Möller's Tran

Möller's Trankapsler

Vis artikler for

De fleste vet at kroppen vår trenger mange forskjellige vitaminer og mineraler for å fungere normalt. Men hva er de, egentlig – og hva gjør de 

 i kroppen? Vet du hva som er forskjellen på vitaminer og mineraler, og hva som skjer i kroppen hvis den ikke får nok av disse næringsstoffene? I denne artikkelen ser vi nærmere på disse spørsmålene, og forsøker å komme til bunns i hva de ulike vitaminene og mineralene gjør i kroppen vår.

Vitaminer og mineraler

Products

Hva er B-vitamin, og hvor mye trenger vi?

 som er viktige for mange av kroppens funksjoner, blant annet nervesystemet (tiamin, vitamin B2, B6 og B12, niacin, biotin), dannelse av røde blodlegemer (B2-, B6-, B12-vitamin) og energiomsetning.

Ettersom B-vitaminene bidrar til ulike funksjoner i kroppen, er det viktig at man får i seg tilstrekkelig av alle. Det er derfor lurt å velge et 

kosttilskudd som inneholder flere av de viktige B-vitaminene.

B-vitaminet folat eller folsyre er viktig for gravide kvinner i første trimester og når man planlegger å bli gravid

Matvarer som inneholder forskjellige B-vitaminer

Gode kilder til vitamin B finner vi først og fremst i animalske produkter som egg, innmat og kjøtt. Man kan likevel få i seg tilstrekkelige mengder gjennom plantebasert kost dersom man er påpasselig med å spise nok kornprodukter, belgfrukter og linser.

 er spesielt viktig for vegetarianere og veganere, ettersom disse diettene gir minimalt inntak av vitamin B12.

Helsemyndighetene anbefaler et inntak på 2,0 mikrogram B12 daglig for kvinner og menn fra 10 til 75 år. Det samme gjelder gravide kvinner, mens ammende bør gå opp til et daglig inntak på 2,6 mikrogram. For barn fra 1 til 2 år er det 0,6 mikrogram som er anbefalingen, mens for barn 2–5 og 6–9 er det henholdsvis 0,8 og 1,3 mikrogram. Det er derfor lurt å velge 

kosttilskudd ut fra barnets alder og behov.

 B-vitaminer er vannløselige og akkumuleres ikke i kroppen på samme måte som de fettløselige. Man skal naturligvis uansett forholde seg til angitte doseringsanbefalinger.

 anbefaler helsedirektoratet at menn mellom 14 og 75 år bør ha et daglig inntak tilsvarende 300 mikrogram. Kvinner er anbefalt samme inntak som menn, men bør ha et litt høyere inntak på 400 mikrogram når de er i reproduktiv alder eller planlegger barn. Dette for å redusere risiko for nevralrørsdefekter hos fosteret. Positiv effekt oppnås ved tilskudd av 400 μg folat fra en måned før til tre måneder etter befruktning.

Vitamin B1, også kalt tiamin, finnes blant annet i korn, kjøtt og melk. Tiamin lagres i kroppen bare noen få uker, og man er derfor avhengig av jevnlig tilførsel av vitaminet.

, også kjent som riboflavin, finnes i mange matvarer og er derfor lett å få i seg tilstrekkelig av med et variert kosthold. Riboflavin er det vitaminet som gir den velkjente oransje fargen til B-vitaminpreparater. Vitaminet bidrar til metabolisering av fett, karbohydrater og proteiner og er derfor viktig for energiomsetningen i kroppen.

Energiomsetningen og nervesystemet er også avhengig av 

, også kalt B3. Dette vitaminet finnes i kjøtt, fisk og andre proteinrike matvarer.

B-vitamin: Det du trenger å vite!

 kan ikke lagres over lengre tid, men vil i stedet skilles ut i urinen. Vitaminer som betegnes som vannløselige er alle B-vitaminer samt C-vitamin. Vannløselige vitaminer kan degraderes ved varmebehandling og oksygeneksponering, og derfor bør man korte ned på koketiden for å bevare mest mulig av vitaminene i mat. Andre tiltak kan være å dampe grønnsakene forsiktig, eller å skjære dem i større biter. Slik kan vitaminene bevares bedre gjennom varmebehandlingen.

De vannløselige vitaminene lagres ikke i fettvev og lever slik som de fettløselige vitaminene, og lagres derfor ikke lenger i kroppen enn en måneds tid. Et unntak er B12, som lagres i leveren og derfor blir i kroppen i lengre tid enn de andre vannløselige vitaminene. Selv om overskuddet hovedsakelig skilles ut gjennom urinen, skal man likevel holde seg til anbefalt daglig inntak da man ikke vil få noe nytte utover anbefalt dosering. For høyt inntak av B12 kan også maskere mangel på andre B-vitaminer som eksempelvis folat. Ettersom vannløselige vitaminer ikke lagres i kroppen over lengre tid, er man avhengig av jevnlig tilførsel for å opprettholde nivåene. Dersom man ikke får i seg nok gjennom kostholdet, kan et kosttilskudd være gunstig, eksempelvis et 

multivitamintilskudd som inneholder både C- og B- vitaminer.

Vitamin C er viktig både fordi det bidrar til å opprettholde et godt immunforsvar, men også fordi det bedrer opptaket av jern. Det trengs også for produksjon av kollagen, et viktig protein som finnes i hele kroppen vår. Kollagen er viktig for strukturen og funksjonen til bindevev som finnes i alt fra sener og ben til blodårer og hud. Lettere mangel kan føre til slapphet og irritasjon. De viktigste kildene vi har til C-vitamin finner vi i frukt og bær, og spesielt sitrusfrukter inneholder mye av dette vannløselige vitaminet. Kiwi inneholder hele 71 mg C-vitamin per 100 gram. Dette dekker nesten hele det anbefalte inntaket for personer over 14 år som er 75 mg daglig. De fleste vil altså få i seg nok 

 gjennom et normalt allsidig kosthold. Helsedirektoratet anbefaler 5 porsjoner på 100 gram per dag med frukt og grønnsaker hvorav halvparten skal bestå av grønnsaker. Dette skal være tilstrekkelig for å få i seg nok C-vitaminer. Dersom man har vanskelig for å få i seg nok frukt og grønnsaker kan man 

supplere med C-vitaminer som kosttilskudd

B-vitamin er et begrep som omfatter 8 ulike vannløselige vitaminer

Alle B-vitaminer har viktige funksjoner i kroppen. 

 (B9) finner vi blant annet i matvarer som lever, kikerter, spinat, rosenkål, og egg. B6 (

) finnes i hvitt kjøtt, blekksprut, enkelte nøtter og makrell. Folat, også kalt folsyre, er viktig for celledeling og dannelse av DNA. Folat er også sammen med B12 viktig for dannelse av røde blodlegemer. Gode kilder til B12 er animalske produkter som lever, blåskjell, og makrell. Niacin (B3) finner vi i belgfrukter, kjøtt og lever. Vitamin B1 og B2 finnes i de fleste matvarer i små mengder, med større mengder av B2 i gjær og lever.

Det kan være spesielt vanskelig for vegetarianere og veganere å få i seg nok B-vitaminer gjennom kosten, og det kan være lurt å ha et bevisst forhold til dette. De som ikke spiser animalske produkter, bør for eksempel foreta målinger hos fastlege for å forsikre seg om at vitaminnivåene er innenfor anbefalte verdier. Kvinner i reproduktiv alder bør være ekstra påpasselige med dette.

Hva er egentlig vannløselige vitaminer?

 som lagres lenge i kroppen. De binder seg til fettceller og tas opp i blodet fra tarmen. Deretter lagres de i fettvev og lever – klare til å brukes dersom det skulle oppstå perioder med lavere inntak av de samme vitaminene.

Ettersom overskuddet ikke skilles ut i urinen, kan det være risiko for å overdosere ved inntak av større mengder over lang tid. Man bør derfor holde seg til anbefalt dosering hvis man velger å supplere med kosttilskudd. Hovedforskjellen fra de vannløselige vitaminene er nettopp at de lagres i lever og fettvev, slik at kroppen kan nyttiggjøre seg dem i lang tid fremover. Fettløselige vitaminer blir bedre bevart under varmebehandling i forhold til hva som er typisk for vannløselige vitaminer.

Mange kosttilskudd er tilsatt flere ulike vitaminer, og man bør derfor lese på pakningen for å unngå at man overskrider anbefalt daglig mengde.

 er fettløselige vitaminer. D-vitaminet dannes i huden ved eksponering av sol og ellers gjennom inntak av blant annet fet fisk. Dette er viktig for opptak av kalsium og bidrar til å opprettholde et sunt skjelett. Helsedirektoratet anbefaler daglig inntak på 10 mikrogram for barn og voksne under 75 år. På den nordlige halvkule kan det være lurt å 

supplere med tilskudd i de mørkeste månedene

Vitamin E er viktig for beskyttelse mot skader i cellene, og vitamin K bidrar til at blodet skal kunne koagulere. 

 i mange multivitamintilskudd og er viktig for blant annet hud, syn og immunforsvar. Vitamin A brukes også mye i hudprodukter.

Matvarer som inneholder fettløselige vitaminer

 forekommer sjelden her i Norge, fordi man som oftest får i seg tilstrekkelige mengder gjennom et vanlig kosthold. Unntak kan være ammende som trenger høyere nivåer av vitamin A, og personer som bruker blodfortynnende medisiner som krever jevnlig inntak av vitamin K.

 finner man i animalske produkter som lever, egg og ost, og i mørkegrønne bladgrønnsaker samt i røde og oransje frukter og grønnsaker. Gruppen med fettløselige stoffer kalt tokoferoler og tokotrienoler går under samlebetegnelsen 

. Disse finner vi i fullkornsprodukter, vegetabilsk olje, nøtter, frø, frukt og grønnsaker. Grønnkål inneholder eksempelvis rundt 5,4 gram vitamin E per 100 gram.

Vitamin K1 finnes hovedsakelig i grønne bladgrønnsaker, mens K2 finner vi i innmat som lever, kjøtt, eggeplomme, melkeprodukter samt fermentert og modnet mat. Ved fødselen får nyfødte her i landet rutinemessig Vitamin K i sprøyteform for å hjelpe til med blodkoagulering.

Trenger man tilskudd av fettløselige vitaminer?

I det daglige er det først og fremst D-vitamin vi kan ha behov for å ta tilskudd av, spesielt om man eksponeres lite for sol. Man kan også få i seg D-vitamin gjennom kostholdet, men ofte i ganske små mengder. Det finnes to former for D-vitamin: D2 og D3. D2 finner vi hovedsakelig i planter og sopp, mens D3 først og fremst finnes i animalske produkter som fet fisk, og produseres av kroppen selv når vi oppholder oss i solen.

Hvor mye D-vitamin vi trenger avhenger av mange faktorer, og spesielt eldre over 75 og barn under 4 år anbefales å ta D-vitamintilskudd året rundt. De generelle anbefalingene er 10 mikrogram for barn og voksne per dag, og rundt 20 mikrogram per dag for eldre over 75 år – enten via 

kosthold, kosttilskudd eller en kombinasjon

. 100 gram laksefilet inneholder hele 10 mikrogram D-vitaminer, og fet fisk er derfor et godt valg for å få i seg nok av dette vitaminet. Möller’s tran er også en god kilde til vitamin D, E og A, i tillegg til omega-3-fettsyrene EPA og DHA.

Dette kjennetegner fettløselige vitaminer

Jern er et essensielt næringsstoff som har mange viktige funksjoner i kroppen, og som må tilsettes gjennom maten. Jernet bidrar til å transportere oksygen rundt i kroppen, for å opprettholde normal kognitiv funksjon og for at immunforsvaret skal kunne fungere normalt. Den kognitive funksjonen hos barn, som inkluderer læring og hukommelse, er svært viktig for barn under utvikling, og derfor er det svært viktig at man sørger for at barnet får i seg nok jern. Barn er født med et visst jernlager i kroppen, men når barnet er rundt seks måneder, reduseres dette lageret. Jerninnholdet i morsmelken er heller ikke tilstrekkelig for å dekke barnets jernbehov, og dermed må dette tilføres gjennom kosten.

For barn mellom ett og fem år anbefales det at barnet får i seg 8 mg jern hver dag. Et godt og variert kosthold vil normalt dekke barnets behov for jern, men hvis man ikke er bevisst på jerninnholdet i maten, kan det ofte bli for lite. Hvis barnet i tillegg er småspist eller kresen på hva de vil spise, blir det ekstra viktig å passe på at kostholdet inneholder nok jern. Det viktigste er at man har et godt og variert kosthold, og sørger for at barnet spiser nok.

Når det er snakk om å dekke jernbehovet til barn fra seks måneder og oppover, finnes det mange måter å gjøre dette på. Grovbrød og andre kornprodukter inneholder mye jern, der du for eksempel kan gi barnet brødskiver med diverse jernholdig pålegg. Her kan du inkludere både leverpostei, jern-beriket prim, egg og kjøtt- eller fiskepålegg. Til dessert og snacks kan du servere banan eller tørket frukt. For eksempel inneholder rosiner mye jern.

Det finnes to forskjellige jernformer i maten, nemlig hemjern og ikke-hemhjern. Hemjern er den jerntypen som finnes i animalske matvarer som kjøtt, lever, innmat og egg, mens ikke-hemjern er jern man finner i kornprodukter, frukt og grønnsaker. Ikke-hemjern tas ikke like lett opp i kroppen, men ved å kombinere de ulike matvarene, kan du likevel sikre et godt jernopptak av også ikke-animalske matvarer. En brødskive med leverpostei eller skinke er derfor en kjempefin kombinasjon, ettersom det finnes jern i alle disse matvarene, og der leverposteien og skinken øker opptaket av jernet i brødskiven. Hvis du i tillegg kombinerer dette med et glass appelsinjuice, sørger C-vitaminet i juicen for et enda bedre jernopptak. Middagen kan kombineres på lignende vis, der du for eksempel kan servere kjøttkaker med litt potet og brokkoli, og avslutte med litt frukt til dessert.

Jern til barn og baby

 som først og fremst bidrar til normal koagulering av blodet, men det er også viktig for at vi skal kunne opprettholde en normal beinbygning. K-vitamin er egentlig en fellesbetegnelse for vitaminene K1 og K2, som utgjør to ulike former. Disse formene kommer også fra to forskjellige kilder, men der begge formene omdannes til menakinon-4 i kroppen. Vitamin K er et fettløselig vitamin, noe som betyr at det absorberes sammen med fettet, og at overskuddet lagres i kroppen. Derfor bør man ikke få i seg for mye, da det kan hope seg opp i systemet. Du trenger altså ikke en daglig tilførsel, ettersom dagsbehovet dekkes på sikt. Men i motsetning til andre fettløselige vitaminer, tapper man disse lagrene ganske raskt. Du bør derfor likevel sørge for at du har en regelmessig tilførsel av vitamin K.

Vitamin K aktiverer forskjellige proteiner som befinner seg på forskjellige steder i kroppen. Denne aktiveringen gjør at proteinene binder seg til kalsium i kroppen. Mange av kroppens proteiner trenger K-vitamin, som blant annet befinner seg i nyrene, benvevet og i blodet. K1 har sin viktigste rolle i leveren, hvor det tas opp i blodet og aktiverer proteiner som bidrar til normal blodlevring. 

 er viktig for å transportere kalsium til skjelettet, og bidrar dermed til å opprettholde en normal beinstruktur. Beinvevet inneholder tre proteiner som alle aktiveres av vitamin K, nemlig osteokalsin, Matrix-Gla-protein og protein S. Disse proteinene er derfor svært viktige for skjelettet, ettersom de påvirker mineraliseringen av beinvevet der mineraler som kalsium og magnesium tas opp.

Det er ikke satt noen offisielle anbefalinger for inntak av vitamin K i Norge. Årsaken til dette er at man rett og slett er usikker på hvor mye man faktisk trenger. Det er likevel blitt foreslått et daglig inntak på rundt ett mikrogram per kilo kroppsvekt, en anbefaling som gjelder både for barn og voksne. En person som veier 70 kilo anbefales dermed et inntak på 70 µg vitamin K per dag. Flere undersøkelser har imidlertid vist at man muligens trenger enda mer for å opprettholde en normal beinbygning, og mye tyder på at vi generelt får i oss for lite av dette vitaminet.

Det finnes mye vitamin K i det norske kostholdet, særlig vitaminformen K1. Denne formen finnes nemlig i mange forskjellige grønnsaker, planter og alger. Bladgrønnsaker er særlig rike på vitamin K1, samt. rosenkål, brokkoli, spinat, salat og kål. Vitamin K2 er imidlertid mindre tilgjengelig, men finnes i matvarer som fermentert ost, nyre, egg, lever og diverse gjæret mat. Den japanske retten 

, som er laget av gjærede soyabønner, er også en god kilde til vitamin K2. Vi produserer riktignok små mengder av vitamin K2 i tarmen, men dette er ikke nok til å dekke kroppen behov, og vi bør derfor tilføre vitamin K2 gjennom kostholdet vårt.

K-vitamin: Det koagulerende vitaminet

Magnesium (Mg), eller “mestermineralet", er et mineral som er viktig for kroppen vår. Vi har mye magnesium både i skjelettet vårt og i musklene. Magnesium bidrar til opprettholdelsen av blant annet normalt skjelett og tenner. Magnesium bidrar i tillegg til normal nerve- og muskelfunksjon, samt for normal energiomsetning. Magnesium bidrar til elektrolyttbalansen i kroppen, som igjen påvirker musklene og væskebalansen.

Magnesium har mange viktige funksjoner i kroppen. Blant annet er mineralet en viktig faktor for flere ulike enzymer, blant annet bidrar det til normal syntese av proteiner, og normal cellemetabolisme. Magnesium er også nødvendig for at nervesignaler overføres, og er spesielt viktig for muskelfunksjonen i hjertet.

Som alle andre mineraler kroppen trenger, produserer ikke kroppen magnesium selv. Derfor er vi avhengige av å skaffe oss magnesium gjennom maten vi spiser. For å sørge for et tilstrekkelig inntak av magnesium, anbefales det at kvinner, gravide og ammende har et daglig inntak av magnesium på 280 mg. Menn har et noe høyere magnesiumbehov og anbefales et daglig inntak på 350 mg.

Blant magnesiumrike matvarer finnes en rekke nøtter og frø, som paranøtter, mandler, cashewnøtter, linfrø, solsikkefrø og hvetekli. Andre råvarer som er rik på mineralet er kakaopulver, villris, banan og quinoa. En håndfull mandler inneholder eksempelvis 50 mg magnesium.

Når du er svært aktiv og trener mye, er det noen næringsstoffer du bør være særlig påpasselig med å få dekket kroppens behov for. Magnesium skilles ut når du svetter, noe man ofte gjør en del av under gode treningsøkter. Andre viktige næringsstoffer for aktive personer er vitamin B, 

Det kan være nyttig å merke seg at det kan være krevende å spise opp mot 100 gram av både frø og nøtter. En miks av disse sammen med grønne grønnsaker kan derfor være den aller beste måten å få i seg magnesium gjennom kosten.

Symptomer på magnesiummangel er blant annet muskelsammentrekninger, muskelsvakhet og kvalme. Magnesiummangel oppstår sjelden hvis man spiser variert og sunt, men noen grupper kan være mer utsatt for magnesiummangel:

De aller fleste får i seg nok magnesium ved vanlig variert kosthold. Hvis man bruker et kosttilskudd med innhold av magnesium ved siden av, er det ikke noe som tyder på at det er skadelig, men man bør aldri overstige anbefalt daglig inntak uansett.

Morsmelk inneholder de nødvendige mineraler barnet trenger, så for barn under 12 måneder, samt små barn over 12 mnd, er ikke tilskudd anbefalt så sant ikke lege eller helsesøster sier annet.

Hvis man er frisk og har et variert, sunt norsk kosthold vil man stort sett få i seg nok magnesium. Mangel kan oppstå hvis man får i seg for lite magnesium, eller hvis man mister mer magnesium enn vanlig. Tilstander hvor dette kan oppstå er underernæring, langvarig løs avføring, høy alder, bruk av vanndrivende medisiner og alkoholisme.

Magnesium – Tilskudd og mangel

Melatonin er et hormon som øker mot kvelden og natten, og kroppens melatoninproduksjon fremkaller økt søvnbehov. Det er imidlertid store individuelle forskjeller i kroppens melatoninproduksjon og døgnrytme. Melatonin er et hormon som dannes i hjernen (corpus pineale) og i netthinnen i øyet. Produksjonen starter få uker etter fødselen, og den er på sitt høyeste fra 3–5 års alder og frem til voksen alder. Senere avtar produksjonen gradvis i alderdommen og det kan være derfor flere eldre melder om at de trenger mindre søvn. Kroppens produksjon av melatonin hemmes kraftig av lys, slik at produksjonen varierer gjennom døgnet.

Melatonin kan og blir framstilt syntetisk som et legemiddel. Ved tablettinntak tas melatonin raskt opp i kroppen og når sin høyeste konsentrasjon i blodet etter 30 minutter til to timer, men dette kan variere mye fra person til person. Mat påvirker ikke opptaket, og man kan fint ta melatonin i forbindelse med et måltid. Melatonin brytes ned i leveren og skilles ut med urinen. Melatonin kan du kjøpe reseptfritt på apoteket.

Melatonin har vært forsøkt ved søvnproblemer, spesielt døgnrytmeforstyrrelser, og ved jet-lag og skiftarbeid, men også ved en lang rekke andre tilstander. Best undersøkt er melatoninets virkninger på jet-lag, hvor det er gode beviser for at det kan være til hjelp. Hvis du skal fly gjennom forskjellige tidssoner kan det forstyrre døgnrytmen og forårsake ubehag. Hvis vi for eksempel flyr 6 tidssoner bort, kan det ta 4–6 dager før døgnrytmen er helt tilpasset den nye lokale tiden. Normalt opplever vi mer ubehag ved å fly østover (i retning av der solen går opp) enn å fly vestover. Noen mennesker tilpasser seg bedre nye tidssoner enn andre.

Det er ikke rapportert om alvorlige bivirkninger av melatonin, og preparatet regnes som helt ufarlig ved korttidsbehandling. Bivirkninger er ganske sjeldne. De vanligste er døsighet, tretthet, svimmelhet, forvirring, kvalme, hodepine, lav kroppstemperatur, hemming av eggløsning, magesmerter, endret søvnmønster, humørendringer, kløe og irritabilitet.

Det er ikke undersøkt om melatonin kan ha skadelige virkninger på fosteret ved bruk under graviditet, og det anbefales derfor ikke. Langtidseffekter er heller ikke godt undersøkt.

Melatonin går over i morsmelken og anbefales derfor heller ikke til ammende.

Det finnes ikke sovemidler som er godkjent til bruk hos friske barn ned til 2 år i Norge. Melatonin er godkjent for bruk i Norge til barn ned til 2 år dersom de har barneautisme. Oppstart med melatonin skjer oftest hos en barne- og ungdomspsykiater eller en søvnspesialist. Så svaret er nei.

Melatonin er et hormon som kroppen vår danner selv, og som er med på å regulere søvnen og døgnrytmen vår. Ved mistanke om at du ikke produserer nok melatonin, kan det være aktuelt å prøve det framfor andre vanedannende sovemidler i første omgang.

Mennesker har en indre, biologisk klokke som styrer flere prosesser i kroppen i en døgnsyklus. Dette kalles gjerne for døgnrytme eller circadisk rytme. Denne syklusen varer i ca. 24–25 timer, men varigheten påvirkes også av ytre faktorer som lys, via melatonin. Døgnrytmen inkluderer de fysiske, psykologiske og adferdsmessige endringene som følger en syklus på ca. 24 timer. Men selv om man er i fullstendig mørke i noen dager, vil kroppen opprettholde denne døgnrytmen, derfor vet man at det også er indre faktorer som styrer den. Døgnrytmen er med på å kontrollere prosesser som søvn og våkenhet, kroppstemperatur, fordøyelse og kortisolnivåer. Vår biologiske klokke opprettholder en individuell døgnrytme som ikke nødvendigvis er eksakt 24 timer, men som kan være litt kortere eller litt lenger. Den justeres etter den daglige rytmen på 24 timer under påvirkning av dagslys som kommer inn gjennom øynene.

Bruk av kunstig lys utover kveldene, som laptop, mobil og TV-skjermer, kan redusere sekresjonen av melatonin og derfor negativt påvirke døgnrytmen. Dette kan gjøre det vanskeligere å falle i søvn. Noen medisiner kan også påvirke vår egen sekresjon av melatonin.

Inntak av melatonin får deg til å sovne raskere, effekten skjer indirekte ved å påvirke kroppens kjernetemperatur og ulike nevrotransmittere i hjernen. Eldre mennesker med denne type søvnproblem kan også ha nytte av å ta et melatonintilskudd.

Hvis du står opp om natten og slår på lyset, stoppes melatoninproduksjonen i kroppen umiddelbart, og den når maksimalverdi først etter noen timers mørke. Ikke alle bølgelengder i lysspekteret hemmer produksjonen av melatonin. Kun lyset i det blå området av det synlige lyset hemmer melatoninproduksjonen, men denne formen for lys sendes ut av mange kunstige lyskilder. Det er derfor lurt å unngå blått lys før leggetid. Hvis du ønsker å lese mer, kan du finne 

Påvirkes melatoninproduksjonen av årstidene?

Melatoninsekresjonen er generelt høyest om høsten og vinteren, med lange og mørke netter. På sommeren og våren er sekresjonen lavere, fordi skarpt lys gir en kraftig reduksjon i melatonin. Den økte sekresjonen om vinteren kan gjøre at vi føler oss trøtte og slappe. Av denne grunn har det blitt foreslått at melatonin, sammen med serotonin, spiller en rolle i sesongbaserte tilstander, som for eksempel vinterdepresjon. Serotonin er en nevrotransmitter som er knyttet til depresjon, og som også påvirkes av dagslys og mørke. Nåværende anbefalt behandling for vinterdepresjon er derfor blant annet å oppsøke dagslys eller få lysbehandling.

Før man forsøker legemidler eller kosttilskudd mot søvnproblemer bør man forsøke søvnhygieniske råd. Dette kan hjelpe til med å regulere egen døgnrytme, og derfor gi et bedre søvnmønster. Du bør sørge for å få tilstrekkelige mengder dagslys hver dag, gjerne minst 30 minutter, og å unngå kunstig lys fra skjermer på kveldene. Å legge seg i et mørkt og kjølig rom kan også hjelpe.

Visste du at noen matvarer inneholder melatonin? Her er noen eksempler:

Vær oppmerksom på at å drikke kaffe sent på kvelden kan senke melatoninnivået i kroppen når du skal sove.

Kilder: nhi.no, folkehelseinstituttet.no, lommelegen.no

Melatonin – Det du trenger å vite

Ginseng er en plante som har lange tradisjoner i kinesisk folkemedisin. Ginseng finnes i flere varianter, men asiatisk ginseng (panax ginseng) og amerikansk ginseng (panax quinquefolius) er de mest populære. Asiatisk ginseng er tradisjonelt blitt brukt for en styrkende effekt, mens den amerikanske ginsengen tradisjonelt er blitt brukt for en avslappende effekt. Asiatisk og amerikansk ginseng har ulike konsentrasjoner av aktive virkestoffer, og kan derfor ha ulik effekt på kroppen.

Ginseng blir brukt for blant annet å øke fysisk ytelse, gi bedre kognitive funksjoner og for å bedre psykisk velbefinnende. Ginseng antydes å ha positiv effekt på kognisjon, atferd og livskvalitet. Det etterlyses bedre studier for å kunne bekrefte denne effekten. Ginseng har blitt brukt i århundrer i tradisjonell kinesisk medisin, blant annet for å øke fysisk yteevne og vitalitet.

For å dra nytte av ginsengens fordeler, finnes det mange alternativer. Du kan kose deg med en kopp ginseng te eller juice, eller ta den i form av kapsler, tabletter, pulver, ekstrakt eller som tinktur. Uansett hvordan du velger å innta ginseng, er det viktig å sette seg inn anbefalingene for bruk.

Får man energi av ginseng? Er den et alternativ til koffein?

Du bør helst unngå å innta ginseng sammen med kaffe eller andre mat- og drikkevarer som inneholder koffein. Dette fordi sensitive personer kan oppleve overstimulering ved ginseng sammen med koffein. Søvnløshet er en av de vanligste bivirkningene som er rapportert ved bruk av ginseng, så hvis du sliter med god søvn, så er det kanskje ikke preparatet for deg. Så ja, man kan kanskje erstatte kaffe med ginseng. Du bør også unngå å bruke urten i lange perioder, maksimalt 2–3 måneder av gangen anbefales. 

Ginseng er en plante i bergflettefamilien, som er utbredt i Øst-Asia og Nord-Amerika. Og det er ekstrakten fra roten til planten som har blitt brukt i folkemedisinen i lange tider. Fordi roten bruker flere år på å utvikle seg, høstes den på forskjellige stadier. Fersk ginseng blir høstet før planten er blitt 4 år, hvit ginseng blir høstet når planten er mellom 4-6 år, rød ginseng blir høstet etter 6 år eller mer.

Den ville ginsengen vokser i fjellene i Kina og blir håndplukket av samlere kalt "simmani". Fordi ginsengen er så ettertraktet, både i Kina og på verdensbasis, er den ville ginsengen en truet art. Dens tidkrevende reproduksjon kan ta flere år, noe som gjør den sårbar. Det er derfor viktig å vite at den ginsengen man spiser eller drikker stammer fra kultivert ginseng, slik at forbruket ikke går ut over den viltvoksende planten. Den ville amerikanske ginsengen har tradisjonelt blitt brukt av amerikanske urinnvånere. Den blir i dag høstet i 19 stater, men har eksportforbud. Av vill ginseng kan man produsere både hvit og rød ginseng. Den kultiverte ginsengen er relativt mye rimeligere enn den sjeldnere, ville ginsengen.

Også kalt grønn ginseng. Dette er det utørkede rå produktet. Bruken er begrenset fordi den er vanskelig å få tak i.

Den hvite ginsengen er skrelt og tørket. Hvit ginseng er fersk ginseng som har blitt tørket uten oppvarming. Hensikten er å redusere vanninnholdet til 12 % eller mindre. Den hvite ginsengen blir lufttørket i solen, og kan derfor ha et redusert innhold av virkestoffer. Soltørkingen bleker roten til en gulaktig hvit farge.

Den røde ginsengen er dampet og tørket ginseng, som har en rødlig farge. Rød ginseng blir mer robust mot nedbryting enn hvit ginseng. Den røde ginsengen blir skrelt, dampet på 100 grader, og så tørket eller soltørket. Den blir ofte marinert i en urteblanding som resulterer i at den blir veldig sprø. Kommersiell ginseng blir solgt i over 35 land, med Kina som den største konsumenten. De fire landene Sør-Korea, Kina, Canada og USA står for den totale produksjonen av ginseng på verdensbasis.

De vanligste bruksområdene for ginseng i Vesten er:

Det er roten som blir brukt i blant annet ginseng-te, kapsler, tabletter, pulver, ekstrakt, og som tinktur og juice. Mange forhold gjør at de fleste plantebaserte produkter ikke er etterprøvd etter høyeste vitenskapelige standard. Hvis du ønsker å lære mer om bruk og effekt av naturmidler/kosttilskudd/planter i folkemedisinen, kan du fordype deg i denne artikkelen: 

En av de første tekstkildene hvor ginseng er nevnt stammer helt tilbake til 196 e.kr. og ble skrevet i Shen Nong Pharmacopoeia_,_ hvor ginseng blir omtalt som en medisinsk plante. Senere i 1596, beskrev 

, i sitt Compendium of Materia Medica, ginseng som en "overlegen eliksir". Men, urten ble ikke brukt som en medisin som kurerte "alt" men, mer spesifikt som en kur til pasienter med kroniske sykdommer og til pasienter som skulle komme seg etter sykdom.

Kan man bruke ginseng når man er gravid?

Det anbefales ikke at gravide, ammende eller barn bruker ginseng. Det er gjort lite forskning på området, og gravide bør generelt være forsiktige med urtemedisiner.

Generelt anbefales ginseng til voksne over 18 år

Skal du gjennom en operasjon, bør du ikke bruke tilskudd av ginseng 1–2 uker før operasjonen, da urten kan påvirke blødninger under operasjonen. Hvis du går på legemiddelet warfarin (Marevan) eller andre blodfortynnende medikamenter, må du konsultere med legen din før bruk. Det samme gjelder hvis du har andre medisinske tilstander.

De fleste tåler bruk av ginseng i inntil seks måneder godt. De vanligste rapporterte bivirkningene ved bruk av ginseng er søvnløshet.

Ginseng er en plante i bergflettefamilien, som er utbredt i Øst-Asia og Nord-Amerika. Ekstrakter fra roten til planten er blitt brukt i folkemedisinen i lange tider.

Roten bruker flere år på å utvikle seg, og den kan høstes på forskjellige stadier:

Ginseng inneholder to typer virkestoffer: ginsenosider og gintonin. Adaptogen urt

Asiatisk ginseng regnes som en adaptogen urt. Adaptogener kan ha en normaliserende eller balanserende virkning på kroppen, samt hjelpe kroppen til å takle stress bedre.

Kilder: helsenorge.no, matportalen.no, nhi.no (Norsk Helseinformatikk), rolv.no, healthline.com, NRK.no

Ginseng – Roten til energi

 i kroppen, som fører til anemi, også kalt lav blodprosent. Disse begrepene brukes om samme tilstand. Hvis jernlagrene i kroppen har gått tomme, mangler kroppen en av byggesteinene i hemoglobin, et stoff som røde blodceller består av. Kroppen får problemer med å transportere oksygen og har færre røde blodlegemer i kroppen. Jernmangel er den vanligste årsaken til anemi.

Anemi kan oppstå ved blodtap, som menstruasjon, eller fordi du ikke får i deg nok jern gjennom maten du spiser i hverdagen. Det kan også oppstå av andre grunner, for eksempel mangel på vitamin B-12, folsyremangel, økt nedbrytning av blodet og sykdom i benmargen.

Når man er gravid er det viktig å sjekke jernlagrene, og dette gjøres under 

. Hvorfor gravide oftere utvikler jernmangel er man ikke helt sikre på, men det kan ha sammenheng med økt blodmengde i kroppen under graviditeten. For å sikre tilstrekkelig jernlagre under graviditet og amming, er det viktig at du spiser sunt og kompenserer kostholdet ditt hvis du for eksempel er vegetarianer. Det anbefales ikke å ekskludere viktige matvarer fra kostholdet under graviditeten. Hvis du vil lese mer om 

Spedbarn blir født med et jernlager de har fått av mor, det kan kanskje forklare noe av den hyppige forekomsten av jernmangel hos gravide. 

Du kan lese mer om typiske plager ved graviditet her.

 Jernlageret hos spedbarn varer i ca. et halvt år, og etter dette er barnet avhengig av å få tilført jern fra matvarer som inneholder jern, fordi morsmelk ikke inneholder jern. Leverpostei er en klassiker, og det finnes flere produkter til småbarn som er beriket med jern, som for eksempel morsmelkerstatning, barnegrøter o.s.v. Og ikke glem at barnet i tillegg trenger omega-3 fettsyrene DHA og EPA som bidrar til normal utvikling av hjernen.

Typiske symptomer er tretthet, svimmelhet, slapphet, nedsatt kondisjon, økt søvnbehov, blekhet i huden, hjertebank og tung pust ved anstrengelser, men også kløe i huden. 

Hvis du føler deg slapp, kan du få 10 tips som kan hjelpe deg her.

De vanligste symptomene på anemi er tretthet og slapphet, negleforandringer eller sprekker i munnvikene, tung pust og rask puls. Hvis kroppen mister eller forbruker mer jern enn den klarer å ta opp, vil dette tære på jernlageret vi har i kroppen. Jernmangel oppstår når kroppens jernlager er i ferd med å gå i minus eller er tomme. Over tid vil dette føre til jernmangelanemi, hvor man ender opp med færre friske røde blodceller og mindre hemoglobin i kroppen.

For å øke hemoglobinnivået i kroppen, bør man gjennomgå jernbehandling i samarbeid med lege. De fleste vil få en økning etter bare noen uker, men det kan ta opptil 4 måneder før jernlagrene er tilstrekkelig fylt opp.

Du kan sjekke jernnivåene dine ved en enkel blodprøve hos legen.

Hva kan du gjøre selv for å unngå jernmangel?

Den vanligste behandlingen mot jernmangelanemi er å ta jerntabletter. Ved behandling av anemi ønsker man å normalisere hemoglobinnivået i blodet og øke jernlageret. Det er også viktig å finne ut årsaken til anemien slik at den kan behandles hvis mulig. Det anbefales at jernlageret blir målt av lege før behandling med jernpreparater, og at doseringen avtales med legen.

Jern (Fe) er et mineral som er viktig for transport av oksygen fra lungene til resten av kroppen. Jerntilskudd er ofte aktuelt til personer som ønsker å forebygge eller behandle jernmangel. Jern er et grunnstoff som finnes i små mengder i kroppen vår, og som har en livsviktig funksjon når det gjelder å opprettholde normal blodprosent, det vil si normalt hemoglobin. Jernmangel er den vanligst forekommende mineralmangel i Norge, men sunt og variert kosthold vil i de fleste tilfeller sørge for at man får i seg nok jern. Jerntilskudd er som oftest aktuelt til personer som ønsker å forebygge eller behandle jernmangel.

Kilder: Nhi.no, helsenorge.no, lhl.no, lommelegen.no

Jernmangel - Hva er det?

 som er viktig for transport av oksygen fra lungene til resten av kroppen. Nordmenn får i seg mye jern fra grove kornprodukter og kjøtt. Jerntilskudd er ofte aktuelt for personer ved jernmangel, som for eksempel gravide. Et sunt og variert kosthold vil i de fleste tilfeller sørge for at man får i seg nok jern.

Jern er et viktig mineral for kroppen. Jern inngår i hemoglobin, et protein som har til oppgave å transportere oksygen fra lungene og ut til ulike organer og vev i kroppen. For lite jern kan føre til at man utvikler anemi også kalt blodmangel. Kroppen kan ikke danne jern selv, dette gjelder for alle mineraler, vi er derfor avhengige av å få nok jern tilført fra maten vi spiser. Viktige kilder til jern er kjøtt, egg, grove kornprodukter, bønner, linser, nøtter og tørket frukt.

 eller lav blodprosent, er en av de vanligste mangelsykdommene vi har. Ved jernmangel produserer kroppen for lite hemoglobin, en bestanddel av røde blodlegmer. Resultatet er at det blir produsert for få røde blodlegemer og kroppen blir anemisk / lider av blodmangel. Symptomer på anemi kan være at du føler deg slapp, er bleik, svimmel eller har nedsatt matlyst, og en rekke andre signaler. Hvis du har mistanke om at du er anemisk, kan du få sjekket blodprosenten din ved en enkel blodprøve hos legen.

Daglig inntak av jern for friske personer med normal fysisk aktivitet bør ligge mellom 8–15 mg avhengig av alder og kjønn. Dersom man er ekstra utsatt for å utvikle jernmangel kan det ofte være aktuelt å få i seg mer. Her er det viktig at man rådfører seg med lege, slik at man vet hvor mye man skal ta.

Hva kan du selv gjøre for å få i deg nok jern?

Jerntilskudd kan brukes både for å forebygge og behandle jernmangel, avhengig av hvor mye jern de inneholder. Jerntilskudd kommer i flere former, både som tabletter og dråper, noen kan i tillegg være tilsatt vitamin c, for å gjøre opptaket enklere for kroppen. Det finnes også jernberiket mat, som for eksempel jernberiket prim.

Kosttilskudd som gir mellom 5 og 27 mg jern daglig. Lavdose jerntilskudd brukes hovedsakelig for å forebygge jernmangel. Noen produkter inneholder kun jern, mens andre inneholder andre vitaminer og mineraler i tillegg. De fleste multitilskudd inneholder jern.

De fleste preparatene frisetter jernet over tid, noe som kan bidra til å redusere mage- og tarmbivirkninger.

Dersom du har symptomer på jernmangel og/eller mistenker at du har jernmangel. Typiske tegn er svimmelhet, slapphet, blekhet, nedsatt fysisk yteevne, nedsatt matlyst, hjertebank, kortpustethet og hodepine.

Hvis du er gravid, er det lurt å få sjekket blodprosenten ved svangerskapskontrollene. Jernmangel er ganske vanlig hos gravide, særlig i andre og tredje trimester. Det er usikkert hvorfor, men det kan ha sammenheng med at barnet trenger jern, pluss at blodvolumet i kroppen øker under svangerskapet. Ofte er det dette som er årsaken til at gravide "gløder". Jern er viktig for at fosteret skal utvikle seg normalt, og både mor og barn trenger nok jern under graviditeten. Hvis du ønsker å ta jerntilskudd under graviditeten bør du gjøre det i samråd med lege/jordmor, da for mye jern kan være skadelig for barnet. Hvis du vil lese mer om 

riktig og jernholdig mat for gravide kan du lese denne artikkelen

Spedbarn blir født med et jernlager som varer i cirka 6 måneder, dette er nok fordi morsmelk ikke inneholder jern. Etter fylte 6 måneder trenger barnet å få tilført jern igjennom kosten. Typisk barnemat som er beriket med jern er industrielt framstilt morsmelkerstatning og barnegrøt, i tillegg finnes det jernberiket prim til barn. Leverpostei har et naturlig høyt innhold av jern og vil kunne bidra godt til barnets jernbehov. Hvis barnet ikke vil spise jernholdige matvarer, og for eksempel er veldig kresent, kan det være lurt å rådføre seg med lege/helsesøster. Men hvis barnet spiser normalt er det ingen grunn til å gi barnet jerntilskudd.

Gode kilder til jern når du er veganer, er korn og fullkornsprodukter, som hirse og havre, bønner, linser, erter, soyaprodukter, nøtter, tørket frukt, frø og enkelte grønnsaker som brokkoli, grønne erter, grønnkål, rosenkål, sukkererter og bladbete. Jern fra vegetabilske matvarer tas mest effektivt opp i tarmen når det finnes C-vitamin til stede i samme måltid. Derfor er det nyttig å spise matvarer som er gode C-vitaminkilder i tillegg, som appelsin, kiwi, bær, nyper, paprika, blomkål, brokkoli eller kålrot. Hvis du bløtlegger korn og mel i en time, blir det lettere for kroppen å ta opp jernet fra disse matvarene. Årsaken er at fytinsyren i kornet brytes ned, noe som ellers gjør jernopptaket vanskeligere. Bønner og erter bør bløtlegges over natten, mens linsene trenger kortere tid. Vær oppmerksom på at svart te og kaffe kan hemme jernopptaket, og bør inntas mellom måltidene.

Kilde: nhi.no, helsedirektoratet.no, lommelegen.no

Jern - Alt du trenger å vite

 vi finner naturlig i mange matvarer, men også som tilsetningsstoff for å bedre holdbarheten til matvarene våre. I denne artikkelen skal vi i hovedsak ta for oss hva c-vitamin kan gjøre for oss mennesker, og hvilken nytte den har.

De fleste dyr kan produsere C-vitamin selv, men mennesker, sammen med blant annet flaggermus, de fleste primater og noen gnagere, har ikke denne funksjonen. Vi må derfor få C-vitamin tilført kroppen via kostholdet.

Visste du at du har noe til felles med marsvinet?

I motsetning til de fleste levende organismer kan ikke mennesket danne vitaminet i kroppen, og er derfor avhengig av å få det tilført gjennom kosten. Mange arter kan produsere vitamin C i sine egne celler og C-vitamin lages da med glukose som utgangspunkt. Mennesket, sammen med marsvin, en del primater og noen flere, har derimot et synteseapparat som mangler det siste enzymet i denne prosessen, gulonolaktone oksidase. Dette enzymet omdanner gulonolakton til vitamin C. Dette gjør at inntak av 

 er helt nødvendig for blant annet mennesker og marsvin.

Vitamin C er en antioksidant som bidrar til å beskytte cellene mot oksidativt stress forårsaket av reaktive oksygenforbindelser. Reaktive oksygenforbindelser er biprodukter som blant annet dannes når kroppen vår forbrenner oksygen. De reaktive oksygenforbindelsene, som for eksempel frie radikaler, kan angripe kroppens celler, proteiner og arvestoff. Antioksidanten beskytter kroppen ved å nøytralisere de reaktive oksygenforbindelsene. I tillegg vil vitamin C bidra til å gjenoppbygge den reduserte formen av vitamin E.

C-vitaminet gjør det enklere for kroppen å ta opp det viktige jernet som kroppen trenger for å danne nye blodlegemer og transportere oksygen i kroppen. Fordi C-vitaminet gjør det enklere for kroppen å nytte seg av jern, anbefales det å ta C-vitamin sammen med jerntabletter, for å hjelpe opptaket av jern. Det finnes flere produkter på markedet som inneholder begge deler.

Når C-vitamin finnes i mage-tarmkanalen, kan vitaminet omdanne jern til en form som kroppen kan utnytte på en bedre måte. I tillegg kan vitaminet bidra til 

. Spesielt ved ekstrem trening er det viktig å få i seg nok C-vitaminer. Et daglig inntak av 200 mg vitamin C i tillegg til det anbefalte daglige inntaket, bidrar til å opprettholde immunsystemets normale funksjon under og etter intens fysisk trening.

Det er mange som har hørt at C-vitamin hjelper mot forkjølelse, og det finnes forskning som viser at C-vitamin kan korte ned lengden på forkjølelsen din, men at det ikke virker forebyggende. Det vi imidlertid vet med sikkerhet, er at C-vitamin spiller en viktig rolle i immunsystemet.

C-vitamin fås kjøpt i butikk og apotek (tabletter og brusetabletter) opptil ett gram. Fordi vitamin C har god vannløselighet, blir overskuddet raskt skilt ut i urinen. Det er liten fare forbundet med å innta store mengder C-vitamin, men, kan ved store doser føre til nyrestein på grunn av økt oksalsyre i urinen. Hvis du ønsker å ta C-vitamin, ved for eksempel en forkjølelse, eller fordi du mistenker at du får i deg for lite igjennom kosten, er det bare å følge anbefalingene på pakken.

For kvinner er vitaminet spesielt viktig for å bevare et godt opptak av 

. Den naturlige antioksidanten finnes fremfor alt i sitrusfrukter som appelsiner, sitroner og grapefrukt. Poteten er også en viktig kilde til vitamin C i Norge. Flere bær og friske grønnsaker er gode vitaminkilder. Lavt inntak av slike matvarer kan føre til vitaminmangel som tidligere var utbredt blant sjøfolk.

Spedbarn bør få i seg 20 milligram (mg) vitamin C hver dag. Behovet øker gradvis med økende alder. Voksne menn og kvinner, samt ungdom fra 14 år, anbefales 75 mg daglig. Gravide og ammende har noe økt behov, og bør derfor få i seg henholdsvis 85 mg og 100 mg hver dag.

Viktige funksjoner der C-vitamin bidrar positivt:

Hvis du har for lite C-vitamin i kroppen, fordi du har et dårlig eller ensidig kosthold, kan tilskudd være løsningen. Friske mennesker med et normalt kosthold får i seg nok C-vitamin gjennom kosten. Symptomer på 

 kan være tretthet og hyppige infeksjoner. En mer alvorlig mangel på C-vitamin kan gi skjørbuk.

I dag er skjørbuk en sjelden sykdom i vår del av verden. I vestlige land er enkelte tilfeller registrert, blant annet blant eldre som har en svært ensidig kost. Skjørbuk ble særlig beskrevet på 1500–1700-tallet blant sjøfolk under lange reiser. Skjørbuk kan observeres i utviklingsland og hos flyktninger, der tilgangen på vitamin C-rike frukter og grønnsaker er begrenset.

, 1716–1794, viste på midten av 1700-tallet at sitrusfrukter var effektiv behandling mot skjørbuk. Stoffet som kunne hindre og helbrede skjørbuk, ble isolert fra sitronsaft i 1928 og fikk navnet 

 (i overført betydning antiskjørbuksyre), altså vitamin C.

Det meste av C-vitaminet i kroppen vår befinner seg i musklene våre. Blodet inneholder også mye, men den høyeste konsentrasjonen finner vi i binyrene, hjernen og øyet.

Vitamin C ble oppdaget i 1912, og er kanskje et av de mest kjente vitaminene våre. Det ble for første gang isolert i 1928, og i 1933 ble det første syntetisk framstilte C-vitaminet produsert. 

, i 1937, delvis for sin oppdagelse av C Vitaminet.

Kilder: Store Norske Leksikon, nhi.no, helsedirektoratet.no, lommelegen.no

C-vitaminets effekt på kroppen

Jod er et mineral som mange unge kvinner i Norge får i seg for lite av. Som alle andre mineraler er jod et næringsstoff som kroppen ikke klarer å produsere selv, og vi er dermed avhengig av å få tilført tilstrekkelige mengder gjennom maten vi spiser. Hvis ikke det er nok, bør vi ta tilskudd. De fleste multivitaminer inneholder jod.

Hvorfor trenger vi jod, og hva skjer hvis vi får for lite jod?

Jod er et næringsstoff som må tilføres via kosten. Jodmangel er svært utbredt på verdensbasis fordi jordsmonn, landbruksprodukter og drikkevann har svært varierende jodinnhold i ulike deler av verden. Jod har kun én velkjent funksjon i kroppen, og det er å inngå i stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og trijodtyronin (T3) som produseres i skjoldbruskkjertelen (thyroidea).

Hvis man får i seg for lite jod, vil skjoldbruskkjertelen jobbe på høygir for å prøve å produsere nok hormoner, og kjertelen vil dermed kunne vokse.

Kontakt legen din for å sjekke ditt nivå av jod i kroppen.

Jod er nødvendig for at kroppen skal kunne lage thyroid-hormonene trijodtyronin (T3) og tyroxin (T4). Hormonene lages i skjoldbruskkjertelen (thyroidea) som ligger under adamseplet. Disse hormonene regulerer menneskets stoffskifte (metabolisme). Hos barn er hormonene viktige for normal vekst og for utviklingen av sentralnervesystemet.

Du kan dekke behovet ditt for jod ved å spise jodrike matvarer, det er mye jod i mat som for eksempel hvit saltvannsfisk. Melk og melkeprodukter er også gode kilder til jod. Helsedirektoratet gir råd om at minst to av de anbefalte tre daglige porsjonene med meieriprodukter bør være melk. Dette inkluderer alle alle typer melk – både søt og sur melk og yoghurt. Dette gir et godt bidrag av jod til kroppen. Brunost og prim inneholder også mye jod. Gulost vil ikke bidra med jod.

Helsedirektoratet anbefaler at vi spiser fisk til middag to–tre ganger i uken og bruker fisk som pålegg, men makrell og laks inneholder svært lite jod. Av de ulike typene fisk er det kun hvit saltvannsfisk som er en god jodkilde, for eksempel torsk, sei og hyse.

Det er lite jod i fete fiskeslag som laks og ørret (7 mikrogram per 100 gram), sild (16 mikrogram per 100 gram) og makrell (20 mikrogram per 100 gram).

Melk og hvit saltvannsfisk er fortsatt de viktigste jodkildene i norsk kosthold. I flere tiår har melk og melkeprodukter i gjennomsnitt bidratt med mer enn halvparten av jodinntaket.

Siden 1990-tallet har imidlertid melkeforbruket falt. I dag bidrar melk og melkeprodukter i gjennomsnitt med 37 prosent av jodinntaket, og fisk og sjømat med 22 prosent.

Det er det reduserte melkeforbruket som er årsaken til at jodmangel igjen har blitt aktuelt i Norge. I grupper som drikker lite melk, er jodinntaket for lavt. For de som spiser hvit fisk og fiskeprodukter er fisk en veldig god kilde til jod.

Siden 1938 har vi hatt bordsalt som er tilsatt jod. Selv om mange bruker dette saltet, er mengden jod som er tilsatt så lav at det ikke har særlig praktisk betydning for nordmenns jodinntak.

Innhold av jod i melk og meieriprodukter, egg og salt:

Jod særlig viktig for gravide og ammende

Gravide og ammende bør ta et daglig kosttilskudd med 150 mikrogram (µg) jod dersom de:

På samme måte som folat, bør jod tas så tidlig som mulig i svangerskapet, og aller helst før du blir gravid. Det er en fordel om du har god jodstatus før du blir gravid.

Jodmangel er alvorlig for gravide og ammende, fordi fosteret og barnet også vil få i seg for lite jod. For mye jod kan være uheldig, og inntak over 600 mikrogram per dag bør unngås. Tang og tare inneholder store mengder jod, og bør inntas med forsiktighet.

Anbefalt daglig inntak av jod for ulike grupper er:

Jodmangel var tidligere en folkesykdom i Norge, fordi det naturlige jodinnholdet i jordsmonn og drikkevann er lavt.

Fra naturens side er det bare hvit saltvannsfisk som har et naturlig høyt jodinnhold.

Til og med kuene i Norge hadde jodmangel og dårlig helse. Rundt 1950 begynte man derfor å tilsette jod i kufôret. Det viste seg at jodet effektivt ble overført til kumelken, og siden melk var en viktig del av det norske kostholdet, var dette en viktig endring for det norske kostholdet med jod tilsatt i kumelken.

Tang- og tareprodukter kan ha svært varierende jodinnhold og inneholder av og til så mye jod at det kan være er skadelig å spise. Du bør derfor være forsiktig med å bruke tang og tare som mat eller kosttilskudd. Det er rapportert tilfeller der personer har fått i seg svært store doser med jod fra tilskudd basert på tang og tare.

Vitaminer og mineraler

B-vitamin: Det du trenger å vite!

Hva er egentlig vannløselige vitaminer?

Dette kjennetegner fettløselige vitaminer

Jern til barn og baby

K-vitamin: Det koagulerende vitaminet

Magnesium – Tilskudd og mangel

Melatonin – Det du trenger å vite

Ginseng – Roten til energi

Jernmangel - Hva er det?

Jern - Alt du trenger å vite

C-vitaminets effekt på kroppen

Jod og jodmangel

Tran og Vitamin D for gravide og ammende mødre

D-dråper til baby

Matvarene som gir ekstra energi i vinterhalvåret

Email

Abonner på vårt nyhetsbrev for eksklusive stiltips, trender og rabatter rett i innboksen din!

Kundeservice

Kundeservice

Nyttige lenker

Nyttige lenker

Sosiale Medier

Sosiale Medier