Det finnes mange faser i livet hvor man er litt usikker og trenger hjelp for å bekrefte sine egne tanker. På denne siden finner du artikler som kan hjelpe deg gjennom graviditet, amming og barseltiden, les om hvordan barna utvikler seg - få tips til skolestart, sykdom, kosttilskudd og søvn - les også mer om trening før og etter barn, når du blir godt voksen - les alt du trenger å vite om omega-3, tran og D-vitamin. Er du usikker på kosttilskudd eller annet om vitaminer og mineraler? Uansett hva du måtte lure på, let deg gjennom våre artikkelkategorier og les deg opp på nye temaer. Er familien tom for ideer til noe spennende å gjøre i ferier, høytider eller regnfulle dager? Scroll deg gjennom våre morsomme quizer og aktiviteter.

Artikler og inspirasjon

 kan ikke lagres over lengre tid, men vil i stedet skilles ut i urinen. Vitaminer som betegnes som vannløselige er alle B-vitaminer samt C-vitamin. Vannløselige vitaminer kan degraderes ved varmebehandling og oksygeneksponering, og derfor bør man korte ned på koketiden for å bevare mest mulig av vitaminene i mat. Andre tiltak kan være å dampe grønnsakene forsiktig, eller å skjære dem i større biter. Slik kan vitaminene bevares bedre gjennom varmebehandlingen.

De vannløselige vitaminene lagres ikke i fettvev og lever slik som de fettløselige vitaminene, og lagres derfor ikke lenger i kroppen enn en måneds tid. Et unntak er B12, som lagres i leveren og derfor blir i kroppen i lengre tid enn de andre vannløselige vitaminene. Selv om overskuddet hovedsakelig skilles ut gjennom urinen, skal man likevel holde seg til anbefalt daglig inntak da man ikke vil få noe nytte utover anbefalt dosering. For høyt inntak av B12 kan også maskere mangel på andre B-vitaminer som eksempelvis folat. Ettersom vannløselige vitaminer ikke lagres i kroppen over lengre tid, er man avhengig av jevnlig tilførsel for å opprettholde nivåene. Dersom man ikke får i seg nok gjennom kostholdet, kan et kosttilskudd være gunstig, eksempelvis et 

multivitamintilskudd som inneholder både C- og B- vitaminer.

Vitamin C er viktig både fordi det bidrar til å opprettholde et godt immunforsvar, men også fordi det bedrer opptaket av jern. Det trengs også for produksjon av kollagen, et viktig protein som finnes i hele kroppen vår. Kollagen er viktig for strukturen og funksjonen til bindevev som finnes i alt fra sener og ben til blodårer og hud. Lettere mangel kan føre til slapphet og irritasjon. De viktigste kildene vi har til C-vitamin finner vi i frukt og bær, og spesielt sitrusfrukter inneholder mye av dette vannløselige vitaminet. Kiwi inneholder hele 71 mg C-vitamin per 100 gram. Dette dekker nesten hele det anbefalte inntaket for personer over 14 år som er 75 mg daglig. De fleste vil altså få i seg nok 

 gjennom et normalt allsidig kosthold. Helsedirektoratet anbefaler 5 porsjoner på 100 gram per dag med frukt og grønnsaker hvorav halvparten skal bestå av grønnsaker. Dette skal være tilstrekkelig for å få i seg nok C-vitaminer. Dersom man har vanskelig for å få i seg nok frukt og grønnsaker kan man 

supplere med C-vitaminer som kosttilskudd

B-vitamin er et begrep som omfatter 8 ulike vannløselige vitaminer

Alle B-vitaminer har viktige funksjoner i kroppen. 

 (B9) finner vi blant annet i matvarer som lever, kikerter, spinat, rosenkål, og egg. B6 (

) finnes i hvitt kjøtt, blekksprut, enkelte nøtter og makrell. Folat, også kalt folsyre, er viktig for celledeling og dannelse av DNA. Folat er også sammen med B12 viktig for dannelse av røde blodlegemer. Gode kilder til B12 er animalske produkter som lever, blåskjell, og makrell. Niacin (B3) finner vi i belgfrukter, kjøtt og lever. Vitamin B1 og B2 finnes i de fleste matvarer i små mengder, med større mengder av B2 i gjær og lever.

Det kan være spesielt vanskelig for vegetarianere og veganere å få i seg nok B-vitaminer gjennom kosten, og det kan være lurt å ha et bevisst forhold til dette. De som ikke spiser animalske produkter, bør for eksempel foreta målinger hos fastlege for å forsikre seg om at vitaminnivåene er innenfor anbefalte verdier. Kvinner i reproduktiv alder bør være ekstra påpasselige med dette.

Hva er egentlig vannløselige vitaminer?

 som lagres lenge i kroppen. De binder seg til fettceller og tas opp i blodet fra tarmen. Deretter lagres de i fettvev og lever – klare til å brukes dersom det skulle oppstå perioder med lavere inntak av de samme vitaminene.

Ettersom overskuddet ikke skilles ut i urinen, kan det være risiko for å overdosere ved inntak av større mengder over lang tid. Man bør derfor holde seg til anbefalt dosering hvis man velger å supplere med kosttilskudd. Hovedforskjellen fra de vannløselige vitaminene er nettopp at de lagres i lever og fettvev, slik at kroppen kan nyttiggjøre seg dem i lang tid fremover. Fettløselige vitaminer blir bedre bevart under varmebehandling i forhold til hva som er typisk for vannløselige vitaminer.

Mange kosttilskudd er tilsatt flere ulike vitaminer, og man bør derfor lese på pakningen for å unngå at man overskrider anbefalt daglig mengde.

 er fettløselige vitaminer. D-vitaminet dannes i huden ved eksponering av sol og ellers gjennom inntak av blant annet fet fisk. Dette er viktig for opptak av kalsium og bidrar til å opprettholde et sunt skjelett. Helsedirektoratet anbefaler daglig inntak på 10 mikrogram for barn og voksne under 75 år. På den nordlige halvkule kan det være lurt å 

supplere med tilskudd i de mørkeste månedene

Vitamin E er viktig for beskyttelse mot skader i cellene, og vitamin K bidrar til at blodet skal kunne koagulere. 

 i mange multivitamintilskudd og er viktig for blant annet hud, syn og immunforsvar. Vitamin A brukes også mye i hudprodukter.

Matvarer som inneholder fettløselige vitaminer

 forekommer sjelden her i Norge, fordi man som oftest får i seg tilstrekkelige mengder gjennom et vanlig kosthold. Unntak kan være ammende som trenger høyere nivåer av vitamin A, og personer som bruker blodfortynnende medisiner som krever jevnlig inntak av vitamin K.

 finner man i animalske produkter som lever, egg og ost, og i mørkegrønne bladgrønnsaker samt i røde og oransje frukter og grønnsaker. Gruppen med fettløselige stoffer kalt tokoferoler og tokotrienoler går under samlebetegnelsen 

. Disse finner vi i fullkornsprodukter, vegetabilsk olje, nøtter, frø, frukt og grønnsaker. Grønnkål inneholder eksempelvis rundt 5,4 gram vitamin E per 100 gram.

Vitamin K1 finnes hovedsakelig i grønne bladgrønnsaker, mens K2 finner vi i innmat som lever, kjøtt, eggeplomme, melkeprodukter samt fermentert og modnet mat. Ved fødselen får nyfødte her i landet rutinemessig Vitamin K i sprøyteform for å hjelpe til med blodkoagulering.

Trenger man tilskudd av fettløselige vitaminer?

I det daglige er det først og fremst D-vitamin vi kan ha behov for å ta tilskudd av, spesielt om man eksponeres lite for sol. Man kan også få i seg D-vitamin gjennom kostholdet, men ofte i ganske små mengder. Det finnes to former for D-vitamin: D2 og D3. D2 finner vi hovedsakelig i planter og sopp, mens D3 først og fremst finnes i animalske produkter som fet fisk, og produseres av kroppen selv når vi oppholder oss i solen.

Hvor mye D-vitamin vi trenger avhenger av mange faktorer, og spesielt eldre over 75 og barn under 4 år anbefales å ta D-vitamintilskudd året rundt. De generelle anbefalingene er 10 mikrogram for barn og voksne per dag, og rundt 20 mikrogram per dag for eldre over 75 år – enten via 

kosthold, kosttilskudd eller en kombinasjon

. 100 gram laksefilet inneholder hele 10 mikrogram D-vitaminer, og fet fisk er derfor et godt valg for å få i seg nok av dette vitaminet. Möller’s tran er også en god kilde til vitamin D, E og A, i tillegg til omega-3-fettsyrene EPA og DHA.

Dette kjennetegner fettløselige vitaminer

For halvannet år siden startet Oslo Universitetssykehus opp et stort 

 for å undersøke om tran kan redusere risikoen for koronasmitte. Resultatene er nå publisert av 

Forskere ved Oslo Universitetssykehus så i koronastudien tegn til at tran kunne redusere risikoen for koronasmitte og ønsket å undersøke om det skyldes tranen i seg selv eller livsstilen til de som tar tran. Oslo Universitetssykehus kontaktet derfor Orkla Health, som eier Möller’s, med forespørsel om å bidra.

- Det å ta et aktivt samfunnsansvar under pandemien var viktig og riktig for oss i Orkla Health. Derfor er vi glad for at vi fikk muligheten til å bidra i ny forskning i en tid der usikkerheten rundt korona var stor og det enda ikke var utviklet noen vaksine, forteller Karolina Henriksen, CEO i Orkla Health.

Studien ble gjennomført i perioden november 2020 - mai 2021.

Konklusjonen fra studien er at tran som et lav-dose vitamin D-tilskudd, ikke forebygger covid-19 eller luftveisinfeksjoner. Studien bekrefter at tran er et trygt naturprodukt, og at tilskudd av tran gjør at D-vitaminnivået ikke blir for lavt. I tillegg viste studien av nivået av omega 3 fettsyrer i kroppen økte ved inntak av tran.

Tran er et naturlig tilskudd av blant annet D-vitamin og omega-3. Det er viktig å jevnlig få i seg vitamin D for flere av kroppens funksjoner, blant annet immunforsvaret, muskelfunksjonen, tenner og beinbygning. Omega-3 er positivt for hjerne, hjerte og syn. Siden kroppen vår ikke produserer Omega-3 fettsyrer selv, er vi avhengig av å få det i oss via kosthold eller tilskudd – som tran.

Etter studien ble deltagerne spurt om hva de trodde de hadde fått: Tran eller placebo (maisolje). Av de som fikk tran, svarte de aller fleste at de trodde de fikk maisolje, eller at de ikke visste hva de fikk. Dette viser at tran ikke smaker vondt, eller har den typiske «transmaken» som man gjerne hører om. Og kanskje det kan være med å fjerne smaksbarrieren og hjelpe flere med å bli sunne tranbrukere?

- Det er samme gode grunner til å ta tran nå som før. Kostholdsundersøkelser viser at vi spiser for lite fisk, så mange trenger tilskudd av omega-3 fettsyrer som kroppen ikke kan lage selv. I tillegg har mange av oss for lavt D-vitaminnivå, spesielt gjennom vinteren, sier John Erik Erdal, R&D Manager i Orkla Health. Han understreker at de gode helseeffektene av tran er veldokumentert.

Transtudien: Dette er resultatene!

Hvilke fiskearter inneholder mest omega-3?

Nesten alle fiskearter inneholder omega-3-fettsyrer. Mange tror at det bare er den fete fisken som inneholder omega-3, men mager fisk inneholder også disse fettsyrene. Selv om det er 

 omega-3 i de fetere fiskeartene, som for eksempel laks og ørret, finnes det også omega-3 i torsken. Spiser du torsk får du også i deg mange andre viktige næringsstoffer, som for eksempel jod. Du får med andre ord i deg både omega-3-fettsyrer og andre viktige næringsstoffer enten du spiser fet eller mager fisk. Så her er det bare å fråtse i mange forskjellige marine matvarer, slik at du får i deg et bredt spekter av næringsstoffer!

Omega-3-fettsyrer finnes altså i mange ulike fisketyper,

 og du trenger heller ikke vente på middagen for å øke inntaket ditt. Hvorfor ikke starte dagen med masse herlig omega-3 på brødskiva? Den tradisjonsrike makrell i tomat er nemlig en skikkelig omega-3-bombe, som gir deg en skikkelig pangstart på dagen. Hvis du for eksempel spiser én brødskive med makrell i tomat, har du faktisk dekket hele dagsbehovet ditt for omega-3! Du kan gjerne variere makrellen med laks, sardiner, ørret, sild og tunfisk på boks, som alle er supre pålegg fullstappet av omega-3.

Det er ingen tvil om at det å spise fisk er bra for deg, men hvor store mengder bør du egentlig spise? Ifølge helsedirektoratet, har vi i dag et lavere fiskeinntak enn anbefalt, og det er særlig de unge som får i seg for lite fisk. Helsedirektoratet anbefaler at man spiser fisk minst to til tre ganger i uken, enten det spises som pålegg til frokost eller som en tradisjonell fiskemiddag. Det ukentlige inntaket av fisk bør ligge på rundt 300–450 gram ren fisk. Av dette bør minst 200 gram bestå av fetere fiskearter, som for eksempel laks, makrell og ørret.

Hvis du av ulike årsaker ikke spiser fisk, tenker du kanskje at du ikke har mulighet til å få deg nok omega-3. Men slik trenger det ikke være! Möllers har nemlig utvikling sine egne kapsler som består av 

 som inneholder både EPA og DHA. Innholdet i kapslene kommer fra alger og ikke fra fisk, der den daglige dosen dekker dagsbehovet ditt for omega-3 – i tillegg til solskinnsvitaminet D3! Dette kosttilskuddet passer derfor perfekt for både veganere, vegetarianere og flexitarianere. Enklere blir det ikke!

Hva er omega-3 og hvorfor er det så viktig for oss?

Products

Søvnparalyse, eller søvnlammelse som det også kalles, er en tilstand hvor du opplever en delvis eller total lammelse av kroppen idet du våkner. Hjernen er våken og du kan se alle detaljene i rommet, mens kroppen befinner seg i en tilstand av dyp avslapning og paralyse. Mange opplever også et trykk i brystet og at de blir tungpustet, og dette kan forverres hvis man også blir redd av det man opplever. Søvnparalyse kan vare fra noen sekunder til flere minutter, og det kan ofte være vanskelig å ha en realistisk oppfatning av tid når man befinner seg i denne tilstanden.

Et annen ting man kan oppleve ved søvnparalyse, er hallusinasjoner og marerittaktige drømmer. Man kan oppleve ting som egentlig ikke er der, og opplevelsen kan minne mer om en drøm eller mareritt. Dette kan naturlig nok oppleves svært skremmende, særlig fordi kroppen er lammet. Dette gir deg en følelse av å være svært sårbar og maktesløs, ettersom du verken kan bevege deg, snakke eller rope. Hallusinasjonene kan variere fra det bisarre til det skrekkinngytende, og kombinasjonen av muskellammelser og hallusinering gjør dette ofte til en svært skremmende opplevelse. Søvnparalyse kan imidlertid også oppleves som behagelig eller fascinerende for de som forstår hva som skjer, og som ikke blir skremt av den midlertidige lammelsen.

Mye tyder på at søvnparalyse skjer når vi befinner oss i det som kalles for 

 . Denne søvnfasen er den søvnperioden hvor drømmene dine er mest aktive, og der hjerneaktiviteten er like høy som i våken tilstand. Pusten din er raskere og mer uregelmessig, og det er også enklere å våkne når du befinner deg i denne søvnfasen. Kroppen blir imidlertid begrenset når du befinner deg i REM-fasen av søvnen – musklene er nemlig midlertidig lammet. Hjernen produserer ulike hormoner som paralyserer musklene, og hvis du skulle våkne i denne søvnfasen, vil ikke kroppen fungere som normalt. På grunn av den høye hjerneaktiviteten vil du kunne registrere det som skjer rundt deg, men du vil ikke kunne bevege på kroppen.

REM-søvnen inntreffer med jevne mellomrom gjennom hele natten. Det betyr at også søvnparalysen kan komme når som helst når du befinner deg i en av disse REM-fasene. Lengden på REM-fasene øker imidlertid desto lenger man sover, og kommer hyppigere og hyppigere mot slutten av 

. Det antas at søvnparalyser skjer når rekkefølgen på søvnfasene forstyrres, og man vekkes mens man befinner seg i REM-søvn og ikke i de andre søvnfasene. God søvnkvalitet forutsetter at man opprettholder en naturlig rekkefølge mellom lett søvn, dyp søvn og REM-søvn, og når denne forstyrres antas det altså at man kan oppleve søvnparalyse. Man våkner i en søvnfase der kroppen befinner seg i en dypt avslappende tilstand, mens hjernen er svært aktiv. Ettersom REM-søvn assosieres med mer livaktige drømmer, kan dette forklare hvorfor man også kan oppleve hallusinasjoner, drømmer eller mareritt i denne tilstanden.

Alle kan oppleve søvnparalyse én eller flere ganger i løpet av livet. Det virker imidlertid som om enkelte har lettere for å oppleve dette fenomenet enn andre. Det finnes heller ingen enkel behandling mot søvnparalyse, men mye tyder på at stress kan være en medvirkende faktor. Dårlig søvnkvalitet er sannsynligvis også en faktor som gjør at rekkefølgen på søvnfasene forstyrres. Lider man av søvnparalyse, bør man derfor prøve å redusere stress, øke den daglige mosjonen og redusere koffeininntaket. Det er også viktig at man har gode kveldsrutiner, slik at man gir både kropp og sinn muligheten til å slappe godt av og starte søvnprosessen på best mulig måte.

Søvnparalyse

, eller hurtige øyebevegelser. REM-søvnen kjennetegnes ved at man sover lettere, drømmer mer og har raske øyebevegelser. I denne fasen er det mer elektrisk aktivitet i hjernen – og mer uregelmessig aktivitet, som faktisk ligner på den vi har når vi er våkne. Pusten er raskere og mer uregelmessig, og det er lettere å våkne når man befinner seg i REM-fasen. Drømmene i denne perioden kan også være mer livaktige enn i andre søvnfaser. Fasene veksler mellom REM-søvn, lett og dyp søvn. I de andre søvnfasene har du roligere hjerterytme, noe lavere kroppstemperatur og redusert aktivitet i hjernen. Aktiviteten mellom hjernecellene er mindre synkronisert i REM-fasen enn i de andre søvnfasene. Søvnfasene veksler mellom REM-søvn og annen søvn gjennom hele natten, der REM-søvnen gjentar seg omtrent hvert 90. minutt. Varigheten på REM-fasene øker utover natten, der den første fasen varer i omtrent ti minutter, mens den siste kan vare i opptil én time.

Forskning viser at REM-søvnen er viktig for både fysisk og psykisk helse. Denne søvnfasen er også viktig for læring, og særlig for normal hjerneutvikling hos barn. Mange forskere mener også at drømmene vi opplever i REM-søvnen, hjelper oss med å prosessere og fjerne uvesentlige minner og sortere vanskelige tanker og følelser. Hjernen får altså muligheten til å «rydde opp» i underbevisstheten når vi befinner oss i denne søvnfasen. REM-søvnen endrer seg også gjennom livet og synker etter hvert som vi blir eldre. Som nyfødt består søvnen av hele 50 prosent REM-søvn, mens den synker ned til 20 prosent for de fleste voksne!

Har du problemer med å sove? Da bør du ta en titt på denne artikkelen hvor du får gode 

REM-søvn

Søvn er rett og slett nødvendig for at kroppen vår skal kunne fungere normalt. Vi trenger søvn for å føle oss bra, for å kunne konsentrere oss og for å opprettholde en følelsesmessig balanse. Når kroppen sover, får den dyp hvile og muligheten til å restituere seg etter dagens aktiviteter. Det er særlig den dype søvnen som er så viktig for oss, da kroppens bevegelser blir begrenset og hjerneaktiviteten er lav. Dermed tar ikke kroppen inn nye sanseinntrykk, og reagerer ikke på stimuli i omgivelsene. Kroppen får da endelig muligheten til å restitueres.

Selv én natt uten søvn vil påvirke evnen din til å fungere normalt. Dårlig søvn kan påvirke kroppen på utallige måter, der både konsentrasjons- og reaksjonsevnen ved 

 kan sammenlignes med den hos mennesker som har drukket alkohol. Det er flere fysiologiske prosesser i kroppen som er avhengige av søvn, deriblant energibevaringen, stoffskiftet, hormonsystemet, immunforsvaret, hukommelsen og læringsevnen. Søvn er også viktig for at hjernen skal kunne fjerne avfallsstoffer, og for at kroppen skal kunne gjenoppbygge skadet vev. Søvn har også stor betydning for vår evne til å håndtere stress og følelser, og den er også svært viktig for vekst og utvikling blant barn og ungdom. Forskere mener også at kroppen bruker søvnen til å sortere minner og inntrykk vi har opplevd i våken tilstand, der vi gjennom søvnen får muligheten til å bearbeide disse. Det antas at hjernen lagrer ny informasjon, sletter unødvendig informasjon og skaper nye forbindelser i hjernen når vi sover. Kroppen trenger derfor en regelmessig og dyp søvn, slik at den kan jobbe uforstyrret med diverse «vedlikehold» i både hjernen og resten av kroppen.

Det viser seg at vi mennesker bruker en tredjedel av livene våre på å sove. Søvnbehovene vil variere med alderen, der vi starter livet med å sove opptil 18 timer i døgnet som spebarn. Som ungdom trenger vi rundt 8–10 timer søvn i døgnet, mens voksne i gjennomsnitt trenger 7–8 timer. Når vi blir eldre, sover vi gjerne litt mindre. I forbindelse med sykdom og skader kan også søvnbehovet bli høyere, uansett alder. Hvor mye søvn vi trenger, vil altså avhenge av både alder og helse, men også døgnrytme, vaner og generell livssituasjon. Mengden søvn trenger imidlertid ikke å ha betydning for søvnkvaliteten, selv om forskning viser at de fleste trenger minst 6 timer søvn per natt for å opprettholde god helse. Søvnkvaliteten er nemlig svært viktig, og det er særlig den dype søvnen som avgjør om vi føler oss uthvilte dagen etter eller ikke. Denne dype søvnen skjer hovedsakelig tidlig på natten, så selv om du sover kortere, kan det likevel hende at du får den søvnen du trenger.

De tre første søvnfasene: innsovning, lett og dyp søvn

Søvn er en syklisk hviletilstand som gjentar seg i et fast mønster gjennom hele natten. Man kan studere disse søvnfasene ved å måle hjerneaktiviteten mens man sover, og vi kan derfor dele søvnen inn i ulike søvnperioder. Disse inkluderer innsovning, lett søvn, dyp søvn (deltasøvn) og 

. Denne syklusen gjentar seg hvert 90. minutt, og endrer seg etter hvert som natten forløper, der lengden og hyppigheten på fasene forandrer seg desto lenger du sover.

Den første innsovningsfasen er en dyp hviletilstand der du lett kan vekkes. Her er hjerneaktiviteten din omtrent som i våken tilstand, mens pulsen, blodtrykket, pusten og muskelaktiviteten synker. Så går du over i lett søvn, der hjernebølgene blir roligere, og der pulsen, kroppstemperaturen og hjertefrekvensen går ned og musklene slapper helt av. Når kroppen er helt rolig, går den så over i dyp søvn. Nå går pusten og pulsen saktere, mens hjernebølgene beveger seg på en synkronisert og rolig måte. Her er det ingen øyebevegelser eller muskelaktivitet, og det er vanskelig å vekke personen. Dette er søvnperioden hvor kroppen restitueres, der det frigjøres veksthormoner, cellene repareres og vevet vokser. Det er altså denne søvnfasen som er avgjørende for at vi skal føle oss uthvilte dagen derpå. For de som går i søvne, er det vanligvis i denne fasen at det skjer.

Etter den dype søvnen, går kroppen over i det som kalles for REM-søvn . REM står for 

, ettersom øynene nå beveger seg raskt under øyelokkene. Hjerneaktiviteten er nå på samme nivå som når du er våken. REM-søvnen er annerledes enn både den lette og den dype søvnen, ettersom både hjertefrekvensen, pusten og blodtrykket her går opp. Det er i denne søvnfasen at vi vanligvis har de mest livaktige og aktive drømmene, og derfor kalles denne søvnfasen også for «drømmesøvnen». Den omtales også som den 

 søvnen, ettersom det er paradoksalt stor hjerneaktivitet til tross for at kroppen er helt paralysert. Det er kanskje fint at musklene våre ikke virker i denne søvnfasen, da dette kanskje ville medført at vi «spilte ut» drømmene våre! REM-søvnen varer i første omgang i omtrent ti minutter, mens varigheten øker etter hvert som natten går. Mot slutten kan REM-søvnen vare i opptil én time. Hos voksne mennesker utgjør REM-søvnen rundt 20 prosent av den totale søvnperioden, mens den hos spebarn utgjør hele 50 prosent!

Syklusen mellom søvn og våkenhet styres av vår indre biologiske klokke – det vi på godt norsk kaller for døgnrytmen. Denne «klokken» befinner seg i nucleus suprachiasmaticus (SCN), en klynge nevroner som er plassert i hypothalamus i hjernen. Dette er det sentrale kontrollområdet som sørger for at de biologiske prosessene i kroppen opprettholder den samme rytmen. Disse prosessene inkluderer blant annet søvn, våkenhet, temperatur og hormoner. Dette skjer for eksempel ved å registrere hvor mye lys som befinner seg i omgivelsene våre. Netthinnene registrerer lysmengden, og sender dette videre til kontrollområdet. Lysmengden avgjør når det skal skilles ut melatonin i epifysen – hormonet som er ansvarlig for å gjøre oss trøtte om kvelden. Melatoninproduksjonen er derfor høy om kvelden og natten, og lavere om dagen når det er mye lys i omgivelsene. Lyset er altså en svært viktig faktor for søvnsyklusen vår, og vi bør være bevisste på forholdet mellom lys og mørke.

Det er viktig å ha gode søvnrutiner for å oppnå den gode kvalitetssøvnen som er så avgjørende for både fysisk og psykisk helse. Nedenfor gir vi deg derfor noen 

Hvis du vil lese mer om søvn og få flere gode sovetips? Vi anbefaler å lese om 

Alt om søvn

Jern er et essensielt næringsstoff som har mange viktige funksjoner i kroppen, og som må tilsettes gjennom maten. Jernet bidrar til å transportere oksygen rundt i kroppen, for å opprettholde normal kognitiv funksjon og for at immunforsvaret skal kunne fungere normalt. Den kognitive funksjonen hos barn, som inkluderer læring og hukommelse, er svært viktig for barn under utvikling, og derfor er det svært viktig at man sørger for at barnet får i seg nok jern. Barn er født med et visst jernlager i kroppen, men når barnet er rundt seks måneder, reduseres dette lageret. Jerninnholdet i morsmelken er heller ikke tilstrekkelig for å dekke barnets jernbehov, og dermed må dette tilføres gjennom kosten.

For barn mellom ett og fem år anbefales det at barnet får i seg 8 mg jern hver dag. Et godt og variert kosthold vil normalt dekke barnets behov for jern, men hvis man ikke er bevisst på jerninnholdet i maten, kan det ofte bli for lite. Hvis barnet i tillegg er småspist eller kresen på hva de vil spise, blir det ekstra viktig å passe på at kostholdet inneholder nok jern. Det viktigste er at man har et godt og variert kosthold, og sørger for at barnet spiser nok.

Når det er snakk om å dekke jernbehovet til barn fra seks måneder og oppover, finnes det mange måter å gjøre dette på. Grovbrød og andre kornprodukter inneholder mye jern, der du for eksempel kan gi barnet brødskiver med diverse jernholdig pålegg. Her kan du inkludere både leverpostei, jern-beriket prim, egg og kjøtt- eller fiskepålegg. Til dessert og snacks kan du servere banan eller tørket frukt. For eksempel inneholder rosiner mye jern.

Det finnes to forskjellige jernformer i maten, nemlig hemjern og ikke-hemhjern. Hemjern er den jerntypen som finnes i animalske matvarer som kjøtt, lever, innmat og egg, mens ikke-hemjern er jern man finner i kornprodukter, frukt og grønnsaker. Ikke-hemjern tas ikke like lett opp i kroppen, men ved å kombinere de ulike matvarene, kan du likevel sikre et godt jernopptak av også ikke-animalske matvarer. En brødskive med leverpostei eller skinke er derfor en kjempefin kombinasjon, ettersom det finnes jern i alle disse matvarene, og der leverposteien og skinken øker opptaket av jernet i brødskiven. Hvis du i tillegg kombinerer dette med et glass appelsinjuice, sørger C-vitaminet i juicen for et enda bedre jernopptak. Middagen kan kombineres på lignende vis, der du for eksempel kan servere kjøttkaker med litt potet og brokkoli, og avslutte med litt frukt til dessert.

Jern til barn og baby

 som først og fremst bidrar til normal koagulering av blodet, men det er også viktig for at vi skal kunne opprettholde en normal beinbygning. K-vitamin er egentlig en fellesbetegnelse for vitaminene K1 og K2, som utgjør to ulike former. Disse formene kommer også fra to forskjellige kilder, men der begge formene omdannes til menakinon-4 i kroppen. Vitamin K er et fettløselig vitamin, noe som betyr at det absorberes sammen med fettet, og at overskuddet lagres i kroppen. Derfor bør man ikke få i seg for mye, da det kan hope seg opp i systemet. Du trenger altså ikke en daglig tilførsel, ettersom dagsbehovet dekkes på sikt. Men i motsetning til andre fettløselige vitaminer, tapper man disse lagrene ganske raskt. Du bør derfor likevel sørge for at du har en regelmessig tilførsel av vitamin K.

Vitamin K aktiverer forskjellige proteiner som befinner seg på forskjellige steder i kroppen. Denne aktiveringen gjør at proteinene binder seg til kalsium i kroppen. Mange av kroppens proteiner trenger K-vitamin, som blant annet befinner seg i nyrene, benvevet og i blodet. K1 har sin viktigste rolle i leveren, hvor det tas opp i blodet og aktiverer proteiner som bidrar til normal blodlevring. 

 er viktig for å transportere kalsium til skjelettet, og bidrar dermed til å opprettholde en normal beinstruktur. Beinvevet inneholder tre proteiner som alle aktiveres av vitamin K, nemlig osteokalsin, Matrix-Gla-protein og protein S. Disse proteinene er derfor svært viktige for skjelettet, ettersom de påvirker mineraliseringen av beinvevet der mineraler som kalsium og magnesium tas opp.

Det er ikke satt noen offisielle anbefalinger for inntak av vitamin K i Norge. Årsaken til dette er at man rett og slett er usikker på hvor mye man faktisk trenger. Det er likevel blitt foreslått et daglig inntak på rundt ett mikrogram per kilo kroppsvekt, en anbefaling som gjelder både for barn og voksne. En person som veier 70 kilo anbefales dermed et inntak på 70 µg vitamin K per dag. Flere undersøkelser har imidlertid vist at man muligens trenger enda mer for å opprettholde en normal beinbygning, og mye tyder på at vi generelt får i oss for lite av dette vitaminet.

Det finnes mye vitamin K i det norske kostholdet, særlig vitaminformen K1. Denne formen finnes nemlig i mange forskjellige grønnsaker, planter og alger. Bladgrønnsaker er særlig rike på vitamin K1, samt. rosenkål, brokkoli, spinat, salat og kål. Vitamin K2 er imidlertid mindre tilgjengelig, men finnes i matvarer som fermentert ost, nyre, egg, lever og diverse gjæret mat. Den japanske retten 

, som er laget av gjærede soyabønner, er også en god kilde til vitamin K2. Vi produserer riktignok små mengder av vitamin K2 i tarmen, men dette er ikke nok til å dekke kroppen behov, og vi bør derfor tilføre vitamin K2 gjennom kostholdet vårt.

K-vitamin: Det koagulerende vitaminet

-fettsyrer er umettede fettsyrer som kroppen trenger mye av for å kunne gjennomføre mange viktige prosesser. Disse fettsyrene er spesielt 

 da de er essensielle for en normal utvikling av hjernen og synet til fosteret. Dessverre er det slik at vi, i likhet med mange dyr, ikke har evnen til å produsere disse fettsyrene selv. Derfor er det viktig at vi tilfører de gjennom mat eller kosttilskudd, og en av de beste kildene til omega-3 er nettopp fisk. Gjennom fisken får du i deg både EPA (eikosapentaensyre) og DHA (dokosaheksaensyre), som begge er omega-3-fettsyrer. Det er særlig de marine omega-3-fettsyrene man anbefales å spise mer av, slik som fisk, alger og sjømat, altså ting som kommer fra havet.

Omega-3-fettsyrer finnes altså i mange ulike fisketyper

, og du trenger heller ikke vente på middagen for å øke inntaket ditt. Hvorfor ikke starte dagen med masse herlig omega-3 på brødskiva? Den tradisjonsrike makrell i tomat er nemlig en skikkelig omega-3-bombe, som gir deg en skikkelig pangstart på dagen. Hvis du for eksempel spiser én brødskive med makrell i tomat, har du faktisk dekket hele dagsbehovet ditt for omega-3! Du kan gjerne variere makrellen med laks, sardiner, ørret, sild og tunfisk på boks, som alle er supre pålegg fullstappet av omega-3.

Hvis du vil lære mer om hvorfor omega-3 er bra for deg, finner du mer informasjon i 

Hvilken fisk inneholder mest omega-3?

Vi starter utfordringen med noen enkle gåter som både store og små kan løse.

Nå begynner alvoret. Disse påskegåtene er litt vanskeligere enn de første, men både store og små kan prøve seg.

Her er våre vanskeligste påskegåter. For å kunne løse disse tøffe påskenøttene, må du virkelig tenke så det knaker!

Her er løsningene på gåtene. Du får ett poeng per riktige svar. Husk at det viktigste er å ha det gøy, og noen ganger er de gale svarene minst like morsomme som de riktige svarene! Som en alternativ kåring, kan dere også se hvem som hadde de morsomste svarene på de ulike gåtene?

Er du et påskeegg, en påskekylling eller en påskehare?

Når du har lagt sammen alle poengene dine, kan du bruke tabellen nedenfor for å se hvilket nivå du ligger på!

0–3 poeng: Du ble et påskeegg! Kanskje ikke den aller, aller beste til å svare på gåter, men med masse potensiale som med litt øvelse kan klekkes ut!

4–6 poeng: Pip, pip! Du ble en påskekylling. Du har mer å gå på, men har helt klart tatt noen store steg i retning av å bli en gåtemester! Bra jobba!

7–9 poeng: Du ble selveste påskeharen! Det er nesten ingen gåter som klarer å vippe deg av pinnen, da du er en hardkokt gåtemester. Her er det bare å gratulere!

Uansett om du ble et påskeegg, en påskekylling eller en påskehare, håper vi det var en morsom utfordring som fikk hjernen til å jobbe litt ekstra. Det er tross alt sunt for hodet å bryne seg på en skikkelig nøtt i ny og ne! Hvis du ønsker flere morsomme aktiviteter for deg selv og familien i påsken, finner du mange andre gode tips 

Husk solkremen, og ha en riktig fin påske!

Påske: Gåter med svar for hele familien!

Vi starter utfordringen med noen lette, men likevel morsomme gåter for voksne. Hvor mange av disse gåtene klarer du?

Nå vil du kanskje merke at gåtene begynner å bli litt vanskeligere. Henger du fortsatt med?

Her er de vanskeligste gåtene for voksne. Klarer du disse er du skikkelig god!

For hvert riktige svar får du ett poeng. Legg sammen poengene, og se hvilket nivå du ligger på!

 Du er sikkert flink til mye, men gåter er kanskje ikke din ting?

 Vi vil ikke påstå at du er begavet, men du nærmer deg!

 Nå begynner det å ligne på noe her! Gi deg selv en klapp på skulderen.

 Du er absolutt en kløpper i gåteløsning!

 Geni- og legendestatus i gåteløsermiljøet!

Hvis du ønsker mer morsom hjernetrim, kan du også sjekke ut vår 

Hvis du og familien heller mer mot det musikalske, tilbyr vi også egen 

Hjernetrim: Gåter for voksne!

Norge i rødt, hvitt og blått er en velkjent nasjonalsang, og dukker garantert opp i samtlige selskap og barnetog på grunnlovsdagen. Den har en gøyal, lystig og livlig melodi, og sangens plutselige innfall av stakkato-rytme gjør den veldig morsom å synge med på. Ved å fremheve alle de stedene vi kan se flaggets farger i ulike kriker og kroker av landet, maler sangen et vakkert bilde av Norge og dets innbyggere. Både landet og sangen strekker seg over både hav og fjell, vinter og sommer. Den første delen av sangen går som følger:

svøpt i et gjenskinn av flaggets fargeprakt.

Nordmannen er en sang med en svært vakker melodi, og en minst like vakker tekst, som i utgangspunktet var et dikt av Ivar Aasen. Selv om det ikke er det egentlige navnet på sangen, kalles den ofte for Mellom Bakkar og Berg, på grunn av den velkjente første strofen i sangen. I sangen møter vi «Nordmannen», som har bygd seg et hjem i et karrig landskap mellom bakker og berg. En spesielt relaterbar strofe i sangen er når denne tilsynelatende svært barske figuren spør seg om hvordan det ville være å bo i et varmere land. Vi får vite at så fort vårsolen dukker opp igjen, forsvinner disse tankene, noe som de fleste av oss kan kjenne oss igjen i.

Selv om de fleste sikkert har hørt og sunget denne sangen mange ganger, er det ikke sikkert at alle kan den utenat. Det kan med andre ord være ekstra stas å pugge litt på teksten på forhånd. Nedenfor følger et utdrag av teksten.

Smaaguttenes Nationalsang, eller Vi ere en Nation, vi med.

«Vi ere en Nation, vi med. Vi små en alen lange». Slik lyder første linje i den hjertevarmende sangen av Henrik Wergeland. Wergeland var en av de første som jobbet for at 17. mai skulle feires og være en festdag, og denne sangen blir ofte kalt for Barnas nasjonalsang. Dette er en sang som derfor passer spesielt godt til barnetoget. Det er jo tross alt stas at de minste har sin egen nasjonalsang! Selv om det finnes flere 17. mai-sanger for de små, må nok denne sies å være en av de aller fineste. Her får du et lite utdrag av teksten:

Hvis du lærer deg disse 17. mai-sangene utenat, er du absolutt godt forberedt til den store dagen. I tillegg er sangene fulle av historie, som er lærerikt for både store og små. Med tekstene godt plantet i minnet, er det dermed bare å synge med av full hals. Det vil nok være vanskelig å treffe de høyeste tonene, men du kan i hvert fall være trygg på at du kan ordene!

 morsomme leker som kan arrangeres på 17.mai!

17. mai sanger for barn og voksne

 er en enkel og god måte å få i seg næringsstoffer som 

. En barneskje er det som skal til – og vanen kan du trygt beholde livet ut.

Tran er en god kilde til D-vitamin, A-vitamin, E-vitamin og omega-3-fettysyrene EPA og DHA.

Studier tyder på at DHA-fettsyrene er delaktig i utviklingen av hjernen til foster, og bidrar til normal funksjon av synet og hjernen hele livet. EPA-fettsyrene er spesielt viktige for hjertet.

Vitamin D er viktig for utviklingen av skjelettet hos barn, og er også viktig for immunforsvaret for store og små. A-vitamin bidrar blant annet til normal funksjon i huden, immunforsvaret, bendannelsen og synet. Antioksidanten Vitamin E bidrar til å beskytte cellene mot frie oksygenradikaler.

Dersom kostholdet inneholder for lite vitaminer og essensielle fettsyrer, er det viktig å ta et tilskudd for å sikre at barnet får i seg det det trenger.

 etter de nye EU-reglene for morsmelkerstatning. Tidligere var anbefalingen at alle spedbarn fikk tran eller et D-vitamin-tilskudd hver dag fra fire ukers alder. De nye rådene er at barn bør få tran fra de er ett år gamle, mens spedbarn som ammes bør ha tilskudd av D-vitamin fra de er en uke gamle. Spedbarn som fullernæres på morsmelkerstatning trenger ikke noe tilskudd, da erstatningen inneholder alle næringsstoffer babyen trenger. Dersom barnet delammes, kan man finne rett mengde D-vitamintilskudd ut fra 

Möller’s Pharma Min Første Tran er spesielt utviklet for de minste barna og kan gis fra 1 år. Den inneholder ikke vitamin E, og er en god kilde til vitamin A og D, tillegg til de essensielle omega-3-fettsyrene DHA og EPA.

Vitamin D er viktig for alle, hele livet, men 

for barn i vekst er vitamin D kanskje ekstra viktig

. Dette fettløselige vitaminet spiller en viktig rolle for kalsium- og fosforbalansen i kroppen. Vitamin D bidrar også til vedlikehold av normalt skjelett og normale tenner, og bidrar til immunsystemets normale funksjon.

Alle under 75 år bør få i seg 10 mikrogram av dette solskinnsvitaminet hver dag, mens alle over 75 år bør få i seg det dobbelte.

En dagsdose tran er 5 ml, det tilsvarer en barneskje. Dosen er den samme for alle, enten man er 9 eller 90 år. Det er også dagdosen til Möller’s Pharma Min Første Tran.

- 3 mg vitamin E (ikke i Möller’s Pharma Min Første Tran)

- 1150 – 1800 mg omega-3-fettsyrer (avhengig av hvilken type tran man velger)

Dersom du har et barn som ikke vil ta tran, er det flere ulike løsninger på problemet. Det er uansett ikke anbefalt å tvinge et barn til å ta tran om det absolutt ikke vil. Forsøk heller å gjøre det til en hyggelig greie – og vær en god rollemodell ved å ta tran selv.

Du kan blande tran i maten! Best resultat får du om du blander tranen i mat med syre, som 

. Unngå fløteprodukter, det forsterker transmaken.

Vil ikke barnet ta tran? 5 tips til å kamuflere transmaken

! Så lenge barnet er over 3 år, kan dere gjerne prøve tran med smak av sitron, eple eller frukt. I den alderen kan de eventuelt også få to 

 hver dag. Mange barn elsker smaken, og gleder seg til dagens dose.

Tran til barn: Derfor er det viktig

Magnesium (Mg), eller “mestermineralet", er et mineral som er viktig for kroppen vår. Vi har mye magnesium både i skjelettet vårt og i musklene. Magnesium bidrar til opprettholdelsen av blant annet normalt skjelett og tenner. Magnesium bidrar i tillegg til normal nerve- og muskelfunksjon, samt for normal energiomsetning. Magnesium bidrar til elektrolyttbalansen i kroppen, som igjen påvirker musklene og væskebalansen.

Magnesium har mange viktige funksjoner i kroppen. Blant annet er mineralet en viktig faktor for flere ulike enzymer, blant annet bidrar det til normal syntese av proteiner, og normal cellemetabolisme. Magnesium er også nødvendig for at nervesignaler overføres, og er spesielt viktig for muskelfunksjonen i hjertet.

Som alle andre mineraler kroppen trenger, produserer ikke kroppen magnesium selv. Derfor er vi avhengige av å skaffe oss magnesium gjennom maten vi spiser. For å sørge for et tilstrekkelig inntak av magnesium, anbefales det at kvinner, gravide og ammende har et daglig inntak av magnesium på 280 mg. Menn har et noe høyere magnesiumbehov og anbefales et daglig inntak på 350 mg.

Blant magnesiumrike matvarer finnes en rekke nøtter og frø, som paranøtter, mandler, cashewnøtter, linfrø, solsikkefrø og hvetekli. Andre råvarer som er rik på mineralet er kakaopulver, villris, banan og quinoa. En håndfull mandler inneholder eksempelvis 50 mg magnesium.

Når du er svært aktiv og trener mye, er det noen næringsstoffer du bør være særlig påpasselig med å få dekket kroppens behov for. Magnesium skilles ut når du svetter, noe man ofte gjør en del av under gode treningsøkter. Andre viktige næringsstoffer for aktive personer er vitamin B, 

Det kan være nyttig å merke seg at det kan være krevende å spise opp mot 100 gram av både frø og nøtter. En miks av disse sammen med grønne grønnsaker kan derfor være den aller beste måten å få i seg magnesium gjennom kosten.

Symptomer på magnesiummangel er blant annet muskelsammentrekninger, muskelsvakhet og kvalme. Magnesiummangel oppstår sjelden hvis man spiser variert og sunt, men noen grupper kan være mer utsatt for magnesiummangel:

De aller fleste får i seg nok magnesium ved vanlig variert kosthold. Hvis man bruker et kosttilskudd med innhold av magnesium ved siden av, er det ikke noe som tyder på at det er skadelig, men man bør aldri overstige anbefalt daglig inntak uansett.

Morsmelk inneholder de nødvendige mineraler barnet trenger, så for barn under 12 måneder, samt små barn over 12 mnd, er ikke tilskudd anbefalt så sant ikke lege eller helsesøster sier annet.

Hvis man er frisk og har et variert, sunt norsk kosthold vil man stort sett få i seg nok magnesium. Mangel kan oppstå hvis man får i seg for lite magnesium, eller hvis man mister mer magnesium enn vanlig. Tilstander hvor dette kan oppstå er underernæring, langvarig løs avføring, høy alder, bruk av vanndrivende medisiner og alkoholisme.