rolle for den generelle oppbyggingen av skjelett livet ut. Ved stort underskudd av Vitamin D over lengre tid kan mangelsykdommer oppstå, som benskjørhet hos voksne og rakitt hos barn. Tilstrekkelig med Vitamin D er derfor viktig for både store og små.

Vitamin-D finnes i to ulike former, D2 også kalt ergokalsiferol og 

 som kalles kolekalsiferol. Av disse to er D3 å foretrekke ettersom kroppen har lettere for å absorbere, bryte ned og nyttiggjøre seg av denne formen for vitamin.D. Det er også denne formen for vitamin-D tran inneholder.

Når kroppen selv produserer vitamin-D ved eksponering for sollys, så er det i form av D3. Dette skjer ved at UV-stråling fra sola treffer huden og aktiviserer en form for kolesterol som så gjennomgår prosesser først i leveren og så i nyrene, før det oppstår næringsstoffer kroppen kan nyttiggjøre seg av.

Hvor mye vitamin-D er det i Möller’s Tran?

En teskje Möller’s Tran (5 ml) inneholder 10 μg Vitamin-D og dekker dermed dagsbehovet for majoriteten av befolkningen, som er på nøyaktig 10 μg. Ifølge norske myndigheter er det en gruppe som skiller seg ut med tanke på dagsbehov for vitamin D, nemlig de over 75 år (20 μg).

Möller’s Tran er ikke bare rik på omega-3 og vitamin-D, men inneholder også 

, der Vitamin-A er spesielt viktig for synet og bidrar i kroppens forsvar mot infeksjoner – mens noen av Vitamin-E sine viktigste oppgaver er å beskytte cellene mot oksadivt stress.

Vitamin D er til stede i mange av de samme kildene

 hvor vi også finner Omega-3, da spesielt med tanke på fet fisk, fiskerogn og -lever. Til gjengjeld finnes det en nærmest utømmelig kilde til Vitamin-D som er gratis og tilgjengelig for alle, nemlig solen! Når naken hud eksponeres for direkte sollys, setter kroppen i gang en prosess hvor den omgjør forstadiene av kolesterol i huden til Vitamin-D. Dette gjør Vitamin-D til det eneste kjemiske stoffet klassifisert som et vitamin, som kroppen selv kan produsere.

Avhengig av hvor man bor, tid på dagen, årstid, hudtone og andre faktorer kan man få tilførsel av vitamin-D hver dag, ved å befinne seg i direkte sollys. Haken ved dette er at mesteparten av huden ikke kan være tildekket, for å oppnå ønsket effekt. Tiden det tar å produsere tilstrekkelig med Vitamin-D er individuelt og avhengig av blant annet de faktorene nevnt ovenfor. Her i Norge dominerer de mørke årstidene mesteparten av kalenderåret. I disse månedene er dagene korte og det blir vanskelig å gi kroppen nok direkte sollys til å produsere tilstrekkelig med Vitamin-D.

I tillegg til at Norge i store deler av året befinner seg i skyggen av sollyset, er det mange som av ulike grunner ikke kan eller ønsker å innta nok av de råvarene som er rike på Vitamin-D til å dekke dagsbehovet. Kosttilskudd som Möller’s Tran kan da være løsningen for å møte kroppens daglige behov for blant annet Vitamin-D.

Med en stor teskje Möller’s Tran om dagen dekker man dagsbehovet for Vitamin-D hos både liten og stor, samtidig som en får i seg omega-3-fettsyrer, A og E-vitamin som bidrar til god helse.

Tran og Vitamin D

Symptomene på D-vitaminmangel er gjerne diffuse, som tretthet og generell tiltaksløshet. Dette er tilstander mange kjenner igjen i mørketiden, men som få er klar over at kan forebygges med et daglig tilskudd av 

Som sagt er symptomene på D-vitaminmangel ofte diffuse. Den eneste måten å påvise det på er med en blodprøve hos legen. Kanskje noe å be om på neste legesjekk dersom du er i tvil? Det er derimot relativt enkelt å fylle på lagrene. Først og fremst gjelder det å spise mat som er rik på D-vitamin. Det gjelder ikke så mange matvarer, så de bør være enkle å huske: Fet fisk (sild, makrell, laks, ørret og sardiner) er de beste kildene, mens eggeplomme og rogn er en god nummer to. Det finnes også margarin og melk som er tilsatt D-vitamin, selv om de har marginal effekt sammenlignet med fisk og fiskeolje (tran).

Det andre du kan gjøre er å unne deg litt sol med god samvittighet. Kroppene våre er nemlig skapt slik at huden produserer D-vitamin når sola skinner på den. Denne formen for D-vitamin jobber ikke i tarmen slik det vi får gjennom kosten, men aktiveres i nyrene og leveren. Du bør sørge for påfyll av solskinn i fem til tjue minutter daglig for å minimere risikoen for D-vitaminmangel, og det gjelder å brette opp ermene slik at mest mulig hud eksponeres for solstrålene. Husk derimot at selvom solstrålene er livsviktige for oss, så er overdreven soling uten beskyttelse fortsatt helseskadelig, så vis måtehold og bruk høy solfaktor.

Lettere sagt enn gjort på vinterstid, tenker du kanskje? Hovedgrunnen til at mange nordmenn har symptomer på D-vitaminmangel er nettopp klimaet, med en lang og mørk vinter. I månedene fra september til april, er den norske sola for svak til å få i gang D-vitaminproduksjonen i huden. Tilstanden kan også forverres for dem som er lite ute på dagtid og har begrenset eksponering for sollys.

Utover å sole deg litt når det lar seg gjøre, så anbefaler Helsedirektoratet en D-vitamindose på 10 mikrogram hver dag. 20 mikrogram dersom du er over 75 år gammel.

Dette dekker dagsbehovet på 10 mikrogram:

D-vitaminmangel - Kan det ramme deg?

For å få maksimalt ut av treningen er det viktig også å tenke på hva du spiser. Vil du ha raskest mulig resultater trenger kroppen alle bestanddelene som skal til for å både kunne yte maks under trening, og bygge opp musklene dine etterpå.

5 smoothies som gir deg bedre utbytte av treningen

For å få energi til en hard treningsøkt passer det å spise et stort måltid 2-3 timer før trening, eller et mindre måltid en time før. Dette gjelder selv om du prøver å gå ned i vekt. Det er nemlig slik at jo mer muskelmasse du har jo mer fett forbrenner du, og da er det fornuftig å gi kroppen det den trenger for å kunne bygge opp disse musklene så raskt som mulig.

Trening for gravide – Dette bør du tenke på

Måltidet bør være rikt på karbohydrater, for de lagres som glykogen i lever og muskler, og forer muskelcellene med energi. Måltidet bør også inneholde noe protein. Om du spiser kort tid før trening kan det være smart å unngå for mye fett og fiber, for å slippe at magen slår seg vrang under økten.

Etter treningen bør du drikke deg utørst på vann, sportsdrikk eller melk, og spise noe karbo- og proteinrikt så raskt som mulig. Dette er viktig for å erstatte væske- og salttapet og etterfylle glykogenlagrene. Du trenger karbohydrater fordi det er det viktigste næringsstoffet for restitusjonen, og proteiner for å stimulere proteinsyntesen og reparere og bygge opp muskelvevet.

Trening og aktivitet for eldre – Derfor er det viktig

Det er ikke bare i forbindelse med selve treningen at du bør tenke på hva du spiser, om du vil ha gode resultater. Det er også visse næringsstoffer som er viktig å få i seg gjennom den daglige kosten, når aktivitetsnivået øker:

Bidrar til opprettholdelsen av normal muskelfunksjon. Dette vitaminet kan være vanskelig å få nok av i vinterhalvåret, særlig om du ikke spiser mye fisk. Og det er akkurat i vinterhalvåret du trenger det mest, siden vitaminet også bidrar til opprettholdelsen av både immunforsvar og beinbygning. Tran er en god kilde til 

, og Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet anbefaler alle å ta tran eller 

 daglig. I tillegg vil en skje/kapsel/slurk tran hver morgen gi deg en en shot av de viktige av omega 3-fettsyrene DHA og EPA, som både bidrar til normal opprettholdelse av hjerte-, syn- og hjernefunksjon.

 øker når du trener, er det ikke nødvendig med proteintilskudd. Et vanlig, variert kosthold pleier å være bra nok. Om du veksler mellom kjøtt, fisk, melkeprodukter, belgvekster og egg får du i deg både tilstrekkelig og bra nok protein for de fleste.

Trening med høy intensitet gir en noe større utvikling av frie radikaler, og disse må nøytraliseres av antioksidanter som du får gjennom kosten. 

De sterkeste antioksidantene er vitamin C og E