Det finnes mange faser i livet hvor man er litt usikker og trenger hjelp for å bekrefte sine egne tanker. På denne siden finner du artikler som kan hjelpe deg gjennom graviditet, amming og barseltiden, les om hvordan barna utvikler seg - få tips til skolestart, sykdom, kosttilskudd og søvn - les også mer om trening før og etter barn, når du blir godt voksen - les alt du trenger å vite om omega-3, tran og D-vitamin. Er du usikker på kosttilskudd eller annet om vitaminer og mineraler? Uansett hva du måtte lure på, let deg gjennom våre artikkelkategorier og les deg opp på nye temaer. Er familien tom for ideer til noe spennende å gjøre i ferier, høytider eller regnfulle dager? Scroll deg gjennom våre morsomme quizer og aktiviteter.

Artikler og inspirasjon

Melatonin er et hormon som øker mot kvelden og natten, og kroppens melatoninproduksjon fremkaller økt søvnbehov. Det er imidlertid store individuelle forskjeller i kroppens melatoninproduksjon og døgnrytme. Melatonin er et hormon som dannes i hjernen (corpus pineale) og i netthinnen i øyet. Produksjonen starter få uker etter fødselen, og den er på sitt høyeste fra 3–5 års alder og frem til voksen alder. Senere avtar produksjonen gradvis i alderdommen og det kan være derfor flere eldre melder om at de trenger mindre søvn. Kroppens produksjon av melatonin hemmes kraftig av lys, slik at produksjonen varierer gjennom døgnet.

Melatonin kan og blir framstilt syntetisk som et legemiddel. Ved tablettinntak tas melatonin raskt opp i kroppen og når sin høyeste konsentrasjon i blodet etter 30 minutter til to timer, men dette kan variere mye fra person til person. Mat påvirker ikke opptaket, og man kan fint ta melatonin i forbindelse med et måltid. Melatonin brytes ned i leveren og skilles ut med urinen. Melatonin kan du kjøpe reseptfritt på apoteket.

Melatonin har vært forsøkt ved søvnproblemer, spesielt døgnrytmeforstyrrelser, og ved jet-lag og skiftarbeid, men også ved en lang rekke andre tilstander. Best undersøkt er melatoninets virkninger på jet-lag, hvor det er gode beviser for at det kan være til hjelp. Hvis du skal fly gjennom forskjellige tidssoner kan det forstyrre døgnrytmen og forårsake ubehag. Hvis vi for eksempel flyr 6 tidssoner bort, kan det ta 4–6 dager før døgnrytmen er helt tilpasset den nye lokale tiden. Normalt opplever vi mer ubehag ved å fly østover (i retning av der solen går opp) enn å fly vestover. Noen mennesker tilpasser seg bedre nye tidssoner enn andre.

Det er ikke rapportert om alvorlige bivirkninger av melatonin, og preparatet regnes som helt ufarlig ved korttidsbehandling. Bivirkninger er ganske sjeldne. De vanligste er døsighet, tretthet, svimmelhet, forvirring, kvalme, hodepine, lav kroppstemperatur, hemming av eggløsning, magesmerter, endret søvnmønster, humørendringer, kløe og irritabilitet.

Det er ikke undersøkt om melatonin kan ha skadelige virkninger på fosteret ved bruk under graviditet, og det anbefales derfor ikke. Langtidseffekter er heller ikke godt undersøkt.

Melatonin går over i morsmelken og anbefales derfor heller ikke til ammende.

Det finnes ikke sovemidler som er godkjent til bruk hos friske barn ned til 2 år i Norge. Melatonin er godkjent for bruk i Norge til barn ned til 2 år dersom de har barneautisme. Oppstart med melatonin skjer oftest hos en barne- og ungdomspsykiater eller en søvnspesialist. Så svaret er nei.

Melatonin er et hormon som kroppen vår danner selv, og som er med på å regulere søvnen og døgnrytmen vår. Ved mistanke om at du ikke produserer nok melatonin, kan det være aktuelt å prøve det framfor andre vanedannende sovemidler i første omgang.

Mennesker har en indre, biologisk klokke som styrer flere prosesser i kroppen i en døgnsyklus. Dette kalles gjerne for døgnrytme eller circadisk rytme. Denne syklusen varer i ca. 24–25 timer, men varigheten påvirkes også av ytre faktorer som lys, via melatonin. Døgnrytmen inkluderer de fysiske, psykologiske og adferdsmessige endringene som følger en syklus på ca. 24 timer. Men selv om man er i fullstendig mørke i noen dager, vil kroppen opprettholde denne døgnrytmen, derfor vet man at det også er indre faktorer som styrer den. Døgnrytmen er med på å kontrollere prosesser som søvn og våkenhet, kroppstemperatur, fordøyelse og kortisolnivåer. Vår biologiske klokke opprettholder en individuell døgnrytme som ikke nødvendigvis er eksakt 24 timer, men som kan være litt kortere eller litt lenger. Den justeres etter den daglige rytmen på 24 timer under påvirkning av dagslys som kommer inn gjennom øynene.

Bruk av kunstig lys utover kveldene, som laptop, mobil og TV-skjermer, kan redusere sekresjonen av melatonin og derfor negativt påvirke døgnrytmen. Dette kan gjøre det vanskeligere å falle i søvn. Noen medisiner kan også påvirke vår egen sekresjon av melatonin.

Inntak av melatonin får deg til å sovne raskere, effekten skjer indirekte ved å påvirke kroppens kjernetemperatur og ulike nevrotransmittere i hjernen. Eldre mennesker med denne type søvnproblem kan også ha nytte av å ta et melatonintilskudd.

Hvis du står opp om natten og slår på lyset, stoppes melatoninproduksjonen i kroppen umiddelbart, og den når maksimalverdi først etter noen timers mørke. Ikke alle bølgelengder i lysspekteret hemmer produksjonen av melatonin. Kun lyset i det blå området av det synlige lyset hemmer melatoninproduksjonen, men denne formen for lys sendes ut av mange kunstige lyskilder. Det er derfor lurt å unngå blått lys før leggetid. Hvis du ønsker å lese mer, kan du finne 

Påvirkes melatoninproduksjonen av årstidene?

Melatoninsekresjonen er generelt høyest om høsten og vinteren, med lange og mørke netter. På sommeren og våren er sekresjonen lavere, fordi skarpt lys gir en kraftig reduksjon i melatonin. Den økte sekresjonen om vinteren kan gjøre at vi føler oss trøtte og slappe. Av denne grunn har det blitt foreslått at melatonin, sammen med serotonin, spiller en rolle i sesongbaserte tilstander, som for eksempel vinterdepresjon. Serotonin er en nevrotransmitter som er knyttet til depresjon, og som også påvirkes av dagslys og mørke. Nåværende anbefalt behandling for vinterdepresjon er derfor blant annet å oppsøke dagslys eller få lysbehandling.

Før man forsøker legemidler eller kosttilskudd mot søvnproblemer bør man forsøke søvnhygieniske råd. Dette kan hjelpe til med å regulere egen døgnrytme, og derfor gi et bedre søvnmønster. Du bør sørge for å få tilstrekkelige mengder dagslys hver dag, gjerne minst 30 minutter, og å unngå kunstig lys fra skjermer på kveldene. Å legge seg i et mørkt og kjølig rom kan også hjelpe.

Visste du at noen matvarer inneholder melatonin? Her er noen eksempler:

Vær oppmerksom på at å drikke kaffe sent på kvelden kan senke melatoninnivået i kroppen når du skal sove.

Kilder: nhi.no, folkehelseinstituttet.no, lommelegen.no

Melatonin – Det du trenger å vite

Ginseng er en plante som har lange tradisjoner i kinesisk folkemedisin. Ginseng finnes i flere varianter, men asiatisk ginseng (panax ginseng) og amerikansk ginseng (panax quinquefolius) er de mest populære. Asiatisk ginseng er tradisjonelt blitt brukt for en styrkende effekt, mens den amerikanske ginsengen tradisjonelt er blitt brukt for en avslappende effekt. Asiatisk og amerikansk ginseng har ulike konsentrasjoner av aktive virkestoffer, og kan derfor ha ulik effekt på kroppen.

Ginseng blir brukt for blant annet å øke fysisk ytelse, gi bedre kognitive funksjoner og for å bedre psykisk velbefinnende. Ginseng antydes å ha positiv effekt på kognisjon, atferd og livskvalitet. Det etterlyses bedre studier for å kunne bekrefte denne effekten. Ginseng har blitt brukt i århundrer i tradisjonell kinesisk medisin, blant annet for å øke fysisk yteevne og vitalitet.

For å dra nytte av ginsengens fordeler, finnes det mange alternativer. Du kan kose deg med en kopp ginseng te eller juice, eller ta den i form av kapsler, tabletter, pulver, ekstrakt eller som tinktur. Uansett hvordan du velger å innta ginseng, er det viktig å sette seg inn anbefalingene for bruk.

Får man energi av ginseng? Er den et alternativ til koffein?

Du bør helst unngå å innta ginseng sammen med kaffe eller andre mat- og drikkevarer som inneholder koffein. Dette fordi sensitive personer kan oppleve overstimulering ved ginseng sammen med koffein. Søvnløshet er en av de vanligste bivirkningene som er rapportert ved bruk av ginseng, så hvis du sliter med god søvn, så er det kanskje ikke preparatet for deg. Så ja, man kan kanskje erstatte kaffe med ginseng. Du bør også unngå å bruke urten i lange perioder, maksimalt 2–3 måneder av gangen anbefales. 

Ginseng er en plante i bergflettefamilien, som er utbredt i Øst-Asia og Nord-Amerika. Og det er ekstrakten fra roten til planten som har blitt brukt i folkemedisinen i lange tider. Fordi roten bruker flere år på å utvikle seg, høstes den på forskjellige stadier. Fersk ginseng blir høstet før planten er blitt 4 år, hvit ginseng blir høstet når planten er mellom 4-6 år, rød ginseng blir høstet etter 6 år eller mer.

Den ville ginsengen vokser i fjellene i Kina og blir håndplukket av samlere kalt "simmani". Fordi ginsengen er så ettertraktet, både i Kina og på verdensbasis, er den ville ginsengen en truet art. Dens tidkrevende reproduksjon kan ta flere år, noe som gjør den sårbar. Det er derfor viktig å vite at den ginsengen man spiser eller drikker stammer fra kultivert ginseng, slik at forbruket ikke går ut over den viltvoksende planten. Den ville amerikanske ginsengen har tradisjonelt blitt brukt av amerikanske urinnvånere. Den blir i dag høstet i 19 stater, men har eksportforbud. Av vill ginseng kan man produsere både hvit og rød ginseng. Den kultiverte ginsengen er relativt mye rimeligere enn den sjeldnere, ville ginsengen.

Også kalt grønn ginseng. Dette er det utørkede rå produktet. Bruken er begrenset fordi den er vanskelig å få tak i.

Den hvite ginsengen er skrelt og tørket. Hvit ginseng er fersk ginseng som har blitt tørket uten oppvarming. Hensikten er å redusere vanninnholdet til 12 % eller mindre. Den hvite ginsengen blir lufttørket i solen, og kan derfor ha et redusert innhold av virkestoffer. Soltørkingen bleker roten til en gulaktig hvit farge.

Den røde ginsengen er dampet og tørket ginseng, som har en rødlig farge. Rød ginseng blir mer robust mot nedbryting enn hvit ginseng. Den røde ginsengen blir skrelt, dampet på 100 grader, og så tørket eller soltørket. Den blir ofte marinert i en urteblanding som resulterer i at den blir veldig sprø. Kommersiell ginseng blir solgt i over 35 land, med Kina som den største konsumenten. De fire landene Sør-Korea, Kina, Canada og USA står for den totale produksjonen av ginseng på verdensbasis.

De vanligste bruksområdene for ginseng i Vesten er:

Det er roten som blir brukt i blant annet ginseng-te, kapsler, tabletter, pulver, ekstrakt, og som tinktur og juice. Mange forhold gjør at de fleste plantebaserte produkter ikke er etterprøvd etter høyeste vitenskapelige standard. Hvis du ønsker å lære mer om bruk og effekt av naturmidler/kosttilskudd/planter i folkemedisinen, kan du fordype deg i denne artikkelen: 

En av de første tekstkildene hvor ginseng er nevnt stammer helt tilbake til 196 e.kr. og ble skrevet i Shen Nong Pharmacopoeia_,_ hvor ginseng blir omtalt som en medisinsk plante. Senere i 1596, beskrev 

, i sitt Compendium of Materia Medica, ginseng som en "overlegen eliksir". Men, urten ble ikke brukt som en medisin som kurerte "alt" men, mer spesifikt som en kur til pasienter med kroniske sykdommer og til pasienter som skulle komme seg etter sykdom.

Kan man bruke ginseng når man er gravid?

Det anbefales ikke at gravide, ammende eller barn bruker ginseng. Det er gjort lite forskning på området, og gravide bør generelt være forsiktige med urtemedisiner.

Generelt anbefales ginseng til voksne over 18 år

Skal du gjennom en operasjon, bør du ikke bruke tilskudd av ginseng 1–2 uker før operasjonen, da urten kan påvirke blødninger under operasjonen. Hvis du går på legemiddelet warfarin (Marevan) eller andre blodfortynnende medikamenter, må du konsultere med legen din før bruk. Det samme gjelder hvis du har andre medisinske tilstander.

De fleste tåler bruk av ginseng i inntil seks måneder godt. De vanligste rapporterte bivirkningene ved bruk av ginseng er søvnløshet.

Ginseng er en plante i bergflettefamilien, som er utbredt i Øst-Asia og Nord-Amerika. Ekstrakter fra roten til planten er blitt brukt i folkemedisinen i lange tider.

Roten bruker flere år på å utvikle seg, og den kan høstes på forskjellige stadier:

Ginseng inneholder to typer virkestoffer: ginsenosider og gintonin. Adaptogen urt

Asiatisk ginseng regnes som en adaptogen urt. Adaptogener kan ha en normaliserende eller balanserende virkning på kroppen, samt hjelpe kroppen til å takle stress bedre.

Kilder: helsenorge.no, matportalen.no, nhi.no (Norsk Helseinformatikk), rolv.no, healthline.com, NRK.no

Ginseng – Roten til energi

 i kroppen, som fører til anemi, også kalt lav blodprosent. Disse begrepene brukes om samme tilstand. Hvis jernlagrene i kroppen har gått tomme, mangler kroppen en av byggesteinene i hemoglobin, et stoff som røde blodceller består av. Kroppen får problemer med å transportere oksygen og har færre røde blodlegemer i kroppen. Jernmangel er den vanligste årsaken til anemi.

Anemi kan oppstå ved blodtap, som menstruasjon, eller fordi du ikke får i deg nok jern gjennom maten du spiser i hverdagen. Det kan også oppstå av andre grunner, for eksempel mangel på vitamin B-12, folsyremangel, økt nedbrytning av blodet og sykdom i benmargen.

Når man er gravid er det viktig å sjekke jernlagrene, og dette gjøres under 

. Hvorfor gravide oftere utvikler jernmangel er man ikke helt sikre på, men det kan ha sammenheng med økt blodmengde i kroppen under graviditeten. For å sikre tilstrekkelig jernlagre under graviditet og amming, er det viktig at du spiser sunt og kompenserer kostholdet ditt hvis du for eksempel er vegetarianer. Det anbefales ikke å ekskludere viktige matvarer fra kostholdet under graviditeten. Hvis du vil lese mer om 

Spedbarn blir født med et jernlager de har fått av mor, det kan kanskje forklare noe av den hyppige forekomsten av jernmangel hos gravide. 

Du kan lese mer om typiske plager ved graviditet her.

 Jernlageret hos spedbarn varer i ca. et halvt år, og etter dette er barnet avhengig av å få tilført jern fra matvarer som inneholder jern, fordi morsmelk ikke inneholder jern. Leverpostei er en klassiker, og det finnes flere produkter til småbarn som er beriket med jern, som for eksempel morsmelkerstatning, barnegrøter o.s.v. Og ikke glem at barnet i tillegg trenger omega-3 fettsyrene DHA og EPA som bidrar til normal utvikling av hjernen.

Typiske symptomer er tretthet, svimmelhet, slapphet, nedsatt kondisjon, økt søvnbehov, blekhet i huden, hjertebank og tung pust ved anstrengelser, men også kløe i huden. 

Hvis du føler deg slapp, kan du få 10 tips som kan hjelpe deg her.

De vanligste symptomene på anemi er tretthet og slapphet, negleforandringer eller sprekker i munnvikene, tung pust og rask puls. Hvis kroppen mister eller forbruker mer jern enn den klarer å ta opp, vil dette tære på jernlageret vi har i kroppen. Jernmangel oppstår når kroppens jernlager er i ferd med å gå i minus eller er tomme. Over tid vil dette føre til jernmangelanemi, hvor man ender opp med færre friske røde blodceller og mindre hemoglobin i kroppen.

For å øke hemoglobinnivået i kroppen, bør man gjennomgå jernbehandling i samarbeid med lege. De fleste vil få en økning etter bare noen uker, men det kan ta opptil 4 måneder før jernlagrene er tilstrekkelig fylt opp.

Du kan sjekke jernnivåene dine ved en enkel blodprøve hos legen.

Hva kan du gjøre selv for å unngå jernmangel?

Den vanligste behandlingen mot jernmangelanemi er å ta jerntabletter. Ved behandling av anemi ønsker man å normalisere hemoglobinnivået i blodet og øke jernlageret. Det er også viktig å finne ut årsaken til anemien slik at den kan behandles hvis mulig. Det anbefales at jernlageret blir målt av lege før behandling med jernpreparater, og at doseringen avtales med legen.

Jern (Fe) er et mineral som er viktig for transport av oksygen fra lungene til resten av kroppen. Jerntilskudd er ofte aktuelt til personer som ønsker å forebygge eller behandle jernmangel. Jern er et grunnstoff som finnes i små mengder i kroppen vår, og som har en livsviktig funksjon når det gjelder å opprettholde normal blodprosent, det vil si normalt hemoglobin. Jernmangel er den vanligst forekommende mineralmangel i Norge, men sunt og variert kosthold vil i de fleste tilfeller sørge for at man får i seg nok jern. Jerntilskudd er som oftest aktuelt til personer som ønsker å forebygge eller behandle jernmangel.

Kilder: Nhi.no, helsenorge.no, lhl.no, lommelegen.no

Jernmangel - Hva er det?

 som er viktig for transport av oksygen fra lungene til resten av kroppen. Nordmenn får i seg mye jern fra grove kornprodukter og kjøtt. Jerntilskudd er ofte aktuelt for personer ved jernmangel, som for eksempel gravide. Et sunt og variert kosthold vil i de fleste tilfeller sørge for at man får i seg nok jern.

Jern er et viktig mineral for kroppen. Jern inngår i hemoglobin, et protein som har til oppgave å transportere oksygen fra lungene og ut til ulike organer og vev i kroppen. For lite jern kan føre til at man utvikler anemi også kalt blodmangel. Kroppen kan ikke danne jern selv, dette gjelder for alle mineraler, vi er derfor avhengige av å få nok jern tilført fra maten vi spiser. Viktige kilder til jern er kjøtt, egg, grove kornprodukter, bønner, linser, nøtter og tørket frukt.

 eller lav blodprosent, er en av de vanligste mangelsykdommene vi har. Ved jernmangel produserer kroppen for lite hemoglobin, en bestanddel av røde blodlegmer. Resultatet er at det blir produsert for få røde blodlegemer og kroppen blir anemisk / lider av blodmangel. Symptomer på anemi kan være at du føler deg slapp, er bleik, svimmel eller har nedsatt matlyst, og en rekke andre signaler. Hvis du har mistanke om at du er anemisk, kan du få sjekket blodprosenten din ved en enkel blodprøve hos legen.

Daglig inntak av jern for friske personer med normal fysisk aktivitet bør ligge mellom 8–15 mg avhengig av alder og kjønn. Dersom man er ekstra utsatt for å utvikle jernmangel kan det ofte være aktuelt å få i seg mer. Her er det viktig at man rådfører seg med lege, slik at man vet hvor mye man skal ta.

Hva kan du selv gjøre for å få i deg nok jern?

Jerntilskudd kan brukes både for å forebygge og behandle jernmangel, avhengig av hvor mye jern de inneholder. Jerntilskudd kommer i flere former, både som tabletter og dråper, noen kan i tillegg være tilsatt vitamin c, for å gjøre opptaket enklere for kroppen. Det finnes også jernberiket mat, som for eksempel jernberiket prim.

Kosttilskudd som gir mellom 5 og 27 mg jern daglig. Lavdose jerntilskudd brukes hovedsakelig for å forebygge jernmangel. Noen produkter inneholder kun jern, mens andre inneholder andre vitaminer og mineraler i tillegg. De fleste multitilskudd inneholder jern.

De fleste preparatene frisetter jernet over tid, noe som kan bidra til å redusere mage- og tarmbivirkninger.

Dersom du har symptomer på jernmangel og/eller mistenker at du har jernmangel. Typiske tegn er svimmelhet, slapphet, blekhet, nedsatt fysisk yteevne, nedsatt matlyst, hjertebank, kortpustethet og hodepine.

Hvis du er gravid, er det lurt å få sjekket blodprosenten ved svangerskapskontrollene. Jernmangel er ganske vanlig hos gravide, særlig i andre og tredje trimester. Det er usikkert hvorfor, men det kan ha sammenheng med at barnet trenger jern, pluss at blodvolumet i kroppen øker under svangerskapet. Ofte er det dette som er årsaken til at gravide "gløder". Jern er viktig for at fosteret skal utvikle seg normalt, og både mor og barn trenger nok jern under graviditeten. Hvis du ønsker å ta jerntilskudd under graviditeten bør du gjøre det i samråd med lege/jordmor, da for mye jern kan være skadelig for barnet. Hvis du vil lese mer om 

riktig og jernholdig mat for gravide kan du lese denne artikkelen

Spedbarn blir født med et jernlager som varer i cirka 6 måneder, dette er nok fordi morsmelk ikke inneholder jern. Etter fylte 6 måneder trenger barnet å få tilført jern igjennom kosten. Typisk barnemat som er beriket med jern er industrielt framstilt morsmelkerstatning og barnegrøt, i tillegg finnes det jernberiket prim til barn. Leverpostei har et naturlig høyt innhold av jern og vil kunne bidra godt til barnets jernbehov. Hvis barnet ikke vil spise jernholdige matvarer, og for eksempel er veldig kresent, kan det være lurt å rådføre seg med lege/helsesøster. Men hvis barnet spiser normalt er det ingen grunn til å gi barnet jerntilskudd.

Gode kilder til jern når du er veganer, er korn og fullkornsprodukter, som hirse og havre, bønner, linser, erter, soyaprodukter, nøtter, tørket frukt, frø og enkelte grønnsaker som brokkoli, grønne erter, grønnkål, rosenkål, sukkererter og bladbete. Jern fra vegetabilske matvarer tas mest effektivt opp i tarmen når det finnes C-vitamin til stede i samme måltid. Derfor er det nyttig å spise matvarer som er gode C-vitaminkilder i tillegg, som appelsin, kiwi, bær, nyper, paprika, blomkål, brokkoli eller kålrot. Hvis du bløtlegger korn og mel i en time, blir det lettere for kroppen å ta opp jernet fra disse matvarene. Årsaken er at fytinsyren i kornet brytes ned, noe som ellers gjør jernopptaket vanskeligere. Bønner og erter bør bløtlegges over natten, mens linsene trenger kortere tid. Vær oppmerksom på at svart te og kaffe kan hemme jernopptaket, og bør inntas mellom måltidene.

Kilde: nhi.no, helsedirektoratet.no, lommelegen.no

Jern - Alt du trenger å vite

 vi finner naturlig i mange matvarer, men også som tilsetningsstoff for å bedre holdbarheten til matvarene våre. I denne artikkelen skal vi i hovedsak ta for oss hva c-vitamin kan gjøre for oss mennesker, og hvilken nytte den har.

De fleste dyr kan produsere C-vitamin selv, men mennesker, sammen med blant annet flaggermus, de fleste primater og noen gnagere, har ikke denne funksjonen. Vi må derfor få C-vitamin tilført kroppen via kostholdet.

Visste du at du har noe til felles med marsvinet?

I motsetning til de fleste levende organismer kan ikke mennesket danne vitaminet i kroppen, og er derfor avhengig av å få det tilført gjennom kosten. Mange arter kan produsere vitamin C i sine egne celler og C-vitamin lages da med glukose som utgangspunkt. Mennesket, sammen med marsvin, en del primater og noen flere, har derimot et synteseapparat som mangler det siste enzymet i denne prosessen, gulonolaktone oksidase. Dette enzymet omdanner gulonolakton til vitamin C. Dette gjør at inntak av 

 er helt nødvendig for blant annet mennesker og marsvin.

Vitamin C er en antioksidant som bidrar til å beskytte cellene mot oksidativt stress forårsaket av reaktive oksygenforbindelser. Reaktive oksygenforbindelser er biprodukter som blant annet dannes når kroppen vår forbrenner oksygen. De reaktive oksygenforbindelsene, som for eksempel frie radikaler, kan angripe kroppens celler, proteiner og arvestoff. Antioksidanten beskytter kroppen ved å nøytralisere de reaktive oksygenforbindelsene. I tillegg vil vitamin C bidra til å gjenoppbygge den reduserte formen av vitamin E.

C-vitaminet gjør det enklere for kroppen å ta opp det viktige jernet som kroppen trenger for å danne nye blodlegemer og transportere oksygen i kroppen. Fordi C-vitaminet gjør det enklere for kroppen å nytte seg av jern, anbefales det å ta C-vitamin sammen med jerntabletter, for å hjelpe opptaket av jern. Det finnes flere produkter på markedet som inneholder begge deler.

Når C-vitamin finnes i mage-tarmkanalen, kan vitaminet omdanne jern til en form som kroppen kan utnytte på en bedre måte. I tillegg kan vitaminet bidra til 

. Spesielt ved ekstrem trening er det viktig å få i seg nok C-vitaminer. Et daglig inntak av 200 mg vitamin C i tillegg til det anbefalte daglige inntaket, bidrar til å opprettholde immunsystemets normale funksjon under og etter intens fysisk trening.

Det er mange som har hørt at C-vitamin hjelper mot forkjølelse, og det finnes forskning som viser at C-vitamin kan korte ned lengden på forkjølelsen din, men at det ikke virker forebyggende. Det vi imidlertid vet med sikkerhet, er at C-vitamin spiller en viktig rolle i immunsystemet.

C-vitamin fås kjøpt i butikk og apotek (tabletter og brusetabletter) opptil ett gram. Fordi vitamin C har god vannløselighet, blir overskuddet raskt skilt ut i urinen. Det er liten fare forbundet med å innta store mengder C-vitamin, men, kan ved store doser føre til nyrestein på grunn av økt oksalsyre i urinen. Hvis du ønsker å ta C-vitamin, ved for eksempel en forkjølelse, eller fordi du mistenker at du får i deg for lite igjennom kosten, er det bare å følge anbefalingene på pakken.

For kvinner er vitaminet spesielt viktig for å bevare et godt opptak av 

. Den naturlige antioksidanten finnes fremfor alt i sitrusfrukter som appelsiner, sitroner og grapefrukt. Poteten er også en viktig kilde til vitamin C i Norge. Flere bær og friske grønnsaker er gode vitaminkilder. Lavt inntak av slike matvarer kan føre til vitaminmangel som tidligere var utbredt blant sjøfolk.

Spedbarn bør få i seg 20 milligram (mg) vitamin C hver dag. Behovet øker gradvis med økende alder. Voksne menn og kvinner, samt ungdom fra 14 år, anbefales 75 mg daglig. Gravide og ammende har noe økt behov, og bør derfor få i seg henholdsvis 85 mg og 100 mg hver dag.

Viktige funksjoner der C-vitamin bidrar positivt:

Hvis du har for lite C-vitamin i kroppen, fordi du har et dårlig eller ensidig kosthold, kan tilskudd være løsningen. Friske mennesker med et normalt kosthold får i seg nok C-vitamin gjennom kosten. Symptomer på 

 kan være tretthet og hyppige infeksjoner. En mer alvorlig mangel på C-vitamin kan gi skjørbuk.

I dag er skjørbuk en sjelden sykdom i vår del av verden. I vestlige land er enkelte tilfeller registrert, blant annet blant eldre som har en svært ensidig kost. Skjørbuk ble særlig beskrevet på 1500–1700-tallet blant sjøfolk under lange reiser. Skjørbuk kan observeres i utviklingsland og hos flyktninger, der tilgangen på vitamin C-rike frukter og grønnsaker er begrenset.

, 1716–1794, viste på midten av 1700-tallet at sitrusfrukter var effektiv behandling mot skjørbuk. Stoffet som kunne hindre og helbrede skjørbuk, ble isolert fra sitronsaft i 1928 og fikk navnet 

 (i overført betydning antiskjørbuksyre), altså vitamin C.

Det meste av C-vitaminet i kroppen vår befinner seg i musklene våre. Blodet inneholder også mye, men den høyeste konsentrasjonen finner vi i binyrene, hjernen og øyet.

Vitamin C ble oppdaget i 1912, og er kanskje et av de mest kjente vitaminene våre. Det ble for første gang isolert i 1928, og i 1933 ble det første syntetisk framstilte C-vitaminet produsert. 

, i 1937, delvis for sin oppdagelse av C Vitaminet.

Kilder: Store Norske Leksikon, nhi.no, helsedirektoratet.no, lommelegen.no

C-vitaminets effekt på kroppen

Products

Jod er et mineral som mange unge kvinner i Norge får i seg for lite av. Som alle andre mineraler er jod et næringsstoff som kroppen ikke klarer å produsere selv, og vi er dermed avhengig av å få tilført tilstrekkelige mengder gjennom maten vi spiser. Hvis ikke det er nok, bør vi ta tilskudd. De fleste multivitaminer inneholder jod.

Hvorfor trenger vi jod, og hva skjer hvis vi får for lite jod?

Jod er et næringsstoff som må tilføres via kosten. Jodmangel er svært utbredt på verdensbasis fordi jordsmonn, landbruksprodukter og drikkevann har svært varierende jodinnhold i ulike deler av verden. Jod har kun én velkjent funksjon i kroppen, og det er å inngå i stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og trijodtyronin (T3) som produseres i skjoldbruskkjertelen (thyroidea).

Hvis man får i seg for lite jod, vil skjoldbruskkjertelen jobbe på høygir for å prøve å produsere nok hormoner, og kjertelen vil dermed kunne vokse.

Kontakt legen din for å sjekke ditt nivå av jod i kroppen.

Jod er nødvendig for at kroppen skal kunne lage thyroid-hormonene trijodtyronin (T3) og tyroxin (T4). Hormonene lages i skjoldbruskkjertelen (thyroidea) som ligger under adamseplet. Disse hormonene regulerer menneskets stoffskifte (metabolisme). Hos barn er hormonene viktige for normal vekst og for utviklingen av sentralnervesystemet.

Du kan dekke behovet ditt for jod ved å spise jodrike matvarer, det er mye jod i mat som for eksempel hvit saltvannsfisk. Melk og melkeprodukter er også gode kilder til jod. Helsedirektoratet gir råd om at minst to av de anbefalte tre daglige porsjonene med meieriprodukter bør være melk. Dette inkluderer alle alle typer melk – både søt og sur melk og yoghurt. Dette gir et godt bidrag av jod til kroppen. Brunost og prim inneholder også mye jod. Gulost vil ikke bidra med jod.

Helsedirektoratet anbefaler at vi spiser fisk til middag to–tre ganger i uken og bruker fisk som pålegg, men makrell og laks inneholder svært lite jod. Av de ulike typene fisk er det kun hvit saltvannsfisk som er en god jodkilde, for eksempel torsk, sei og hyse.

Det er lite jod i fete fiskeslag som laks og ørret (7 mikrogram per 100 gram), sild (16 mikrogram per 100 gram) og makrell (20 mikrogram per 100 gram).

Melk og hvit saltvannsfisk er fortsatt de viktigste jodkildene i norsk kosthold. I flere tiår har melk og melkeprodukter i gjennomsnitt bidratt med mer enn halvparten av jodinntaket.

Siden 1990-tallet har imidlertid melkeforbruket falt. I dag bidrar melk og melkeprodukter i gjennomsnitt med 37 prosent av jodinntaket, og fisk og sjømat med 22 prosent.

Det er det reduserte melkeforbruket som er årsaken til at jodmangel igjen har blitt aktuelt i Norge. I grupper som drikker lite melk, er jodinntaket for lavt. For de som spiser hvit fisk og fiskeprodukter er fisk en veldig god kilde til jod.

Siden 1938 har vi hatt bordsalt som er tilsatt jod. Selv om mange bruker dette saltet, er mengden jod som er tilsatt så lav at det ikke har særlig praktisk betydning for nordmenns jodinntak.

Innhold av jod i melk og meieriprodukter, egg og salt:

Jod særlig viktig for gravide og ammende

Gravide og ammende bør ta et daglig kosttilskudd med 150 mikrogram (µg) jod dersom de:

På samme måte som folat, bør jod tas så tidlig som mulig i svangerskapet, og aller helst før du blir gravid. Det er en fordel om du har god jodstatus før du blir gravid.

Jodmangel er alvorlig for gravide og ammende, fordi fosteret og barnet også vil få i seg for lite jod. For mye jod kan være uheldig, og inntak over 600 mikrogram per dag bør unngås. Tang og tare inneholder store mengder jod, og bør inntas med forsiktighet.

Anbefalt daglig inntak av jod for ulike grupper er:

Jodmangel var tidligere en folkesykdom i Norge, fordi det naturlige jodinnholdet i jordsmonn og drikkevann er lavt.

Fra naturens side er det bare hvit saltvannsfisk som har et naturlig høyt jodinnhold.

Til og med kuene i Norge hadde jodmangel og dårlig helse. Rundt 1950 begynte man derfor å tilsette jod i kufôret. Det viste seg at jodet effektivt ble overført til kumelken, og siden melk var en viktig del av det norske kostholdet, var dette en viktig endring for det norske kostholdet med jod tilsatt i kumelken.

Tang- og tareprodukter kan ha svært varierende jodinnhold og inneholder av og til så mye jod at det kan være er skadelig å spise. Du bør derfor være forsiktig med å bruke tang og tare som mat eller kosttilskudd. Det er rapportert tilfeller der personer har fått i seg svært store doser med jod fra tilskudd basert på tang og tare.

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet anbefaler 

å ha jodtabletter hjemme i tilfelle atomulykker

, og de skal kun tas etter råd fra myndighetene. Jodtabletter som skal brukes ved radioaktivt nedfall inneholder en svært stor joddose og må ikke forveksles med vanlige kosttilskudd. Det er særlig barn og gravide som har behov for disse tablettene ved en eventuell atomulykke.

Kilde: MatPrat.no, nhi.no, helsedirektoratet.no

Jod og jodmangel

Gode vaner og rutiner – Slik skaper du dem

Vi har alle vaner, både gode og dårlige, men hva er egentlig en vane? En vane er bygd opp av tre elementer, altså en rutine som går igjen, en trigger som utløser handlingen og en belønning du får av handlingen. Med andre ord, en automatisk oppførselsrutine som gjentas regelmessig ute at man tenker over det.

Et eksempel på en vane kan være at du spiser fordi du kjeder deg, hvor triggeren er kjedsomhet, og belønningen er at du ikke kjeder deg lenger fordi du spiser.

Hva som avgjør om en vane er god eller dårlig avhenger av øyet som ser, men de fleste kan være enig i at å sitte på mobilen, bite negler, bruke snus/røyk eller spise godteri fordi du kjeder deg er dårlige vaner. En god vane kan på den andre siden være at du rydder opp mens du lager mat eller tar vitaminene dine hver dag.

Hjernetrim oppgaver du kan gjøre hver dag

For å snu om på de dårlige vanene er det flere ting du kan gjøre, det samme gjelder om du ønsker å tilegne deg gode vaner og rutiner. Det sies at det tar alt fra 21 til 66 dager før en vane skapes/endres, så hvis du for eksempel ønsker å bruke tanntråd hver gang du pusser tennene, eller huske å ta Möller´s Tran hver dag, så er det bare å starte med dette. Sett på en alarm for hver gang eller plasser det strategisk, slik at du husker det hver dag – og etter 21 dager vil du forhåpentligvis ha dette som en vane.

Har du derimot en dårlig vane du ønsker å slutte med, da er det ikke alltid like lett å bare slutte på dagen, men heller trappe ned og deretter erstatte det med noe annet. Ønsker du for eksempel å slutte med neglebiting eller andre ting som ikke er bra for deg, kan du erstatte det med noe annet som er godt for deg når du får lyst til å gjøre det. Har du for eksempel en aktivitet eller en hobby som kan avlede deg fra suget, er dette fine erstattere, og etter noen uker eller måneder vil du kanskje ha glemt den dårlige vanen din avhengig av hva det var.

Er du sliten hele tiden? Dette kan være årsakene

Noen vaner og rutiner tar selvsagt lenger tid å endre på, og er det noe du har gjort fra barndommen, vil det selvsagt ta lenger tid enn andre små ting.

Når hjernen vår automatisk oppsøker den nye situasjonen/vanen/rutinen og ser den som en selvfølge, kan vi anse at vanen din er endret.

For noen er rutiner alfa og omega for at dagene skal gå rundt og for at man i det hele tatt skal få gjort noe produktivt, mens for andre er det bare stress og press man ikke trenger i hverdagen. Noen rutiner bør vi nok likevel alle ha, og kanskje får man ekstra behov for rutiner når man får barn eller andre forpliktelser i livet.

Rutiner trenger ikke alltid være det beste for deg heller, for hvis rutinen er utdatert og den holder deg tilbake istedenfor å gjøre deg mer effektiv og gi deg nye utfordringer, er det på tide å se seg om etter nye metoder – uansett hvor vanskelig det kan være.

Prøv og finn de rutinene du liker og som blir en naturlig del av livet ditt, som for eksempel å stå opp når alarmen ringer første gang (og heller utsette alarmen en halvtime), rydde opp mens du lager mat, trene, spise sunt og få i deg det kroppen trenger, eller slutte å utsette ting.

Test hjernen din og få hjelp til å komme i gang med hjernetrim!

For bare få år siden trodde vi at hjernen ikke utviklet seg spesielt etter at den har vokst ferdig. Nå vet vi at vi kan forandre hjernen. Nye nettverk kan dannes, og vi kan selv gjøre mye for å skape en robust hjerne.

Akkurat som med kroppen er det med toppen – den blir litt tregere med årene og trenger både riktig kosthold og mosjon for å holde seg på topp. Med Møllers hjernetrim kan du både teste hjernen din og viktigst av alt lære hvordan du kan få en god hjernehelse med et 30-dagers treningsprogram.

Hva er det du venter på? Kom i gang - du vet sikkert mye om kroppen, men det er lett å glemme toppen!

Hjernetrimoppgaver du kan gjøre hver dag

Tran og Vitamin D for gravide og ammende mødre

Et variert kosthold vil vanligvis dekke næringsbehovene i svangerskapet, men for enkelte kan det være behov for omlegging av matvaner og eventuelt kosttilskudd for å dekke de økte behovene.

Gravide kvinner har økt behov for folat, vitamin-D og omega-3-fettsyrer, jern og kalsium. For enkelte kvinner kan det være nødvendig med tilskudd, da det kan være vanskelig å få i seg nok av disse næringsstoffene kun gjennom kostholdet.

Gravid og usikker på kosttilskudd? Les mer her.

Hvorfor er det viktig å få i seg tran/omega-3 under graviditeten? Og hvor mye skal mor ta hver dag?

I svangerskapet blir mors kosthold også fosterets, og det er viktigere enn noensinne å spise sunt og variert, med gode kilder til bl.a. vitamin-D og 

. Det er mye som skal på plass i løpet av svangerskapet, og fosteret påvirkes av mors valg. Et sunt og variert kosthold, vil vanligvis dekke næringsbehovene (både for mor og foster), men for noen kan det være behov for omlegging av matvaner og eventuelt kosttilskudd for å dekke de økte behovene.

Norske helsemyndigheter anbefaler at gravide får i seg minst 200 mg av 

 (dokosaheksaensyre). Omega-3 er viktig under graviditeten ettersom fettsyren DHA bidrar til normal utvikling av hjerne- og nervesystem, og synsfunksjon hos fosteret. Kilder til DHA er fisk og annen sjømat; først og fremst fra fet fisk som laks, ørret, sild og makrell, eller fra omega-3/

. Det anbefales også at gravide får i seg 10 mcg vitamin-D daglig. Vitamin-D gjør det mulig for kroppen å absorbere kalsium fra tarmen, og er derfor veldig viktig for en sunn og normal benbygning. Vitamin-D er også viktig for opprettholdelsen av et normalt 

 og normal muskelfunksjon. Det kan være vanskelig å få i seg tilstrekkelig med vitamin-D kun gjennom kosten, derfor har mange behov for et tilskudd av dette vitaminet. Gravide anbefales derfor å ta tran eller trankapsler gjennom hele svangerskapet og i ammeperioden, da dette vil dekke både behovet for vitamin-D og omega-3.

Hva bør mor som helammer ta av tilskudd, og hva skal gis til baby?

 Gravide og ammende bør følge de samme kostholdsrådene som gjelder for den voksne befolkningen generelt. Som ved graviditet er det ved amming viktig med et sunt og variert kosthold. Næringsinnholdet i morsmelken påvirkes av hva mor spiser, og spedbarn som fullammes får all næringen sin fra morsmelk, derfor er det viktig at mor får i seg anbefalte menger av de ulike næringsstoffene, fortrinnsvis gjennom kosten, men også ved inntak av tilskudd dersom nødvendig.

Hvorfor er det viktig å ta omega-3 når jeg ammer?

Næringsstoffer man bør passe på å få i seg nok av er; vitamin-D, Omega-3, jern, vitamin-B12, jod og vitamin-C. Tilskudd av disse næringsstoffene anbefales daglig dersom man ikke får i seg dette gjennom kosten.

 De første seks månedene gir morsmelk all næring barnet trenger, med unntak av vitamin D. Barn som ammes behøver tilskudd av D-vitamin og bør få D-vitamindråper fra de er 1 uke gamle. Anbefalt mengde er 10 mcg/dag, som vil si 5 dråper daglig.

Hva bør mor som delammer ta av tilskudd, og hva skal gis til baby?

Til mor som delammer gjelder de samme anbefalinger som til mødre som fullammer.

 barn som delammes bør også få tilskudd av vitamin-D i form av D-vitamindråper. Antall D-vitamindråper barnet bør få, avhenger av den mengden morsmelkerstatning barnet får daglig; hvis barnet får 1-3 dl morsmelkerstatning daglig, gis 5 D-vitamindråper. Hvis barnet får 4-6 dl morsmelkerstatning daglig, gis 3 D-vitamindråper. Hvis barnet får 7 dl morsmelkerstatning eller mer per dag, gis ikke tilskudd.

Hva bør mor som gir morsmelkerstatning ta av tilskudd, og hva skal gis til baby?

For mor som gir morsmelkerstatning gjelder de samme anbefalinger som for den voksne befolkningen generelt.

 Som følge av endringer i EU-regelverket, inneholder nå morsmelkerstatning et høyere innhold av både vitamin-D og omega-3 fettsyren DHA enn tidligere. Barn som full ernæres på morsmelkerstatning, eller som får 6-7,5 dl morsmelkerstatning per dag eller mer, behøver derfor ikke lenger tilskudd av vitaminer, mineraler eller fettsyrer, og bør ikke få noen form for tilskudd.

Vitamin-D er nødvendig spedbarns normale utvikling av hjerne og nervesystem, samt syn og immunforsvar. Vitamin-D er også nødvendig for opptak av kalsium og dermed for dannelse og vedlikehold av barns skjelett, og spiller derfor en viktig rolle for en normal og sunn benbygning livet ut.

Tips og triks for hvordan man skal gi D-dråpene

Dråpene kan dryppes direkte i munnen på barnet eller gis med skje. Når barnet har blitt større og har begynt å spise fast føde, kan D-dråpene blandes ut i mat eller drikke. Et tips er å måle opp riktig mengde D-dråper og la disse bli romtemperert før de gis til barnet, da barnet som regel er vant til morsmelk som holder kroppstemperatur.

Hvor mye D-vitamindråper skal man gi barn som spiser fast føde?

Når man gir barnet fast føde, gjelder de samme anbefalingene som for barn som ammes (dvs. en anbefaling om 10 mcg vitamin D daglig). Det kan allikevel være greit å være litt obs på mengden vitamin D barnet får i seg gjennom maten. Mange av de vanlige kjøpegrøtene inneholder blant annet vitamin D (for eksempel gir 2 porsjoner av Nestlé Min havregrøt ca. 4 mcg vitamin D). Så dersom barnet spiser mange porsjoner grøt daglig og over en lenger periode, kan man vurdere å redusere tilskuddet av vitamin D til 3-4 dråper daglig.

Hva skiller D-vitamindråper fra Min Første Tran?

D-vitamindråper er kun et tilskudd av vitamin D, mens Min første Tran inneholder både vitamin-D og omega-3-fettsyrene EPA og DHA, samt vitamin A. Mens barnet ammes og kun får D-vitamindråper, er det ekstra viktig at mor får i seg tilstrekkelig med omega-3 gjennom kosten eller via tilskudd i form av tran eller omega-3 kapsler.

Når skal man gå over til Min Første Tran?

Min Første Tran anbefales barn fra 1 års alder.

Tips og triks for hvordan man kan gi Min Første Tran til baby

Et tips er å måle opp riktig mengde Min Første Tran og la den bli romtemperert før den gis barnet. Det kan også være nyttig å gi tranen med en målesprøyte fremfor skje, da dette kan forhindre søl og flekker på klær.

Informasjon om hvor man får kjøpt Möller’s Pharma-produkter

Möller’s Pharma-produkter fås kjøpt i alle fysiske apotek, og det finnes også utvalgte Möller’s Pharma-produkter i de fleste nettapotek.

Kan man gi noe annet enn Min Første Tran fra 1-3 år?

Min Første Tran er anbefalt som tilskudd av vitamin D og omega-3 for barn fra 1-3 års alder.

Mange kvinner får oppblåst mage og magekramper i svangerskapet. Hormonet progesteron gjør tarmen svakere, noe som kan forårsake forstoppelse. Det kan gjøre at du ser veldig gravid ut, veldig tidlig.

Hvis du går lenge uten å ha vært ordentlig på toalettet, bør du gjøre noe med det. Spis mye fiber, drikk masse vann, og få i deg linser, svisker og grove kornprodukter. Mosjon hjelper også. Avføringsmiddel er siste utvei, og bør kun brukes etter at du først har snakket med legen din.

Les også: Gravid og vondt i magen? Her er gode råd mot oppblåst mage og forstoppelse

Hemoroider kan komme senere i svangerskapet som følge av forstoppelse, og omtrent halvparten av alle gravide får det. Det oppstår når blodårene i endetarmen blir ødelagt på grunn av for høyt trykk. Det er ikke farlig, men kan være smertefullt og skremmende. Blodkar kan sprekke slik at du får blod i avføringen. Du kan få salve som lindrer symptomene, og i mellomtiden får du trøste deg med at det mest sannsynlig forsvinner etter fødselen. De samme rådene som for forstoppelse, kan også hjelpe.

På grunn av hormonelle endringer opplever noen kvinner å få ganske mye hår på «uvanlige» steder på kroppen under graviditeten. Typiske steder du kan oppleve hårvekst på, er magen, ansiktet, armer, bein og rygg. Mange synes det er meget pinlig, men det er ikke noe en jordmor eller lege ville reagert på. Den ekstra hårveksten går også vanligvis tilbake etter fødselen.

Åreveggen blir slappere under svangerskapet, noe som kan føre til åreknuter. Det kommer som regel på beina, men noen opplever også å få klumpene på kjønnsleppene. Det kan være veldig ubehagelig, men det er ikke farlig. Tips for å begrense utviklingen av åreknuter mens du er gravid, er å ligge med beina høyt hevet, mosjonere og unngå å sitte eller stå stille lenge av gangen, unngå tunge løft og tettsittende klær. Du kan også bruke støttestrømper.

Se også: trening for gravide – dette bør du tenke på

Mye utflod er vanlig når du er gravid. Fordi surhetsgraden i skjeden endrer seg, er det også større risiko for soppinfeksjon. Tegn på sopp er kløe, svie og klumpete utflod. Normal graviditetsutflod skal ikke behandles. Men mistenker du soppinfeksjon, bør du dra til legen slik at du får behandling for det.

6.Blødende tannkjøtt og dårlige tenner

Tannhygiene er spesielt viktig når du er gravid, fordi tennene er mer sårbare enn normalt – og fordi mange gravide spiser mer søtsaker enn vanlig. På grunn av sarte slimhinner kan tannkjøttet begynne å blø når du pusser for hardt. Sliter du med kvalme, sørg for å skylle munnen etter at du har kastet opp. Vær forsiktig med tannbørsten, og ta en ekstra tur til tannlegen under svangerskapet.

Noen får tett nese fordi slimhinnene i nesen hovner opp. Dette kan skje tidlig i svangerskapet, og mange opplever å få bihulebetennelse. Bruk en nesespray eller saltvann for å løse opp. Snyt deg forsiktig, ettersom slimhinnene fort kan begynne å blø.

Når magen vokser er det mange kvinner som sover på ryggen. Sammen med vektøkning og væskeansamlinger i kroppen kan det føre til høylytt snorking.

Mange gravide begynner å svette mer enn vanlig, ettersom svettekjertlene blir mer aktive. Det er ikke så mye å få gjort med det, annet enn å bruke en god deodorant og velge klær som skjuler svetteflekker. Det er også normalt med hetetokter både dag og natt.

Uansett hva du måtte oppleve av ubehag, er det ingen grunn til å lide i stillhet. Plagene du måtte ha er nok mer vanlig enn du tror, og for helsepersonell er det helt normalt. En god trøst er at de fleste plagene forsvinner etter fødselen.

Artikler og inspirasjon

Melatonin – Det du trenger å vite

Ginseng – Roten til energi

Jernmangel - Hva er det?

Jern - Alt du trenger å vite

C-vitaminets effekt på kroppen

Jod og jodmangel

Gode vaner og rutiner – Slik skaper du dem

Test hjernen din og få hjelp til å komme i gang med hjernetrim!

Tran og Vitamin D for gravide og ammende mødre

Gravidplagene ingen snakker om

Alt du må vite om mammapermisjon

17 tidlige graviditetstegn

Tiden etter keisersnittet

Dette må du vite om pappapermisjon

Babyutstyret dere trenger - og ikke behøver å kjøpe

Email

Abonner på vårt nyhetsbrev for eksklusive stiltips, trender og rabatter rett i innboksen din!

Kundeservice

Kundeservice

Nyttige lenker

Nyttige lenker

Sosiale Medier

Sosiale Medier