Det finnes mange faser i livet hvor man er litt usikker og trenger hjelp for å bekrefte sine egne tanker. På denne siden finner du artikler som kan hjelpe deg gjennom graviditet, amming og barseltiden, les om hvordan barna utvikler seg - få tips til skolestart, sykdom, kosttilskudd og søvn - les også mer om trening før og etter barn, når du blir godt voksen - les alt du trenger å vite om omega-3, tran og D-vitamin. Er du usikker på kosttilskudd eller annet om vitaminer og mineraler? Uansett hva du måtte lure på, let deg gjennom våre artikkelkategorier og les deg opp på nye temaer. Er familien tom for ideer til noe spennende å gjøre i ferier, høytider eller regnfulle dager? Scroll deg gjennom våre morsomme quizer og aktiviteter.

Artikler og inspirasjon

Products

Selv om vi kun trenger små mengder av selen for å fungere, spiller selen likevel en viktig rolle i flere biologiske prosesser. Selen kan bidra til å beskytte kroppens celler mot oksidativt stress og opprettholde et normalt immunforsvar. Selen er en viktig antioksidant som spiller en nøkkelrolle i kroppens funksjon.

, skjoldbruskkjertelfunksjon og DNA-syntese. Selen finnes naturlig i mange matvarer, inkludert sjømat, kjøtt, egg, nøtter og frø.

Selen fungerer som en antioksidant og bidrar til å beskytte kroppens celler mot oksidativt stress. Oksidativt stress skjer når det er en ubalanse mellom frie radikaler og antioksidanter i kroppen. Frie radikaler er ustabile molekyler som kan skade kroppens celler. Antioksidanter, som selen, kan bidra til å nøytralisere frie radikaler og beskytte cellene våre.

I tillegg til å beskytte kroppens celler mot oksidativt stress, er selen avgjørende for å opprettholde et normalt immunforsvar og for å produsere skjoldbruskhormoner. Skjoldbruskhormoner er viktige for å regulere stoffskiftet og for å opprettholde en normal vekt.

Den anbefalte mengden selen varierer avhengig av alder, kjønn og andre faktorer. I følge Helsedirektoratet i Norge bør menn 18-70 år få i seg 90 µg (mikrogram) selen per dag, mens kvinner 18-70 har et litt lavere daglig inntak på 75 µg. Gravide (90 µg) og ammende (85 µg) kvinner har et økt behov for daglig inntak av selen per dag.

Les anbefalingene fra Helsedirektoratet her.

Selen er et viktig næringsstoff, og det finnes en rekke matvarer som kan bidra til å oppfylle vårt daglige behov for selen. Mat med selen er for eksempel mange animalske produkter som sjømat, fjærkre, kjøtt og egg. Noen eksempler på sjømat med høyt seleninnhold inkluderer tunfisk, sardiner og reker.

Hvis du er vegetarianer eller veganer, eller ønsker å øke ditt inntak av plantebasert mat med selen, kan du inkludere matvarer som paranøtter, solsikkekjerner og hvitløk i kostholdet ditt. Paranøtter er en spesielt god kilde til selen, og bare noen få nøtter om dagen kan dekke det daglige behovet ditt.

Hvis du ønsker å øke ditt inntak av selen, kan du inkludere disse matvarene i kostholdet ditt:

Det er viktig å ha et variert kosthold som inkluderer ulik mat med selen for å sikre at du får tilstrekkelige mengder av dette viktige næringsstoffet i kostholdet ditt.

Det kan være utfordrende å få i seg nok selen via kostholdet alene, spesielt hvis du har et begrenset kosthold eller bor i et område med lite selen i jordsmonnet. Mangel på selen kan også skyldes et lite variert kosthold. I slike tilfeller kan det være nødvendig å supplere kostholdet med selentilskudd. Det er viktig å få i seg tilstrekkelig med selen, men det er også viktig å ikke få i seg for mye om du tar tilskudd med selen. Les mer om 

Hva er selen?

Krom bidrar til å øke insulinsensitiviteten og glukosetoleransen, og bidrar til å opprettholde normalt blodsukkernivå. Krom finnes naturlig i en rekke matvarer, og det anbefales å få i seg krom gjennom et variert kosthold fremfor å ta tilskudd.

Kroppen trenger bare små mengder med krom, men det spiller likevel en viktig rolle i å regulere glukosemetabolismen og stoffskiftet. Krom bidrar til å regulere blodsukkernivået ved å øke insulinsensitiviteten og glukosetoleransen.

Ifølge Helsedirektoratet i Norge, bør menn ha et daglig krominntak på 40–50 mikrogram, mens kvinner bør ha et daglig inntak på 30–40 mikrogram. Gravide og ammende kvinner har litt høyere anbefalt daglig inntak.

Det er imidlertid viktig å huske på at det anbefalte daglige inntaket av krom kan variere fra person til person, avhengig av deres helsestatus og andre faktorer.

Det er også viktig å huske på at for mye krom kan være skadelig for helsen, så det er viktig å følge anbefalte mengder om du tar kosttilskudd med krom, og ikke overskride den anbefalte daglige dosen. Det kan derfor være lurt å snakke om eventuelle behov for kromtilskudd med fastlegen din først.

Det er mange matvarer som naturlig inneholder krom, og det er derfor viktig å spise et variert kosthold for å få i seg nok av dette viktige mineralstoffet. Oksekjøtt, svinekjøtt, kylling, kalkun og meieriprodukter er alle gode og naturlige kilder til krom. For deg som spiser et plantebasert kosthold, finnes det krom i fullkornsprodukter, grønne bladgrønnsaker som spinat, og nøtter og frø.

Det er imidlertid verdt å merke seg at nivåene av krom i matvarer kan variere avhengig av jordsmonnet der maten ble dyrket og behandlet. Det er derfor lurt å spise et variert kosthold som inneholder flere av disse matvarene, for å sikre at du får i deg nok krom.

Selv om det er mulig å ta kromtilskudd som selges på apoteket, anbefales det at man får i seg krom gjennom et variert og næringsrikt kosthold. Å spise en balansert diett som inkluderer kromrike matvarer, er en enkel måte å sikre at kroppen din får i seg nok av dette viktige mineralet.

Lavt inntak av krom i kroppen kan skyldes et kosthold som er lite variert, og at man spiser for lite mat med krom og andre næringsstoffer. Det kan også skyldes et kosthold som inneholder mye bearbeidet mat og raffinerte karbohydrater, da dette kan føre til tap av krom gjennom urinen. Les mer om 

Hva er krom?

Fosfor finnes i mange forskjellige ting. Det finnes naturlig i jorden og det er fosfor i alle levende organismer. I kroppen vår finnes det fosfor i store mengder i bein og tenner, hvor det spiller en avgjørende rolle i mineraliseringen av disse strukturene. Faktisk er rundt 85 % av kroppens totale fosformengde lagret i skjelettet. Fosfor er også til stede i cellemembraner, DNA og RNA, og er involvert i signaloverføring mellom cellene**.**

Fosfor spiller en rekke viktige roller i kroppen vår. Fosfor er blant annet viktig for normal vekst og utvikling av benbygning hos barn, og det er et av de mest utbredte mineralstoffene i kroppen vår. Faktisk inneholder kroppen vår omtrent like mye fosfor som 

, og begge disse mineralene spiller en viktig rolle i opprettholdelsen av et sterkt skjelett og sterke tenner. Uten tilstrekkelig mengder fosfor kan bein og tenner bli svekket og utsatt for skader.

Fosfor er også involvert i mange andre biologiske prosesser. Det er en nøkkelkomponent i DNA og RNA, som er molekylene som bærer genetisk informasjon og styrer cellens funksjoner. Fosfor er også en viktig komponent i ATP (adenosintrifosfat - som er kroppens primære kilde til energi), ettersom fosfat (med fosfor) er en viktig del av molekylet.

Helsedirektoratet i Norge anbefaler forskjellige daglige inntak av fosfor, avhengig av alder og livssituasjon. For spedbarn som er seks måneder eller eldre, anbefales det et inntak av fosfor på 420 mg per dag, mens voksne over 21 år bør få i seg 600 mg per dag. Gravide og ammende kvinner har et økt behov for fosfor, de trenger mellom 700–900 mg daglig. Det finnes mange matvarer som er rike på fosfor, inkludert meieriprodukter, fisk, belgfrukter, nøtter og frø.

Matvarer som inneholder høye nivåer av fosfor inkluderer kjøtt, fisk, meieriprodukter, egg og skalldyr. Disse matvarene er generelt sett rike på protein, som er en kilde til fosfor i kostholdet.

Noen av de beste kildene til fosfor blant veganske matvarer inkluderer nøtter og frø som mandler, sesamfrø og gresskarfrø, samt belgfrukter som bønner, erter, kikerter og linser. I tillegg er soyaprodukter som tofu og soyamel også gode kilder til fosfor for veganere eller vegetarianere.

Grønne bladgrønnsaker som spinat, brokkoli og kål er også gode kilder til fosfor samt fullkornsprodukter som havre, brød, pasta og ris.

For å sikre tilstrekkelig inntak av fosfor kan man spise et variert kosthold i henhold til anbefalingene fra Helsedirektoratet. For eksempel gir to grove brødskiver med ost, ett glass juice og ti sukkererter til sammen 590 mg fosfor.

Selv om fosfor finnes naturlig i mange matvarer og mangelsituasjoner er sjeldne, kan det være utfordrende for noen grupper å få i seg nok av dette næringsstoffet. For eksempel kan eldre, gravide kvinner og personer med visse helseproblemer ha økt behov for fosfor, og disse personene kan ha nytte av å spise matvarer som er spesielt rike på dette næringsstoffet.

Derfor er det viktig å ha et balansert og variert kosthold for å opprettholde riktig fosforbalanse i kroppen. Les mer om 

Hva er fosfor?

Det er en elektrolytt som hjelper til med å lede elektriske signaler i kroppen. Kalium spiller også en viktig rolle i reguleringen av muskelkontraksjoner, inkludert hjertemuskelen og regulering av blodtrykket. En normalt fungerende hjertemuskel vil trekke seg sammen og slappe av jevnt og regelmessig, og kalium er en av flere bidragsytere. I denne artikkelen ser vi nærmere på hva kalium er bra for, hva kalium gjør i kroppen vår, samt mat med kalium.

Kalium hjelper til med å regulere blodtrykket og støtte muskel- og nervesystemet. Kalium er en elektrolytt, noe som betyr at det hjelper til med å lede elektriske signaler i kroppen. Det spiller en viktig rolle i reguleringen av muskelkontraksjoner, inkludert hjertemuskelen.

Kalium hjelper også til med å opprettholde en normal væskebalanse i kroppen. Kalium fungerer sammen med natrium for å regulere væskebalansen i cellene og i hele kroppen.

Helsedirektoratet anbefaler et daglig kalsiuminntak på 3,5 gram for menn og 3,1 gram for kvinner. Imidlertid kan behovene variere avhengig av alder, kjønn, kroppsvekt og aktivitetsnivå. Gravide og ammende kvinner kan ha økt behov for kalium. Hvis du har spesielle helsebehov, kan fastlegen din anbefale en annen mengde kalium.

Kalium finnes i en rekke forskjellige matvarer, og det er viktig å spise et variert kosthold for å sikre tilstrekkelig inntak av dette viktige mineralet. Noen av de beste kildene til kalium inkluderer frukt og grønnsaker. Bananer er en god kilde til kalium og inneholder omtrent 358 mg kalium per 100 gram banan. Andre frukter som appelsiner, kiwi og kantaluppmelon inneholder også mye kalium.

Grønnsaker som spinat, søtpoteter, poteter, tomater og avokado er også gode kilder til kalium samt meieri- og animalske produkter som melk, yoghurt, kjøtt og fisk. Bønner, linser og erter er i tillegg gode kilder til kalium, og kan være spesielt viktig for vegetarianere og veganere som ikke spiser kjøtt.

Det er viktig å huske på at bearbeidet mat som brus og ferdigmat generelt sett inneholder lite kalium, og med et lite variert kosthold og store deler av kosten kommer fra slike kilder kan man få i seg for lite kalium. Det er også verdt å merke seg at kalium kan redusere sin effekt hvis maten blir bearbeidet eller kokt for mye. Derfor kan ferske og rå frukt og grønnsaker være en bedre kilde til kalium enn bearbeidet mat.

Lavt kaliumnivå i kroppen kan skyldes en rekke faktorer. En av de vanligste årsakene er et lavt inntak av kalium gjennom kostholdet. Dette kan skje hvis du spiser et kosthold som inneholder mye bearbeidet mat og lite frukt og grønnsaker.

 kan også føre til lavt nivå av kalium. I noen tilfeller kan det også skyldes en kombinasjon av disse faktorene. Det er viktig å være oppmerksom på disse faktorene og sørge for å få tilstrekkelig med kalium gjennom et balansert kosthold for å opprettholde en god helse. Les mer om 

Hva er kalium?

Omtrent halvparten av alle gravide opplever halsbrann, eller sure oppstøt, under svangerskapet. Halsbrann er en magesyrerefleks, der magesyren presses tilbake i spiserøret og videre opp i svelget og munnen. Magesaften vil derfor irritere slimhinnen i spiserøret, noe som oppleves som en smertefull og sviende følelse. Årsaken til halsbrann hos gravide er at lukkemuskelen svekkes under svangerskapet, hovedsakelig på grunn av hormoner. Den voksende magen bidrar også til plagene, ved at magen og barnet presser opp mot magesekken. Plagene kan derfor forverres utover i svangerskapet, etter hvert som barnet vokser. I forbindelse med halsbrann kan man også oppleve 

 svelgeproblemer og en vond smak i munnen. Halsbrann er en 

, og selv om det oppleves som plagsomt og ubehagelig, er det likevel helt ufarlig.

Mange får halsbrann tidlig i graviditeten, men halsbrann under graviditet kan oppstå når som helst. Undersøkelser viser at omtrent 22 prosent får halsbrann i graviditetens 1. trimester, 39 prosent får halsbrann i graviditetens 2. trimester, og hele 72 prosent opplever halsbrann i graviditetens 3. trimester. Da årsaken er økende hormoner og press mot magesekken, er det lite man kan gjøre for å unngå det. Man kan imidlertid gjøre noe for å dempe ubehaget. Hvis du for eksempel får halsbrann som gravid om natten, kan du legge en ekstra pute under hodet, slik at hodet og overkroppen kommer høyere opp. Og hvis du trenger å hvile om dagen, bør du sitte i en stol i stedet for å legge deg flatt ned på sengen. Du bør også unngå å bøye deg for mye fremover, og unngå helst trening og fysisk aktivitet rett etter at du har spist.

For å dempe ubehaget ved halsbrann kan du også se over 

 under graviditeten. Det anbefales blant annet at den gravide spiser mindre og hyppigere måltider for å lindre halsbrann. Det kan også være lurt å unngå store måltider sent på kvelden, særlig hvis du sliter med halsbrann og sure oppstøt om natten. Du bør også være forsiktig med fet, stekt og fritert mat, og unngå mat med mye krydder. Sjokolade, kaffe og te ser også ut til å forverre problemet, det samme gjør sitrusfrukter og tomatsaus. Du kan prøve å spise mer melk og yoghurt, da det inneholder kalsium som bidrar til å nøytralisere magesyren. Et kjerringråd mot halsbrann ved graviditet er å spise en håndfull med mandler eller en banan, da disse matvarene kan være med på å lindre plagene. Det er ofte store individuelle forskjeller når det kommer til 

, og løsningene kan være vel så individuelle. Derfor er det viktig å prøve seg frem for å se hva som hjelper for deg.

Hvis halsbrannen har vart i mer enn 2–3 uker, uten at noen av de nevnte tiltakene har fungert, bør du kontakte lege eller jordmor for råd. Det finnes både reseptfrie og reseptbelagte medisiner som kan prøves, men dette må alltid vurderes i samråd med legen din. Det finnes også syrenøytraliserende midler som kan virke lindrende på symptomene.

Halsbrann som gravid – symptom og årsak

Magnesium bidrar til at nervesystemet, musklene og skjelettet vårt skal fungere normalt, og det meste av kroppens magnesium befinner seg faktisk i skjelettet. Magnesium er også viktig for energiproduksjonen og bidrar til å motvirke både utmattelse og tretthet.

Det er ikke uvanlige at gravide opplever ubehag forskjellige steder i kroppen. Når man er gravid så oppstår det kanskje oftere enn ellers sammentrekninger i muskulaturen, og det dukker vanligvis opp i andre eller tredje trimester. Det finnes også utallige kjerringråd for ubehag i beina, som du kan teste. Her er noen eksempler:

Magnesium og lettere forstoppelse hos gravide

Når du er gravid, er det heller ikke uvanlig at du opplever treg fordøyelse og lettere forstoppelse. Dette rammer svært mange og kan komme og gå gjennom hele svangerskapet. Årsaken er at hormonene under svangerskapet påvirker musklene i tarmen, noe som gjør at fordøyelsessystemet jobber saktere. Etter hvert som livmoren vokser, vil også denne trykke på tykktarmen slik at problemet kan forverres.

 ved graviditet er svært sjelden hvis du har et sunt og variert kosthold. Symptomer på magnesiummangel kan være mange og diffuse, og opplever du plager, bør du kontakte lege. En blodprøve kan vise om du har nok magnesium. Det er ikke mulig å få i seg for mye magnesium gjennom kostholdet, men overdrevent magnesiuminntak via kosttilskudd kan føre til magnesiumforgiftning ved store doser.

For å opprettholde gode nivåer av magnesium under svangerskapet, er det viktig at du spiser et 

 kosthold. Dermed sørger du for at du får i deg alle 

 som du og barnet ditt trenger. Det finnes heldigvis magnesium i de fleste matvarer, særlig i de som er rike på klorofyll. Du kjenner disse igjen på den flotte grønne fargen, som på bladgrønnsaker som spinat og grønnkål. Det finnes også mye magnesium i belgfrukter, melkeprodukter, kjøtt, fisk og helkorn. Mandler, cashewnøtter, lin- og solsikkefrø er også gode magnesiumkilder og kan med fordel inkluderes som snacks under graviditeten. Hos Möllers tilbyr vi også vår egen 

, som gir deg det du trenger av både tran, jern og magnesium!

Det er viktig å sikre seg gode nivåer av magnesium ved graviditet, der doseringen bør ligge på 280 mg om dagen. Dette gjelder for alle kvinner, men også for gravide og ammende. Menn har generelt et høyere behov for magnesium og bør innta 350 mg per dag. Anbefalt inntak hos barn vil variere med alderen, der barn under 12 måneder får nok magnesium gjennom morsmelken. Inntak av magnesium under graviditet anses som trygt for både mor og barn, så lenge du holder deg innenfor den anbefalte doseringen.

Magnesium for gravide

Jod er et mineral som kroppen ikke klarer å produsere selv, og derfor må vi tilføre det gjennom kosten. Jod bidrar til en normal energiomsetning, og vi trenger jod for å kunne produsere thyroidhormonene tyroksin (T4) og trijodtyronin (T3). Disse er nødvendige for normal regulering av stoffskiftet, og for at skjoldbruskkjertelen skal fungere som normalt. Jod er særlig viktig for gravide og ammende, da forskning viser at jodmangel kan føre til redusert vekst og utvikling. Det er derfor viktig at både mor og barn får tilstrekkelige mengder med jod gjennom både svangerskapet og ammeperioden. Det anbefales faktisk at mor har gode nivåer allerede før hun blir gravid. 

I 2016 rapporterte Nasjonalt råd for ernæring at norske gravide og ammende generelt har for lave jodnivåer.

 Halvparten av alle gravide befant seg faktisk under det anbefalte nivået. Jodtilskudd under graviditet bør derfor vurderes ved lavt inntak av jod gjennom kosten.

Jod er viktig for en normal vekst hos barnet, samt bidrar det til normal kognitiv og nevrologisk funksjon. Dette viser viktigheten av at man får i seg de 

riktige vitaminene og mineralene under graviditeten

. Man må også huske på at vitaminer og mineraler er viktig uansett hvilken fase du befinner deg i livet, men mengden man skal innta vil variere om man for eksempel blir gravid eller ammer. Det er også viktig å opprettholde et godt jodinntak mens man ammer, da barnet får alle næringsstoffene sine gjennom morsmelken.

 er svært utbredt på verdensbasis, da det er store variasjoner i jordsmonn og mineralinnhold i matvarer. Får du for lite jod, må skjoldbruskkjertelen din jobbe ekstra hardt for å produsere de hormoner den skal. Jod bidrar til normal produksjon av skjoldbruskkjertelhormoner og normal skjoldbruskkjertelfunksjon. Så her er det viktig å følge den anbefalte doseringen.

I det tradisjonelle norske kostholdet kommer omtrent 80 prosent av mineralet jod fra meieriprodukter. De resterende prosentene får vi primært fra hvit saltvannsfisk. De beste jodkildene er derfor melk, yoghurt, brunost og prim, mens den hvite saltvannsfisken inkluderer torsk, sei, lyr og hyse. Det finnes også noe jod i matvarer som egg, reker, krabbe og kreps, men ikke like mye som i hvit fisk og melk. For å sikre et godt og variert 

 bør du derfor inkludere disse matvarene. En torskemiddag gir deg omtrent 80 mikrogram med jod, mens et glass melk eller yoghurt gir deg 15 mikrogram per desiliter. For deg som ikke spiser fisk, må du supplere med flere meieriprodukter for å oppnå gode jodnivåer. Det anbefales at du får i deg tre porsjoner med meieriprodukter om dagen, der minst to av disse består av søt eller syrnet melk eller yoghurt. Hvis du ikke spiser hvit fisk, eller du har et begrenset inntak av meieriprodukter, bør du sikre deg gjennom et kosttilskudd.

For deg som får i deg for lite jod gjennom kostholdet, kan altså jodtabletter under graviditeten være nødvendig. Det anbefales at alle voksne personer spiser 150 mikrogram jod hver dag, mens ammende og gravide bør få i seg henholdsvis 175 og 200 mikrogram hver dag. Kvinner som planlegger å bli gravide anbefales faktisk å øke jodinntaket allerede 

 svangerskapet. Selvom man sjeldent får for mye jod som gravid, bør man alltid holde seg til anbefalt daglig inntak for best mulig balanse i kroppen.

Jod for gravide

Kroppen vår trenger mye jern for å gjennomføre en rekke viktige oppgaver. Vi trenger blant annet jern for å transportere oksygen fra lungene våre og ut i kroppen. Blodcellene våre trenger også jern for å fungere som de skal. Og jern, som alle mineraler, klarer ikke kroppen å produsere selv. Vi er derfor avhengig av å få i oss nok 

 Når man er gravid, er det ikke uvanlig at man fort blir både trøtt, sliten og andpusten. Det er fort gjort å tenke at dette kommer av graviditeten, men det kan også være et 

 Jernmangel er faktisk veldig vanlig i Norge, og alle gravide bør derfor sørge for at de har godt med jern i kroppen. Det anbefales faktisk at alle gravide tar en blodprøve tidlig i svangerskapet for å undersøke både jernlager og blodprosent. Oppdages det lavt jernnivå hos gravide, anbefales det ofte dermed inntak av jerntabletter under graviditeten i samråd med lege.

Under en graviditet øker blodvolumet veldig mye i kroppen. Allerede etter 20 uker har faktisk blodvolumet økt med nesten 50 prosent! Det betyr at den gravide kan ha behov for ekstra jern, siden jern bidrar til dannelse av røde blodceller og hemoglobin. Det er vanlig at jernlagrene reduseres hos den gravide under svangerskapet, og derfor er det viktig å sørge for å få i seg nok jern. Ikke minst også for å produsere morkaken som gir fosteret alt det trenger for å utvikle seg normalt.

For å opprettholde et godt jernnivå er det også viktig å spise 

. Det finnes heldigvis jern i de fleste matvarer, der særlig kjøtt, bladgrønnsaker og belgfrukter er rike på dette mineralet. Du finner også mye jern i leverpostei, egg, fisk, nøtter og fullkornsprodukter. Jernopptaket vil også påvirkes av andre matvarer. Særlig vitamin C gjør det enklere for kroppen å absorbere jernet. Det kan derfor være lurt å kombinere jerninntaket med et glass appelsinjuice, eller andre frukter og grønnsaker som inneholder mye vitamin C. For optimalt opptak bør du også unngå kaffe og te samt kalsiumrike meieriprodukter, da disse matvarene kan redusere jernopptaket. Den gravide bør også sørge for å få i seg andre 

viktige vitaminer man trenger økt inntak av under svangerskapet.

 Hos Möllers tilbyr vi for eksempel vår egen 

 som inneholder både tran, jern og magnesium. Og når babyen endelig kommer til verden, har vi 

Som nevnt over tas det vanligvis en blodprøve av den gravide tidlig i svangerskapet for å undersøke blodprosenten og jernnivået. Ut ifra denne prøven vil legen vurdere behovet for jerntilskudd. Ved tilskudd finnes det også ulike jernformer, både som tabletter og flytende jern. Blodprosenten hos den gravide bør deretter kontrolleres jevnlig for å forhindre jernmangel under graviditeten. For mye jern hos gravide er heller ikke optimalt, og man bør derfor være nøye med å opprettholde anbefalte jernnivåer i kroppen. Dette gjelder alle mennesker.

Lettere forstoppelse er en relativt vanlig bivirkning blant gravide som spiser ekstra jerntilskudd. Den gravide har mange hormoner i kroppen, som ofte kan føre til at tarmene jobber saktere. Et jerntilskudd kan være med på å forverre denne situasjonen og gjøre forstoppelsen mer utpreget. Hvis du får slike bivirkninger bør du drikke masse vann og spise fiberrik mat som korn, frukt og grønnsaker. Hvis jern ved graviditet gir forstoppelse, kan det også være nyttig med litt fysisk aktivitet for å få fart på sakene!

Trenger du ekstra jern som gravid?

Hva er forskjellen på folat/vitamin B9 og folsyre?

Folat er det samme som vitamin B9 samt en samlebetegnelse for folsyre og derivater med lignende egenskaper som folsyre. Folsyre er en folat/vitamin B9, men alle folat/vitamin B9 er altså ikke en folsyre - disse to er ikke synonyme. Folat finner du i mat, mens folsyre er syntetisk og finnes derfor ikke naturlig i matvarer.

Folat/vitamin B9 og folsyre kalles ofte for «gravidvitaminet», og det anbefales at du tar tilskudd av folat/vitamin b9 før graviditet. Det er også viktig å huske på at folat er viktig for alle mennesker, ikke bare gravide og ammende.

Det anbefales at du øker inntaket av folat minst én måned før planlagt befruktning, og i de tre første månedene av graviditeten. Årsaken er at folat spiller en viktig rolle i celledelingsprosessen, som selvfølgelig er svært viktig for utviklingen av fosteret. Mye skjer i løpet av de første ukene av svangerskapet, og folat/vitamin b9 bidrar i celledelingen. Folat/vitamin b9 er også en viktig faktor for vevsdannelsen hos den gravide, som naturlig nok utvikler mye nytt vev i løpet av kort tid.

Folat bidrar også til en normal bloddannelse i kroppen, noe som er ekstra viktig ved en graviditet. Den gravide produserer mye nytt blod, der blodvolumet har økt med nesten 50 prosent i uke 18–20. Nervesystemet utvikler seg svært tidlig i svangerskapet, noe som gjør det viktig å få nok folat så snart som mulig, aller helst en stund før man blir gravid. Folat for gravide etter uke 12 er fortsatt like viktig for kroppen som i forkant og de første tre månedene av svangerskapet, men mengden av vitaminet kroppen trenger reduseres, samt vitaminet har viktige funksjoner også videre i graviditeten. Folat bidrar også til å redusere trøtthet og utmattelse. Det er ikke uvanlig at den gravide føler seg ekstra trøtt og sliten under svangerskapet. Vitaminet er også viktig for immunforsvarets normale funksjon.

Folsyre er en syntetisk form for folat. Folsyre er imidlertid den mest stabile formen av vitaminet, og derfor er det denne som oftest brukes som tilskudd. Folsyre finnes ikke naturlig i mat, men kan altså tilføres gjennom folattilskudd ved graviditet, og ellers. Naturlig folat finner du i en rekke matvarer, slik som bladgrønnsaker, rosenkål, brokkoli, sitrusfrukter, bær, fullkornsprodukter og belgfrukter. Du finner også folat i kjøtt, melk og egg.

Hvor lenge skal man ta folsyre som gravid?

Det anbefales et daglig inntak av 0,3 mg folat for alle voksne personer. For gravide og kvinner som planlegger å bli gravide, anbefales det at dosen økes til 0,4 mg om dagen. Dette bør gjøres i god tid før graviditeten, og helst tre måneder før planlagt befruktning. Hvis du slutter med prevensjon for å bli gravid, anbefales det at du starter med folattilskudd samtidig. Den høyere dosen bør så opprettholdes i minst tre måneder inn i svangerskapet. Da folat er et 

, kvitter kroppen seg med overflødig folat gjennom urinen. Du trenger derfor ikke å bekymre deg for å få i deg for mye folat. Det anbefales likevel at du følger den anbefalte doseringen.

Hva hvis jeg har glemt folat før graviditeten?

Det er viktig å få i seg nok folat under hele graviditeten, men de fleste har heldigvis gode folatnivåer i kroppen. Det finnes folat i de fleste matvarer, så folatmangel er relativt sjelden i Norge. Spiser du et godt og variert kosthold, har du sannsynligvis allerede et godt folatnivå. Så selv om du ikke tok ekstra folsyre før du ble gravid, trenger du ikke å få panikk. Alvorlig mangel er heldigvis svært sjelden her i Norge. Det viktigste er at du starter med folsyretilskudd med en gang du oppdager at du er gravid.

Folat og graviditet

Vitamin B9 omtales gjerne som både folat og folsyre, noe som kan virke forvirrende på mange. Folat er en fellesbetegnelse for en gruppe forbindelser som inkluderer folsyre, samt andre stoffer med ernæringsmessige egenskaper som ligner på folsyre. Folsyre er den syntetiske formen av vitaminet og finnes ikke naturlig i matvarer.

Folat er imidlertid samlebetegnelsen for vitamin B9 som finnes i maten vi spiser, mens folsyre er den syntetiske formen av vitaminet. Folsyre finnes altså ikke naturlig i kroppen vår, men er en form som må tilføres fra en ekstern kilde.

Så hva inneholder folat? Det finnes masse folat i maten vi spiser, der de viktigste kildene til vitamin B9 er grønne bladgrønnsaker som spinat, grønnkål, rosenkål og brokkoli. Det finnes også mye i sitrusfrukter, melon og banan samt bønner, linser og fullkornsprodukter. Når det kommer til animalsk mat med folat, kan vi nevne både kjøtt, melk, egg og innmat som lever og nyrer. Som med de andre vannløselige vitaminer, er det ikke mulig å få i seg for mye folat kun gjennom kosten, så her er det bare å spise masse forskjellige matvarer for mye god næring!

Folsyre omtales gjerne som «gravidvitaminet», der gravide og kvinner som har planer om å bli gravide, anbefales å ta tilskudd av folsyre i de første tre månedene av svangerskapet. Årsaken til dette er at folsyre spiller en rolle i celledelingsprosessen, en prosess som er svært viktig under svangerskapet. Det er jo celledelingen som er ansvarlig for at det befruktede egget i livmoren vokser og utvikler seg, og sørger for at cellene formerer seg på riktig måte. Folsyre bidrar også til en normal vevsdannelse hos gravide, og et svangerskap produserer naturlig nok mye nytt vev. Ved å sikre gode nivåer av folsyre hos den gravide, sørger man for at vevet har best mulig forutsetning for en normal utvikling.

Folsyre bidrar også til at bloddannelsen i kroppen vår fungerer som den skal. Dette er en viktig prosess for alle, men særlig viktig for gravide som produserer mye blod i løpet av svangerskapet. Folsyren bidrar også til en normal utvikling av nervesystemet samt bidrar til å redusere tretthet og utmattelse – noe som kommer godt med både hos gravide og andre.

 fungerer normalt. Immunforsvaret vårt er kroppens innebygde forsvar mot uønskede stoffer i omgivelsene. Folsyren støtter en normal funksjon av immunforsvaret, slik at det forhindrer disse i å trenge inn i kroppene våre. Folsyren bidrar også til at aminosyresyntesen fungerer som normalt. Aminosyresyntesen er en prosess i kroppen som er ansvarlig for å sette sammen aminosyrer og gjøre dem om til proteiner. Dette er nødvendig for at kroppen skal kunne benytte seg av dem, både i cellene våre og andre steder. Da musklene og beinvevet vårt hovedsakelig består av proteiner, er dette naturlig nok en svært viktig prosess.

Selv om vitamin B9 bidrar til mange viktige prosesser i kroppen, trenger den likevel svært små mengder for å opprettholde et normalt nivå. Voksne kvinner og menn anbefales en daglig dose på 0,3 mg, mens kvinner som planlegger å bli gravide anbefales å øke inntaket til 0,4 mg. Dette bør økes minst én måned før planlagt befruktning og opprettholdes minimum tre måneder inn i svangerskapet. 

 er relativt uvanlig i Norge, da de fleste får dekket behovet sitt gjennom kosten. Feilernæring eller begrenset næringsopptak i tarmen kan imidlertid medføre for lavt folsyrenivå i kroppen. I slike tilfeller kan et kosttilskudd være et godt alternativ. Les mer om 

Hva er folsyre?

Vitamin B2 kalles også for riboflavin, som er grunnformen av dette vitaminet. Riboflavin har en vakker guloransje farge, noe som gjør at den også brukes som fargestoff i diverse matvarer. Det er faktisk riboflavin som er årsaken til at mange B-vitamin-preparater har denne fargen. Det finnes rikelig med mat med riboflavin i det norske kostholdet, særlig den proteinrike maten. Kjøtt, egg, lever og innmat er gode vitamin B2-kilder, det samme er også meieriprodukter som ost og melk. For deg som spiser et plantebasert kosthold, finnes det vitamin B2 i mat som tomater, belgfrukter, sopp og gjær samt i bladrike grønnsaker. B2-vitamin finnes i utallige matvarer, noe som gjør det enkelt å få i seg tilstrekkelige mengder.

Vitamin B2 (riboflavin) bidrar i en rekke viktige funksjoner i kroppen, men er først og fremst kjent for sin rolle i energiomsetningen. Vi trenger vitamin B2 for å kunne omdanne og bryte ned energien fra proteiner, fett og karbohydrater, slik at kroppen vår kan benytte seg av den. Det bidrar også til den normale funksjonen av nervesystemet. Det spiller i tillegg en rolle for å bidra til å redusere tretthet og utmattelse samt opprettholde en normal omsetning av jern i kroppen vår.

En annen viktig prosess i kroppen er oksidativt stress som oppstår ved at det dannes frie radikaler i kroppen. Dette skjer ved at kroppen utsettes for negative påvirkninger som røyking, dårlig kosthold og stråling, noe som forårsaker reaktive oksygenforbindelser og en overproduksjon av frie radikaler i kroppen. Cellene dine kan skades om de utsettes for oksidativt stress over lengre tid. Riboflavin bidrar til å beskytte cellene mot oksidativt stress. Vitamin B2 bidrar til å opprettholde normale røde blodlegemer.

Riboflavin bidrar også til andre vitale funksjoner som er viktige for oss. De fleste er opptatt av at både huden og synet vårt fungerer som det skal, og riboflavin bidrar til en normal funksjon av begge disse. Det bidrar også til at kroppens slimhinner fungerer som normalt. Man tenker kanskje ikke over viktigheten av slimhinnene i kroppen, med disse er den første forsvarsskansen mot bakterier, virus og andre mikroorganismer som prøver å invadere kroppen vår. For eksempel produserer slimhinnene i nesen små mengder slim når vi er friske, og fungerer som et «fluepapir» på fremmede stoffer/mikroorganismer. Det kan derfor være greit å sørge for å ha gode vitamin B2-lagre når forkjølelsessesongen står for døren!

Det anbefales et daglig inntak av vitamin B2 på 1,3 mg for kvinner og 1,7 mg for menn. Gravide anbefales å få i seg 1,6 mg, mens ammende oppfordres til å øke inntaket til 1,7 mg så lenge man ammer. Da det finnes rikelig med vitamin B2 i norske matvarer, er 

 et sjeldent fenomen i Norge. Det kan imidlertid oppstå mangel hos dem som spiser et svært ensidig og/eller begrenset kosthold, eller hos dem som lider av dårlig opptak av næringsstoffer i tarmen. Hos Möller´s kan du lese mer om 

 og lære mer om hvilke andre næringsstoffer som kroppen trenger.

Hva er vitamin B2?

Vitamin B6 (pyridoksin) er ett av de vannløselige B-vitaminene som kroppen trenger regelmessig tilgang til, først og fremst gjennom kostholdet. Kroppen er ikke i stand til å produsere vitaminet eller lagre det i kroppen, slik at det krever jevn og regelmessig tilførsel. Heldigvis er det rikelige med vitamin B6 i maten vår, der du finner det i de fleste matvarer i et tradisjonelt kosthold. Vitamin B6-mangel er derfor svært uvanlig i Norge. da overflødig vitamin utskilles via urinen. De beste kildene til B6-vitamin fra mat er animalske produkter som fisk, fugl, svinekjøtt og egg, men det finnes også i enkelte plantebaserte matvarer. Her kan det nevnes både poteter, valnøtter, squash, bananer samt kornprodukter.

Hva gjør vitamin B6 – funksjon og oppgaver

Som de andre B-vitaminene, har også vitamin B6 (pyridoksin) mange viktige funksjoner og oppgaver i kroppen vår. Vitaminet bidrar blant annet til å opprettholde en normal energiomsetning i kroppen. Det vil si at det spiller en rolle for hvordan cellene våre klarer å benytte seg av energien de får fra maten vi spiser. Mange av matvarene vi spiser inneholder proteiner, og disse er kroppen nødt til å bryte ned til enklere former som kroppen kan benytte seg av. Vitamin B6 bidrar til denne nedbrytingen, og gjør det lettere for å kroppen å fordøye proteinet i maten vår. Det bidrar med andre ord til en normal omsetning av proteiner og karbohydrater.

Vitamin B6 hjelper til med å holde deg frisk!

Vitamin B6 er også en bidragsyter til at immunforsvaret skal kunne fungere som normalt. , og vitamin B6 bidrar til en normal funksjon av dette forsvaret. Vitaminet bidrar også til å regulere hormonell aktivitet samt dannelsen av røde blodlegemer. Røde blodlegemer er de blodcellene det finnes flest av i kroppen vår, og er ansvarlige for å frakte oksygen til cellene. De er også ansvarlige for transporten av karbondioksid fra cellene og tilbake til lungene.

De fleste kan nok føle seg trøtte og slitne innimellom, og det viser seg at vitamin B6 bidrar til å redusere både tretthet og utmattelse. Vitamin B6 spiller også en rolle for at nervesystemet skal kunne opprettholde en normal funksjon. Dette er utvilsomt et vitamin som har mange og varierte oppgaver i kroppen vår, hvor det jobber sammen med de andre B-vitaminene for å holde kroppen i normal funksjon.

For å opprettholde normale nivåer av vitamin B6, anbefales det et daglig inntak på 1,6 mg for menn og 1,2–1,3 mg for kvinner. Anbefalt daglig inntak for gravide er på 1,5 mg, mens 1,6 mg anbefales for de som ammer. Som tidligere nevnt, er 

 svært sjeldent i Norge. Det kan likevel oppstå hvis man spiser et ensidig eller utilstrekkelig kosthold. I slike tilfeller kan et 

 være et godt alternativ, slik at kroppen får de vitaminene den trenger.

Vannløselig vitamin med mange funksjoner

Vitamin K2 kan deles inn i to ulike former – menakinon-4 som stammer fra dyr, og menakinon-7 som stammer fra bakterier. Den sistnevnte formen danner vi faktisk selv i tarmen vår, om enn i svært små mengder. Vi trenger derfor å få litt ekstra av dette vitaminet tilført gjennom kosten. K2-vitamin finnes blant annet i fermentert og modnet mat, da disse inneholder bakterier med menakinon-7. Det finnes ikke så mange fermenterte matvarer i det tradisjonelle norske kostholdet, men den gode nyheten er at vi ikke trenger så mye for å dekke kroppens behov. Det bevares også lengre i blodet vårt enn for eksempel vitamin K1, så selv om kildene er færre, er vitamin K2-mangel sjeldent i Norge.

K2-vitamin finnes i fermenterte matvarer, da det er selve fermenteringsprosessen som produserer vitaminet. Mat som inneholder K2-vitamin er blant annet rakfisk og gjærede grønnsaker, der særlig den koreanske retten kimchi og den japanske retten natto er gode K2-vitaminkilder. Disse er laget av henholdsvis fermenterte grønnsaker og gjærede soyabønner. Vitamin K2 finnes i tillegg i den fermenterte teen kombucha. De beste kildene med vitamin K2 i matvarer som spises ofte i Norge, er yoghurt, eggeplomme, nyre og lever samt modnede oster som gammelost, muggost og blåmuggost. Det er bakteriene i disse ostene som syrner dem, slik at det dannes vitamin K2 i maten.

En av de viktigste grunnene til at du bør sikre et godt inntak av vitamin K2, er at det er viktig for beinbygningen. Vitamin K2 bidrar nemlig til å opprettholde et normalt skjelett og en normal beinbygning. Skjelettet vårt er et levende vev som hele tiden forandrer seg, og som kontinuerlig bygges opp og brytes ned gjennom livet. Skjelettet vårt blir faktisk sterkere ved belastning, og vi trenger både mosjon og næring for å opprettholde sterke bein. I barne- og ungdomsårene er oppbyggingen naturlig nok større enn nedbrytingen, men der oppbyggingen går saktere og saktere etter hvert som vi blir eldre.

Kroppen vår er avhengig av at blodet flyter normalt, og det er også livsviktig at blodet vårt er i stand til å koagulere, eller levre seg, hvis du for eksempel får et sår i huden. Det er koaguleringen i blodet som gjør at blødningen begrenses eller stoppes. Vitamin K2 spiller en rolle i denne prosessen og bidrar til at blodet koagulerer som normalt. Det er faktisk denne egenskapen som er opphavet til navnet på vitaminet, der K-en er hentet fra ordet «koagulere». Et tilstrekkelig inntak av vitamin K2 er derfor en viktig brikke for at blodet skal fungere normalt.

Det finnes ingen offisielle anbefalinger i Norge når det kommer til inntak av vitamin K2. De aller fleste får som nevnt nok K2-vitamin fra maten. Siden vitamin K2 er et 

, lagres overskuddet i kroppen. Spiser du for mye av dette vitaminet vil det ikke skilles ut via urinen, og man trenger derfor ikke daglig tilførsel siden dagsbehovet dekkes på sikt. Spis derfor matvarer som inneholder vitamin K2 regelmessig. Vær oppmerksom på at personer som tar blodfortynnende medisiner, ikke må ta tilskudd som inneholder vitamin K. Dette er på grunn av vitaminets rolle i blodets koagulering, og der tilskudd kan påvirke effekten av medisinene. Det er viktig at de som spiser blodfortynnende medisiner, opprettholder et jevnt inntak av vitamin K gjennom mat. Hvis du vil lese mer om 

, finner du mer informasjon på mollers.no!

Hva er K2-vitamin

Sana-sol er et flytende multivitamin som smaker friskt av appelsin. Hver dagsdose inneholder hele 10 viktige vitaminer, og produktet er uten sukker.

En liten spiseskje (10 ml) Sanasol inneholder:

Sana-sol er en merkevare med lange og stolte tradisjoner. I 1933 så den første flasken med Sana-sol dagens lys ved Collett-fabrikken i Nydalen i Oslo. Mannen bak den velsmakende nyheten, Emil Collett, hadde sin bakgrunn i norsk industri, og var levende opptatt av vitaminer. Det var også i årene 1920-1940 de fleste 

, så oppfinnelsen hans var på mange måter banebrytende. Han hadde som mål å lage et vitamintilskudd som smakte godt – og det klarte han! I dag blir Sana-sol produsert på Elverum, og smaken er like søt og frisk som den alltid har vært. Det er nok også derfor slagordet har festet seg: Ta det sunne med det gode!

Så klart! Er du voksen og har behov for et multivitamin, er Sana-sol midt i blinken. Mange tenker at dette er et vitamintilskudd for barn, kanskje fordi de selv tok det da de var små. Den gode nyheten er at du ikke trenger å stoppe selv om du har tredd inn i de voksnes rekker. Hvem vet – kanskje foreldrene dine også sneik seg til en skje Sana-sol i ny og ne?

Den søte smaken av naturlig appelsinolje gjør at mange syns det er lettere å huske å ta den daglige dosen, og mange foretrekker å ta flytende vitaminer heller enn å svelge vitaminpiller eller -kapsler.

Kan man kombinere Sana-sol og andre kosttilskudd?

Sana-sol bør ikke brukes sammen andre kosttilskudd som inneholder tilsvarende vitaminer. Grunnen er at du skal unngå å få i deg for mye av 

. Et overskudd av fettløselige vitaminer, som D og E er, vil lagres i kroppen i stedet for å skilles ut med urinen, som tilfellet er med 

 er en antioksidant som bidrar til å beskytte cellene i kroppen mot skadelig oksidasjon. 

, gjerne omtalt som solskinnsvitaminet, bidrar blant annet til å opprettholde normal benbygning. Det bidrar også til at muskelfunksjon og immunforsvaret skal fungere normalt.

Det kan du – hvis du passer på doseringen. Grunnen er at både 

En teskje (5 ml) Möller’s Tran Naturell inneholder 10 µg vitamin D og 3 mg vitamin E. En dagsdose Sana-sol (10 ml) inneholder 10 µg vitamin D og 6 mg vitamin E.

Anbefalt daglig inntak av vitamin D er 10 µg for alle barn og voksne under 75 år, mens de over 75 år bør få i seg det dobbelte. Anbefalt inntak av vitamin E er 4- 11 mg per dag, avhengig av alder, kjønn og om man for eksempel er gravid eller ammer.

Dersom du ønsker å ta både tran og Sana-sol kan du derfor:

 Lag speilegg med tran og Sana-sol! Tøm først en halv dose tran i en skje, før du heller i litt Sana-sol i midten – akkurat nok til å danne en liten plomme. En gøyal måte å få i seg dagsdosen med vitamin D!

Sana-sol kan gis til alle barn og voksne over 3 år. Det anbefales ikke å gi multivitaminer til barn under 3 år uten at det er påvist mangler – et godt og variert kosthold dekker behovet for de aller fleste.

I vår nettbutikk finner du flere typer vitaminer for barn over 3 år. Felles for alle er at de smaker godt. Kosttilskudd erstatter ikke mat, men er et supplement når matlysten ikke er på topp, eller når man sliter med å spise sunt og variert.

Sana-sol: Barndom på flaske!

Last ned PDF med rampestreker fra Rampenissen her!

Får du ikke tak i en Rampenisse kan du finne opp et «hjem» til rampenissen, for eksempel at han bor i boden eller på loftet, og fortelle barna dine at rampenissen ikke liker å bli sett. Derfor er han kun ute av hjemmet sitt på natta når alle sover.

Hvilken alder er det best å starte med Rampenissen?

Du bestemmer helt selv når du ønsker å introdusere Rampenissen til barna dine, men det er kanskje aller morsomt når de forstår litt av konseptet. Det er jo også veldig individuelt hvor mye barn forstår i de ulike aldrene, men fra de er ca 2-3 år så er det nok veldig morsomt med en liten nisse som finner på rampestreker. Du kan jo også starte med en Rampenisse-light versjon, hvor han kommer på besøk hver helg, eller hver advent – og når barna blir litt eldre så kommer han hver dag i hele desember.

Introdusere Rampenissen for første gang i desember

I tradisjonens tro kommer Rampenissen på besøk 1. desember fra Nordpolen, og hvordan man introduserer han/hun til barnet er individuelt. Noen har en dør som de fester på veggen, for å indikere at han er på plass, mens andre finner på morsomme rampestreker som er hans måte og si hei på. Få tips til ulike Rampenisse-velkomster i listen under.

Det finnes ikke så mange regler, for man kan kjøre Rampenisse-løpet akkurat hvordan man vil, men det viktigste man må huske på er at ingen barn kan ta på Rampenissen. Da mister han sine magiske krefter. Rampenissen kommer fra Nordpolen 1. desember og reiser hjem på julaften – ingen unntak! Så gjem Rampenissen godt resten av året! Han må nemlig tilbake til Nordpolen for å hjelpe julenissen med forberedelser. En annen ting man må huske på er at Rampenissen ikke prater, men han er veldig flink til å lytte, så barna dine kan fortelle han alle sine hemmeligheter og de blir holdt trygge.

Nå er du klar for å diske opp med en Rampenisse-kalender for barna dine, og her er mange tips og forslag til ulike rampestreker Rampenissen kan finne på i desember! Lykke til og GOD JUL!

Gode rampestreker for å introdusere Rampenissen til barna

Morsomme rampestreker eller påfunn som markerer at vi går mot slutten av Rampenissens besøk

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få tilsendt en utskriftsvennlig versjon med 61 eksklusive rampestreker til Rampenissen. Utsendelsen starter 1. desember.