Gravid? Her finner du tips og råd under svangerskapet og i tiden etter fødsel! Les om graviditeten uke for uke, gravidplager, kostråd og mye mer. Visste du for eksempel at du som gravid har et økt behov for folat, vitamin-D og omega-3, jern og kalsium? Finn ut alt du trenger å vite om tran, omega-3 og vitamin-D for gravide og ammende!    

Gravid

Omtrent halvparten av alle gravide opplever halsbrann, eller sure oppstøt, under svangerskapet. Halsbrann er en magesyrerefleks, der magesyren presses tilbake i spiserøret og videre opp i svelget og munnen. Magesaften vil derfor irritere slimhinnen i spiserøret, noe som oppleves som en smertefull og sviende følelse. Årsaken til halsbrann hos gravide er at lukkemuskelen svekkes under svangerskapet, hovedsakelig på grunn av hormoner. Den voksende magen bidrar også til plagene, ved at magen og barnet presser opp mot magesekken. Plagene kan derfor forverres utover i svangerskapet, etter hvert som barnet vokser. I forbindelse med halsbrann kan man også oppleve 

 svelgeproblemer og en vond smak i munnen. Halsbrann er en 

, og selv om det oppleves som plagsomt og ubehagelig, er det likevel helt ufarlig.

Mange får halsbrann tidlig i graviditeten, men halsbrann under graviditet kan oppstå når som helst. Undersøkelser viser at omtrent 22 prosent får halsbrann i graviditetens 1. trimester, 39 prosent får halsbrann i graviditetens 2. trimester, og hele 72 prosent opplever halsbrann i graviditetens 3. trimester. Da årsaken er økende hormoner og press mot magesekken, er det lite man kan gjøre for å unngå det. Man kan imidlertid gjøre noe for å dempe ubehaget. Hvis du for eksempel får halsbrann som gravid om natten, kan du legge en ekstra pute under hodet, slik at hodet og overkroppen kommer høyere opp. Og hvis du trenger å hvile om dagen, bør du sitte i en stol i stedet for å legge deg flatt ned på sengen. Du bør også unngå å bøye deg for mye fremover, og unngå helst trening og fysisk aktivitet rett etter at du har spist.

For å dempe ubehaget ved halsbrann kan du også se over 

 under graviditeten. Det anbefales blant annet at den gravide spiser mindre og hyppigere måltider for å lindre halsbrann. Det kan også være lurt å unngå store måltider sent på kvelden, særlig hvis du sliter med halsbrann og sure oppstøt om natten. Du bør også være forsiktig med fet, stekt og fritert mat, og unngå mat med mye krydder. Sjokolade, kaffe og te ser også ut til å forverre problemet, det samme gjør sitrusfrukter og tomatsaus. Du kan prøve å spise mer melk og yoghurt, da det inneholder kalsium som bidrar til å nøytralisere magesyren. Et kjerringråd mot halsbrann ved graviditet er å spise en håndfull med mandler eller en banan, da disse matvarene kan være med på å lindre plagene. Det er ofte store individuelle forskjeller når det kommer til 

, og løsningene kan være vel så individuelle. Derfor er det viktig å prøve seg frem for å se hva som hjelper for deg.

Hvis halsbrannen har vart i mer enn 2–3 uker, uten at noen av de nevnte tiltakene har fungert, bør du kontakte lege eller jordmor for råd. Det finnes både reseptfrie og reseptbelagte medisiner som kan prøves, men dette må alltid vurderes i samråd med legen din. Det finnes også syrenøytraliserende midler som kan virke lindrende på symptomene.

Halsbrann som gravid – symptom og årsak

Magnesium bidrar til at nervesystemet, musklene og skjelettet vårt skal fungere normalt, og det meste av kroppens magnesium befinner seg faktisk i skjelettet. Magnesium er også viktig for energiproduksjonen og bidrar til å motvirke både utmattelse og tretthet.

Det er ikke uvanlige at gravide opplever ubehag forskjellige steder i kroppen. Når man er gravid så oppstår det kanskje oftere enn ellers sammentrekninger i muskulaturen, og det dukker vanligvis opp i andre eller tredje trimester. Det finnes også utallige kjerringråd for ubehag i beina, som du kan teste. Her er noen eksempler:

Magnesium og lettere forstoppelse hos gravide

Når du er gravid, er det heller ikke uvanlig at du opplever treg fordøyelse og lettere forstoppelse. Dette rammer svært mange og kan komme og gå gjennom hele svangerskapet. Årsaken er at hormonene under svangerskapet påvirker musklene i tarmen, noe som gjør at fordøyelsessystemet jobber saktere. Etter hvert som livmoren vokser, vil også denne trykke på tykktarmen slik at problemet kan forverres.

 ved graviditet er svært sjelden hvis du har et sunt og variert kosthold. Symptomer på magnesiummangel kan være mange og diffuse, og opplever du plager, bør du kontakte lege. En blodprøve kan vise om du har nok magnesium. Det er ikke mulig å få i seg for mye magnesium gjennom kostholdet, men overdrevent magnesiuminntak via kosttilskudd kan føre til magnesiumforgiftning ved store doser.

For å opprettholde gode nivåer av magnesium under svangerskapet, er det viktig at du spiser et 

 kosthold. Dermed sørger du for at du får i deg alle 

 som du og barnet ditt trenger. Det finnes heldigvis magnesium i de fleste matvarer, særlig i de som er rike på klorofyll. Du kjenner disse igjen på den flotte grønne fargen, som på bladgrønnsaker som spinat og grønnkål. Det finnes også mye magnesium i belgfrukter, melkeprodukter, kjøtt, fisk og helkorn. Mandler, cashewnøtter, lin- og solsikkefrø er også gode magnesiumkilder og kan med fordel inkluderes som snacks under graviditeten. Hos Möllers tilbyr vi også vår egen 

, som gir deg det du trenger av både tran, jern og magnesium!

Det er viktig å sikre seg gode nivåer av magnesium ved graviditet, der doseringen bør ligge på 280 mg om dagen. Dette gjelder for alle kvinner, men også for gravide og ammende. Menn har generelt et høyere behov for magnesium og bør innta 350 mg per dag. Anbefalt inntak hos barn vil variere med alderen, der barn under 12 måneder får nok magnesium gjennom morsmelken. Inntak av magnesium under graviditet anses som trygt for både mor og barn, så lenge du holder deg innenfor den anbefalte doseringen.

Magnesium for gravide

Jod er et mineral som kroppen ikke klarer å produsere selv, og derfor må vi tilføre det gjennom kosten. Jod bidrar til en normal energiomsetning, og vi trenger jod for å kunne produsere thyroidhormonene tyroksin (T4) og trijodtyronin (T3). Disse er nødvendige for normal regulering av stoffskiftet, og for at skjoldbruskkjertelen skal fungere som normalt. Jod er særlig viktig for gravide og ammende, da forskning viser at jodmangel kan føre til redusert vekst og utvikling. Det er derfor viktig at både mor og barn får tilstrekkelige mengder med jod gjennom både svangerskapet og ammeperioden. Det anbefales faktisk at mor har gode nivåer allerede før hun blir gravid. 

I 2016 rapporterte Nasjonalt råd for ernæring at norske gravide og ammende generelt har for lave jodnivåer.

 Halvparten av alle gravide befant seg faktisk under det anbefalte nivået. Jodtilskudd under graviditet bør derfor vurderes ved lavt inntak av jod gjennom kosten.

Jod er viktig for en normal vekst hos barnet, samt bidrar det til normal kognitiv og nevrologisk funksjon. Dette viser viktigheten av at man får i seg de 

riktige vitaminene og mineralene under graviditeten

. Man må også huske på at vitaminer og mineraler er viktig uansett hvilken fase du befinner deg i livet, men mengden man skal innta vil variere om man for eksempel blir gravid eller ammer. Det er også viktig å opprettholde et godt jodinntak mens man ammer, da barnet får alle næringsstoffene sine gjennom morsmelken.

 er svært utbredt på verdensbasis, da det er store variasjoner i jordsmonn og mineralinnhold i matvarer. Får du for lite jod, må skjoldbruskkjertelen din jobbe ekstra hardt for å produsere de hormoner den skal. Jod bidrar til normal produksjon av skjoldbruskkjertelhormoner og normal skjoldbruskkjertelfunksjon. Så her er det viktig å følge den anbefalte doseringen.

I det tradisjonelle norske kostholdet kommer omtrent 80 prosent av mineralet jod fra meieriprodukter. De resterende prosentene får vi primært fra hvit saltvannsfisk. De beste jodkildene er derfor melk, yoghurt, brunost og prim, mens den hvite saltvannsfisken inkluderer torsk, sei, lyr og hyse. Det finnes også noe jod i matvarer som egg, reker, krabbe og kreps, men ikke like mye som i hvit fisk og melk. For å sikre et godt og variert 

 bør du derfor inkludere disse matvarene. En torskemiddag gir deg omtrent 80 mikrogram med jod, mens et glass melk eller yoghurt gir deg 15 mikrogram per desiliter. For deg som ikke spiser fisk, må du supplere med flere meieriprodukter for å oppnå gode jodnivåer. Det anbefales at du får i deg tre porsjoner med meieriprodukter om dagen, der minst to av disse består av søt eller syrnet melk eller yoghurt. Hvis du ikke spiser hvit fisk, eller du har et begrenset inntak av meieriprodukter, bør du sikre deg gjennom et kosttilskudd.

For deg som får i deg for lite jod gjennom kostholdet, kan altså jodtabletter under graviditeten være nødvendig. Det anbefales at alle voksne personer spiser 150 mikrogram jod hver dag, mens ammende og gravide bør få i seg henholdsvis 175 og 200 mikrogram hver dag. Kvinner som planlegger å bli gravide anbefales faktisk å øke jodinntaket allerede 

 svangerskapet. Selvom man sjeldent får for mye jod som gravid, bør man alltid holde seg til anbefalt daglig inntak for best mulig balanse i kroppen.

Jod for gravide

Kroppen vår trenger mye jern for å gjennomføre en rekke viktige oppgaver. Vi trenger blant annet jern for å transportere oksygen fra lungene våre og ut i kroppen. Blodcellene våre trenger også jern for å fungere som de skal. Og jern, som alle mineraler, klarer ikke kroppen å produsere selv. Vi er derfor avhengig av å få i oss nok 

 Når man er gravid, er det ikke uvanlig at man fort blir både trøtt, sliten og andpusten. Det er fort gjort å tenke at dette kommer av graviditeten, men det kan også være et 

 Jernmangel er faktisk veldig vanlig i Norge, og alle gravide bør derfor sørge for at de har godt med jern i kroppen. Det anbefales faktisk at alle gravide tar en blodprøve tidlig i svangerskapet for å undersøke både jernlager og blodprosent. Oppdages det lavt jernnivå hos gravide, anbefales det ofte dermed inntak av jerntabletter under graviditeten i samråd med lege.

Under en graviditet øker blodvolumet veldig mye i kroppen. Allerede etter 20 uker har faktisk blodvolumet økt med nesten 50 prosent! Det betyr at den gravide kan ha behov for ekstra jern, siden jern bidrar til dannelse av røde blodceller og hemoglobin. Det er vanlig at jernlagrene reduseres hos den gravide under svangerskapet, og derfor er det viktig å sørge for å få i seg nok jern. Ikke minst også for å produsere morkaken som gir fosteret alt det trenger for å utvikle seg normalt.

For å opprettholde et godt jernnivå er det også viktig å spise 

. Det finnes heldigvis jern i de fleste matvarer, der særlig kjøtt, bladgrønnsaker og belgfrukter er rike på dette mineralet. Du finner også mye jern i leverpostei, egg, fisk, nøtter og fullkornsprodukter. Jernopptaket vil også påvirkes av andre matvarer. Særlig vitamin C gjør det enklere for kroppen å absorbere jernet. Det kan derfor være lurt å kombinere jerninntaket med et glass appelsinjuice, eller andre frukter og grønnsaker som inneholder mye vitamin C. For optimalt opptak bør du også unngå kaffe og te samt kalsiumrike meieriprodukter, da disse matvarene kan redusere jernopptaket. Den gravide bør også sørge for å få i seg andre 

viktige vitaminer man trenger økt inntak av under svangerskapet.

 Hos Möllers tilbyr vi for eksempel vår egen 

 som inneholder både tran, jern og magnesium. Og når babyen endelig kommer til verden, har vi 

Som nevnt over tas det vanligvis en blodprøve av den gravide tidlig i svangerskapet for å undersøke blodprosenten og jernnivået. Ut ifra denne prøven vil legen vurdere behovet for jerntilskudd. Ved tilskudd finnes det også ulike jernformer, både som tabletter og flytende jern. Blodprosenten hos den gravide bør deretter kontrolleres jevnlig for å forhindre jernmangel under graviditeten. For mye jern hos gravide er heller ikke optimalt, og man bør derfor være nøye med å opprettholde anbefalte jernnivåer i kroppen. Dette gjelder alle mennesker.

Lettere forstoppelse er en relativt vanlig bivirkning blant gravide som spiser ekstra jerntilskudd. Den gravide har mange hormoner i kroppen, som ofte kan føre til at tarmene jobber saktere. Et jerntilskudd kan være med på å forverre denne situasjonen og gjøre forstoppelsen mer utpreget. Hvis du får slike bivirkninger bør du drikke masse vann og spise fiberrik mat som korn, frukt og grønnsaker. Hvis jern ved graviditet gir forstoppelse, kan det også være nyttig med litt fysisk aktivitet for å få fart på sakene!

Trenger du ekstra jern som gravid?

Hva er forskjellen på folat/vitamin B9 og folsyre?

Folat er det samme som vitamin B9 samt en samlebetegnelse for folsyre og derivater med lignende egenskaper som folsyre. Folsyre er en folat/vitamin B9, men alle folat/vitamin B9 er altså ikke en folsyre - disse to er ikke synonyme. Folat finner du i mat, mens folsyre er syntetisk og finnes derfor ikke naturlig i matvarer.

Folat/vitamin B9 og folsyre kalles ofte for «gravidvitaminet», og det anbefales at du tar tilskudd av folat/vitamin b9 før graviditet. Det er også viktig å huske på at folat er viktig for alle mennesker, ikke bare gravide og ammende.

Det anbefales at du øker inntaket av folat minst én måned før planlagt befruktning, og i de tre første månedene av graviditeten. Årsaken er at folat spiller en viktig rolle i celledelingsprosessen, som selvfølgelig er svært viktig for utviklingen av fosteret. Mye skjer i løpet av de første ukene av svangerskapet, og folat/vitamin b9 bidrar i celledelingen. Folat/vitamin b9 er også en viktig faktor for vevsdannelsen hos den gravide, som naturlig nok utvikler mye nytt vev i løpet av kort tid.

Folat bidrar også til en normal bloddannelse i kroppen, noe som er ekstra viktig ved en graviditet. Den gravide produserer mye nytt blod, der blodvolumet har økt med nesten 50 prosent i uke 18–20. Nervesystemet utvikler seg svært tidlig i svangerskapet, noe som gjør det viktig å få nok folat så snart som mulig, aller helst en stund før man blir gravid. Folat for gravide etter uke 12 er fortsatt like viktig for kroppen som i forkant og de første tre månedene av svangerskapet, men mengden av vitaminet kroppen trenger reduseres, samt vitaminet har viktige funksjoner også videre i graviditeten. Folat bidrar også til å redusere trøtthet og utmattelse. Det er ikke uvanlig at den gravide føler seg ekstra trøtt og sliten under svangerskapet. Vitaminet er også viktig for immunforsvarets normale funksjon.

Folsyre er en syntetisk form for folat. Folsyre er imidlertid den mest stabile formen av vitaminet, og derfor er det denne som oftest brukes som tilskudd. Folsyre finnes ikke naturlig i mat, men kan altså tilføres gjennom folattilskudd ved graviditet, og ellers. Naturlig folat finner du i en rekke matvarer, slik som bladgrønnsaker, rosenkål, brokkoli, sitrusfrukter, bær, fullkornsprodukter og belgfrukter. Du finner også folat i kjøtt, melk og egg.

Hvor lenge skal man ta folsyre som gravid?

Det anbefales et daglig inntak av 0,3 mg folat for alle voksne personer. For gravide og kvinner som planlegger å bli gravide, anbefales det at dosen økes til 0,4 mg om dagen. Dette bør gjøres i god tid før graviditeten, og helst tre måneder før planlagt befruktning. Hvis du slutter med prevensjon for å bli gravid, anbefales det at du starter med folattilskudd samtidig. Den høyere dosen bør så opprettholdes i minst tre måneder inn i svangerskapet. Da folat er et 

, kvitter kroppen seg med overflødig folat gjennom urinen. Du trenger derfor ikke å bekymre deg for å få i deg for mye folat. Det anbefales likevel at du følger den anbefalte doseringen.

Hva hvis jeg har glemt folat før graviditeten?

Det er viktig å få i seg nok folat under hele graviditeten, men de fleste har heldigvis gode folatnivåer i kroppen. Det finnes folat i de fleste matvarer, så folatmangel er relativt sjelden i Norge. Spiser du et godt og variert kosthold, har du sannsynligvis allerede et godt folatnivå. Så selv om du ikke tok ekstra folsyre før du ble gravid, trenger du ikke å få panikk. Alvorlig mangel er heldigvis svært sjelden her i Norge. Det viktigste er at du starter med folsyretilskudd med en gang du oppdager at du er gravid.

Folat og graviditet

Magnesium (Mg), eller “mestermineralet", er et mineral som er viktig for kroppen vår. Vi har mye magnesium både i skjelettet vårt og i musklene. Magnesium bidrar til opprettholdelsen av blant annet normalt skjelett og tenner. Magnesium bidrar i tillegg til normal nerve- og muskelfunksjon, samt for normal energiomsetning. Magnesium bidrar til elektrolyttbalansen i kroppen, som igjen påvirker musklene og væskebalansen.

Magnesium har mange viktige funksjoner i kroppen. Blant annet er mineralet en viktig faktor for flere ulike enzymer, blant annet bidrar det til normal syntese av proteiner, og normal cellemetabolisme. Magnesium er også nødvendig for at nervesignaler overføres, og er spesielt viktig for muskelfunksjonen i hjertet.

Som alle andre mineraler kroppen trenger, produserer ikke kroppen magnesium selv. Derfor er vi avhengige av å skaffe oss magnesium gjennom maten vi spiser. For å sørge for et tilstrekkelig inntak av magnesium, anbefales det at kvinner, gravide og ammende har et daglig inntak av magnesium på 280 mg. Menn har et noe høyere magnesiumbehov og anbefales et daglig inntak på 350 mg.

Blant magnesiumrike matvarer finnes en rekke nøtter og frø, som paranøtter, mandler, cashewnøtter, linfrø, solsikkefrø og hvetekli. Andre råvarer som er rik på mineralet er kakaopulver, villris, banan og quinoa. En håndfull mandler inneholder eksempelvis 50 mg magnesium.

Når du er svært aktiv og trener mye, er det noen næringsstoffer du bør være særlig påpasselig med å få dekket kroppens behov for. Magnesium skilles ut når du svetter, noe man ofte gjør en del av under gode treningsøkter. Andre viktige næringsstoffer for aktive personer er vitamin B, 

Det kan være nyttig å merke seg at det kan være krevende å spise opp mot 100 gram av både frø og nøtter. En miks av disse sammen med grønne grønnsaker kan derfor være den aller beste måten å få i seg magnesium gjennom kosten.

Symptomer på magnesiummangel er blant annet muskelsammentrekninger, muskelsvakhet og kvalme. Magnesiummangel oppstår sjelden hvis man spiser variert og sunt, men noen grupper kan være mer utsatt for magnesiummangel:

De aller fleste får i seg nok magnesium ved vanlig variert kosthold. Hvis man bruker et kosttilskudd med innhold av magnesium ved siden av, er det ikke noe som tyder på at det er skadelig, men man bør aldri overstige anbefalt daglig inntak uansett.

Morsmelk inneholder de nødvendige mineraler barnet trenger, så for barn under 12 måneder, samt små barn over 12 mnd, er ikke tilskudd anbefalt så sant ikke lege eller helsesøster sier annet.

Hvis man er frisk og har et variert, sunt norsk kosthold vil man stort sett få i seg nok magnesium. Mangel kan oppstå hvis man får i seg for lite magnesium, eller hvis man mister mer magnesium enn vanlig. Tilstander hvor dette kan oppstå er underernæring, langvarig løs avføring, høy alder, bruk av vanndrivende medisiner og alkoholisme.

Magnesium – Tilskudd og mangel

 i kroppen, som fører til anemi, også kalt lav blodprosent. Disse begrepene brukes om samme tilstand. Hvis jernlagrene i kroppen har gått tomme, mangler kroppen en av byggesteinene i hemoglobin, et stoff som røde blodceller består av. Kroppen får problemer med å transportere oksygen og har færre røde blodlegemer i kroppen. Jernmangel er den vanligste årsaken til anemi.

Anemi kan oppstå ved blodtap, som menstruasjon, eller fordi du ikke får i deg nok jern gjennom maten du spiser i hverdagen. Det kan også oppstå av andre grunner, for eksempel mangel på vitamin B-12, folsyremangel, økt nedbrytning av blodet og sykdom i benmargen.

Når man er gravid er det viktig å sjekke jernlagrene, og dette gjøres under 

. Hvorfor gravide oftere utvikler jernmangel er man ikke helt sikre på, men det kan ha sammenheng med økt blodmengde i kroppen under graviditeten. For å sikre tilstrekkelig jernlagre under graviditet og amming, er det viktig at du spiser sunt og kompenserer kostholdet ditt hvis du for eksempel er vegetarianer. Det anbefales ikke å ekskludere viktige matvarer fra kostholdet under graviditeten. Hvis du vil lese mer om 

Spedbarn blir født med et jernlager de har fått av mor, det kan kanskje forklare noe av den hyppige forekomsten av jernmangel hos gravide. 

Du kan lese mer om typiske plager ved graviditet her.

 Jernlageret hos spedbarn varer i ca. et halvt år, og etter dette er barnet avhengig av å få tilført jern fra matvarer som inneholder jern, fordi morsmelk ikke inneholder jern. Leverpostei er en klassiker, og det finnes flere produkter til småbarn som er beriket med jern, som for eksempel morsmelkerstatning, barnegrøter o.s.v. Og ikke glem at barnet i tillegg trenger omega-3 fettsyrene DHA og EPA som bidrar til normal utvikling av hjernen.

Typiske symptomer er tretthet, svimmelhet, slapphet, nedsatt kondisjon, økt søvnbehov, blekhet i huden, hjertebank og tung pust ved anstrengelser, men også kløe i huden. 

Hvis du føler deg slapp, kan du få 10 tips som kan hjelpe deg her.

De vanligste symptomene på anemi er tretthet og slapphet, negleforandringer eller sprekker i munnvikene, tung pust og rask puls. Hvis kroppen mister eller forbruker mer jern enn den klarer å ta opp, vil dette tære på jernlageret vi har i kroppen. Jernmangel oppstår når kroppens jernlager er i ferd med å gå i minus eller er tomme. Over tid vil dette føre til jernmangelanemi, hvor man ender opp med færre friske røde blodceller og mindre hemoglobin i kroppen.

For å øke hemoglobinnivået i kroppen, bør man gjennomgå jernbehandling i samarbeid med lege. De fleste vil få en økning etter bare noen uker, men det kan ta opptil 4 måneder før jernlagrene er tilstrekkelig fylt opp.

Du kan sjekke jernnivåene dine ved en enkel blodprøve hos legen.

Hva kan du gjøre selv for å unngå jernmangel?

Den vanligste behandlingen mot jernmangelanemi er å ta jerntabletter. Ved behandling av anemi ønsker man å normalisere hemoglobinnivået i blodet og øke jernlageret. Det er også viktig å finne ut årsaken til anemien slik at den kan behandles hvis mulig. Det anbefales at jernlageret blir målt av lege før behandling med jernpreparater, og at doseringen avtales med legen.

Jern (Fe) er et mineral som er viktig for transport av oksygen fra lungene til resten av kroppen. Jerntilskudd er ofte aktuelt til personer som ønsker å forebygge eller behandle jernmangel. Jern er et grunnstoff som finnes i små mengder i kroppen vår, og som har en livsviktig funksjon når det gjelder å opprettholde normal blodprosent, det vil si normalt hemoglobin. Jernmangel er den vanligst forekommende mineralmangel i Norge, men sunt og variert kosthold vil i de fleste tilfeller sørge for at man får i seg nok jern. Jerntilskudd er som oftest aktuelt til personer som ønsker å forebygge eller behandle jernmangel.

Kilder: Nhi.no, helsenorge.no, lhl.no, lommelegen.no

Jernmangel - Hva er det?

 som er viktig for transport av oksygen fra lungene til resten av kroppen. Nordmenn får i seg mye jern fra grove kornprodukter og kjøtt. Jerntilskudd er ofte aktuelt for personer ved jernmangel, som for eksempel gravide. Et sunt og variert kosthold vil i de fleste tilfeller sørge for at man får i seg nok jern.

Jern er et viktig mineral for kroppen. Jern inngår i hemoglobin, et protein som har til oppgave å transportere oksygen fra lungene og ut til ulike organer og vev i kroppen. For lite jern kan føre til at man utvikler anemi også kalt blodmangel. Kroppen kan ikke danne jern selv, dette gjelder for alle mineraler, vi er derfor avhengige av å få nok jern tilført fra maten vi spiser. Viktige kilder til jern er kjøtt, egg, grove kornprodukter, bønner, linser, nøtter og tørket frukt.

 eller lav blodprosent, er en av de vanligste mangelsykdommene vi har. Ved jernmangel produserer kroppen for lite hemoglobin, en bestanddel av røde blodlegmer. Resultatet er at det blir produsert for få røde blodlegemer og kroppen blir anemisk / lider av blodmangel. Symptomer på anemi kan være at du føler deg slapp, er bleik, svimmel eller har nedsatt matlyst, og en rekke andre signaler. Hvis du har mistanke om at du er anemisk, kan du få sjekket blodprosenten din ved en enkel blodprøve hos legen.

Daglig inntak av jern for friske personer med normal fysisk aktivitet bør ligge mellom 8–15 mg avhengig av alder og kjønn. Dersom man er ekstra utsatt for å utvikle jernmangel kan det ofte være aktuelt å få i seg mer. Her er det viktig at man rådfører seg med lege, slik at man vet hvor mye man skal ta.

Hva kan du selv gjøre for å få i deg nok jern?

Jerntilskudd kan brukes både for å forebygge og behandle jernmangel, avhengig av hvor mye jern de inneholder. Jerntilskudd kommer i flere former, både som tabletter og dråper, noen kan i tillegg være tilsatt vitamin c, for å gjøre opptaket enklere for kroppen. Det finnes også jernberiket mat, som for eksempel jernberiket prim.

Kosttilskudd som gir mellom 5 og 27 mg jern daglig. Lavdose jerntilskudd brukes hovedsakelig for å forebygge jernmangel. Noen produkter inneholder kun jern, mens andre inneholder andre vitaminer og mineraler i tillegg. De fleste multitilskudd inneholder jern.

De fleste preparatene frisetter jernet over tid, noe som kan bidra til å redusere mage- og tarmbivirkninger.

Dersom du har symptomer på jernmangel og/eller mistenker at du har jernmangel. Typiske tegn er svimmelhet, slapphet, blekhet, nedsatt fysisk yteevne, nedsatt matlyst, hjertebank, kortpustethet og hodepine.

Hvis du er gravid, er det lurt å få sjekket blodprosenten ved svangerskapskontrollene. Jernmangel er ganske vanlig hos gravide, særlig i andre og tredje trimester. Det er usikkert hvorfor, men det kan ha sammenheng med at barnet trenger jern, pluss at blodvolumet i kroppen øker under svangerskapet. Ofte er det dette som er årsaken til at gravide "gløder". Jern er viktig for at fosteret skal utvikle seg normalt, og både mor og barn trenger nok jern under graviditeten. Hvis du ønsker å ta jerntilskudd under graviditeten bør du gjøre det i samråd med lege/jordmor, da for mye jern kan være skadelig for barnet. Hvis du vil lese mer om 

riktig og jernholdig mat for gravide kan du lese denne artikkelen

Spedbarn blir født med et jernlager som varer i cirka 6 måneder, dette er nok fordi morsmelk ikke inneholder jern. Etter fylte 6 måneder trenger barnet å få tilført jern igjennom kosten. Typisk barnemat som er beriket med jern er industrielt framstilt morsmelkerstatning og barnegrøt, i tillegg finnes det jernberiket prim til barn. Leverpostei har et naturlig høyt innhold av jern og vil kunne bidra godt til barnets jernbehov. Hvis barnet ikke vil spise jernholdige matvarer, og for eksempel er veldig kresent, kan det være lurt å rådføre seg med lege/helsesøster. Men hvis barnet spiser normalt er det ingen grunn til å gi barnet jerntilskudd.

Gode kilder til jern når du er veganer, er korn og fullkornsprodukter, som hirse og havre, bønner, linser, erter, soyaprodukter, nøtter, tørket frukt, frø og enkelte grønnsaker som brokkoli, grønne erter, grønnkål, rosenkål, sukkererter og bladbete. Jern fra vegetabilske matvarer tas mest effektivt opp i tarmen når det finnes C-vitamin til stede i samme måltid. Derfor er det nyttig å spise matvarer som er gode C-vitaminkilder i tillegg, som appelsin, kiwi, bær, nyper, paprika, blomkål, brokkoli eller kålrot. Hvis du bløtlegger korn og mel i en time, blir det lettere for kroppen å ta opp jernet fra disse matvarene. Årsaken er at fytinsyren i kornet brytes ned, noe som ellers gjør jernopptaket vanskeligere. Bønner og erter bør bløtlegges over natten, mens linsene trenger kortere tid. Vær oppmerksom på at svart te og kaffe kan hemme jernopptaket, og bør inntas mellom måltidene.

Kilde: nhi.no, helsedirektoratet.no, lommelegen.no

Jern - Alt du trenger å vite

Products

Jod er et mineral som mange unge kvinner i Norge får i seg for lite av. Som alle andre mineraler er jod et næringsstoff som kroppen ikke klarer å produsere selv, og vi er dermed avhengig av å få tilført tilstrekkelige mengder gjennom maten vi spiser. Hvis ikke det er nok, bør vi ta tilskudd. De fleste multivitaminer inneholder jod.

Hvorfor trenger vi jod, og hva skjer hvis vi får for lite jod?

Jod er et næringsstoff som må tilføres via kosten. Jodmangel er svært utbredt på verdensbasis fordi jordsmonn, landbruksprodukter og drikkevann har svært varierende jodinnhold i ulike deler av verden. Jod har kun én velkjent funksjon i kroppen, og det er å inngå i stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og trijodtyronin (T3) som produseres i skjoldbruskkjertelen (thyroidea).

Hvis man får i seg for lite jod, vil skjoldbruskkjertelen jobbe på høygir for å prøve å produsere nok hormoner, og kjertelen vil dermed kunne vokse.

Kontakt legen din for å sjekke ditt nivå av jod i kroppen.

Jod er nødvendig for at kroppen skal kunne lage thyroid-hormonene trijodtyronin (T3) og tyroxin (T4). Hormonene lages i skjoldbruskkjertelen (thyroidea) som ligger under adamseplet. Disse hormonene regulerer menneskets stoffskifte (metabolisme). Hos barn er hormonene viktige for normal vekst og for utviklingen av sentralnervesystemet.

Du kan dekke behovet ditt for jod ved å spise jodrike matvarer, det er mye jod i mat som for eksempel hvit saltvannsfisk. Melk og melkeprodukter er også gode kilder til jod. Helsedirektoratet gir råd om at minst to av de anbefalte tre daglige porsjonene med meieriprodukter bør være melk. Dette inkluderer alle alle typer melk – både søt og sur melk og yoghurt. Dette gir et godt bidrag av jod til kroppen. Brunost og prim inneholder også mye jod. Gulost vil ikke bidra med jod.

Helsedirektoratet anbefaler at vi spiser fisk til middag to–tre ganger i uken og bruker fisk som pålegg, men makrell og laks inneholder svært lite jod. Av de ulike typene fisk er det kun hvit saltvannsfisk som er en god jodkilde, for eksempel torsk, sei og hyse.

Det er lite jod i fete fiskeslag som laks og ørret (7 mikrogram per 100 gram), sild (16 mikrogram per 100 gram) og makrell (20 mikrogram per 100 gram).

Melk og hvit saltvannsfisk er fortsatt de viktigste jodkildene i norsk kosthold. I flere tiår har melk og melkeprodukter i gjennomsnitt bidratt med mer enn halvparten av jodinntaket.

Siden 1990-tallet har imidlertid melkeforbruket falt. I dag bidrar melk og melkeprodukter i gjennomsnitt med 37 prosent av jodinntaket, og fisk og sjømat med 22 prosent.

Det er det reduserte melkeforbruket som er årsaken til at jodmangel igjen har blitt aktuelt i Norge. I grupper som drikker lite melk, er jodinntaket for lavt. For de som spiser hvit fisk og fiskeprodukter er fisk en veldig god kilde til jod.

Siden 1938 har vi hatt bordsalt som er tilsatt jod. Selv om mange bruker dette saltet, er mengden jod som er tilsatt så lav at det ikke har særlig praktisk betydning for nordmenns jodinntak.

Innhold av jod i melk og meieriprodukter, egg og salt:

Jod særlig viktig for gravide og ammende

Gravide og ammende bør ta et daglig kosttilskudd med 150 mikrogram (µg) jod dersom de:

På samme måte som folat, bør jod tas så tidlig som mulig i svangerskapet, og aller helst før du blir gravid. Det er en fordel om du har god jodstatus før du blir gravid.

Jodmangel er alvorlig for gravide og ammende, fordi fosteret og barnet også vil få i seg for lite jod. For mye jod kan være uheldig, og inntak over 600 mikrogram per dag bør unngås. Tang og tare inneholder store mengder jod, og bør inntas med forsiktighet.

Anbefalt daglig inntak av jod for ulike grupper er:

Jodmangel var tidligere en folkesykdom i Norge, fordi det naturlige jodinnholdet i jordsmonn og drikkevann er lavt.

Fra naturens side er det bare hvit saltvannsfisk som har et naturlig høyt jodinnhold.

Til og med kuene i Norge hadde jodmangel og dårlig helse. Rundt 1950 begynte man derfor å tilsette jod i kufôret. Det viste seg at jodet effektivt ble overført til kumelken, og siden melk var en viktig del av det norske kostholdet, var dette en viktig endring for det norske kostholdet med jod tilsatt i kumelken.

Tang- og tareprodukter kan ha svært varierende jodinnhold og inneholder av og til så mye jod at det kan være er skadelig å spise. Du bør derfor være forsiktig med å bruke tang og tare som mat eller kosttilskudd. Det er rapportert tilfeller der personer har fått i seg svært store doser med jod fra tilskudd basert på tang og tare.

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet anbefaler 

å ha jodtabletter hjemme i tilfelle atomulykker

, og de skal kun tas etter råd fra myndighetene. Jodtabletter som skal brukes ved radioaktivt nedfall inneholder en svært stor joddose og må ikke forveksles med vanlige kosttilskudd. Det er særlig barn og gravide som har behov for disse tablettene ved en eventuell atomulykke.

Kilde: MatPrat.no, nhi.no, helsedirektoratet.no

Jod og jodmangel

Tran og Vitamin D for gravide og ammende mødre

Et variert kosthold vil vanligvis dekke næringsbehovene i svangerskapet, men for enkelte kan det være behov for omlegging av matvaner og eventuelt kosttilskudd for å dekke de økte behovene.

Gravide kvinner har økt behov for folat, vitamin-D og omega-3-fettsyrer, jern og kalsium. For enkelte kvinner kan det være nødvendig med tilskudd, da det kan være vanskelig å få i seg nok av disse næringsstoffene kun gjennom kostholdet.

Gravid og usikker på kosttilskudd? Les mer her.

Hvorfor er det viktig å få i seg tran/omega-3 under graviditeten? Og hvor mye skal mor ta hver dag?

I svangerskapet blir mors kosthold også fosterets, og det er viktigere enn noensinne å spise sunt og variert, med gode kilder til bl.a. vitamin-D og 

. Det er mye som skal på plass i løpet av svangerskapet, og fosteret påvirkes av mors valg. Et sunt og variert kosthold, vil vanligvis dekke næringsbehovene (både for mor og foster), men for noen kan det være behov for omlegging av matvaner og eventuelt kosttilskudd for å dekke de økte behovene.

Norske helsemyndigheter anbefaler at gravide får i seg minst 200 mg av 

 (dokosaheksaensyre). Omega-3 er viktig under graviditeten ettersom fettsyren DHA bidrar til normal utvikling av hjerne- og nervesystem, og synsfunksjon hos fosteret. Kilder til DHA er fisk og annen sjømat; først og fremst fra fet fisk som laks, ørret, sild og makrell, eller fra omega-3/

. Det anbefales også at gravide får i seg 10 mcg vitamin-D daglig. Vitamin-D gjør det mulig for kroppen å absorbere kalsium fra tarmen, og er derfor veldig viktig for en sunn og normal benbygning. Vitamin-D er også viktig for opprettholdelsen av et normalt 

 og normal muskelfunksjon. Det kan være vanskelig å få i seg tilstrekkelig med vitamin-D kun gjennom kosten, derfor har mange behov for et tilskudd av dette vitaminet. Gravide anbefales derfor å ta tran eller trankapsler gjennom hele svangerskapet og i ammeperioden, da dette vil dekke både behovet for vitamin-D og omega-3.

Hva bør mor som helammer ta av tilskudd, og hva skal gis til baby?

 Gravide og ammende bør følge de samme kostholdsrådene som gjelder for den voksne befolkningen generelt. Som ved graviditet er det ved amming viktig med et sunt og variert kosthold. Næringsinnholdet i morsmelken påvirkes av hva mor spiser, og spedbarn som fullammes får all næringen sin fra morsmelk, derfor er det viktig at mor får i seg anbefalte menger av de ulike næringsstoffene, fortrinnsvis gjennom kosten, men også ved inntak av tilskudd dersom nødvendig.

Hvorfor er det viktig å ta omega-3 når jeg ammer?

Næringsstoffer man bør passe på å få i seg nok av er; vitamin-D, Omega-3, jern, vitamin-B12, jod og vitamin-C. Tilskudd av disse næringsstoffene anbefales daglig dersom man ikke får i seg dette gjennom kosten.

 De første seks månedene gir morsmelk all næring barnet trenger, med unntak av vitamin D. Barn som ammes behøver tilskudd av D-vitamin og bør få D-vitamindråper fra de er 1 uke gamle. Anbefalt mengde er 10 mcg/dag, som vil si 5 dråper daglig.

Hva bør mor som delammer ta av tilskudd, og hva skal gis til baby?

Til mor som delammer gjelder de samme anbefalinger som til mødre som fullammer.

 barn som delammes bør også få tilskudd av vitamin-D i form av D-vitamindråper. Antall D-vitamindråper barnet bør få, avhenger av den mengden morsmelkerstatning barnet får daglig; hvis barnet får 1-3 dl morsmelkerstatning daglig, gis 5 D-vitamindråper. Hvis barnet får 4-6 dl morsmelkerstatning daglig, gis 3 D-vitamindråper. Hvis barnet får 7 dl morsmelkerstatning eller mer per dag, gis ikke tilskudd.

Hva bør mor som gir morsmelkerstatning ta av tilskudd, og hva skal gis til baby?

For mor som gir morsmelkerstatning gjelder de samme anbefalinger som for den voksne befolkningen generelt.

 Som følge av endringer i EU-regelverket, inneholder nå morsmelkerstatning et høyere innhold av både vitamin-D og omega-3 fettsyren DHA enn tidligere. Barn som full ernæres på morsmelkerstatning, eller som får 6-7,5 dl morsmelkerstatning per dag eller mer, behøver derfor ikke lenger tilskudd av vitaminer, mineraler eller fettsyrer, og bør ikke få noen form for tilskudd.

Vitamin-D er nødvendig spedbarns normale utvikling av hjerne og nervesystem, samt syn og immunforsvar. Vitamin-D er også nødvendig for opptak av kalsium og dermed for dannelse og vedlikehold av barns skjelett, og spiller derfor en viktig rolle for en normal og sunn benbygning livet ut.

Tips og triks for hvordan man skal gi D-dråpene

Dråpene kan dryppes direkte i munnen på barnet eller gis med skje. Når barnet har blitt større og har begynt å spise fast føde, kan D-dråpene blandes ut i mat eller drikke. Et tips er å måle opp riktig mengde D-dråper og la disse bli romtemperert før de gis til barnet, da barnet som regel er vant til morsmelk som holder kroppstemperatur.

Hvor mye D-vitamindråper skal man gi barn som spiser fast føde?

Når man gir barnet fast føde, gjelder de samme anbefalingene som for barn som ammes (dvs. en anbefaling om 10 mcg vitamin D daglig). Det kan allikevel være greit å være litt obs på mengden vitamin D barnet får i seg gjennom maten. Mange av de vanlige kjøpegrøtene inneholder blant annet vitamin D (for eksempel gir 2 porsjoner av Nestlé Min havregrøt ca. 4 mcg vitamin D). Så dersom barnet spiser mange porsjoner grøt daglig og over en lenger periode, kan man vurdere å redusere tilskuddet av vitamin D til 3-4 dråper daglig.

Hva skiller D-vitamindråper fra Min Første Tran?

D-vitamindråper er kun et tilskudd av vitamin D, mens Min første Tran inneholder både vitamin-D og omega-3-fettsyrene EPA og DHA, samt vitamin A. Mens barnet ammes og kun får D-vitamindråper, er det ekstra viktig at mor får i seg tilstrekkelig med omega-3 gjennom kosten eller via tilskudd i form av tran eller omega-3 kapsler.

Når skal man gå over til Min Første Tran?

Min Første Tran anbefales barn fra 1 års alder.

Tips og triks for hvordan man kan gi Min Første Tran til baby

Et tips er å måle opp riktig mengde Min Første Tran og la den bli romtemperert før den gis barnet. Det kan også være nyttig å gi tranen med en målesprøyte fremfor skje, da dette kan forhindre søl og flekker på klær.

Informasjon om hvor man får kjøpt Möller’s Pharma-produkter

Möller’s Pharma-produkter fås kjøpt i alle fysiske apotek, og det finnes også utvalgte Möller’s Pharma-produkter i de fleste nettapotek.

Kan man gi noe annet enn Min Første Tran fra 1-3 år?

Min Første Tran er anbefalt som tilskudd av vitamin D og omega-3 for barn fra 1-3 års alder.

Mange kvinner får oppblåst mage og magekramper i svangerskapet. Hormonet progesteron gjør tarmen svakere, noe som kan forårsake forstoppelse. Det kan gjøre at du ser veldig gravid ut, veldig tidlig.

Hvis du går lenge uten å ha vært ordentlig på toalettet, bør du gjøre noe med det. Spis mye fiber, drikk masse vann, og få i deg linser, svisker og grove kornprodukter. Mosjon hjelper også. Avføringsmiddel er siste utvei, og bør kun brukes etter at du først har snakket med legen din.

Les også: Gravid og vondt i magen? Her er gode råd mot oppblåst mage og forstoppelse

Hemoroider kan komme senere i svangerskapet som følge av forstoppelse, og omtrent halvparten av alle gravide får det. Det oppstår når blodårene i endetarmen blir ødelagt på grunn av for høyt trykk. Det er ikke farlig, men kan være smertefullt og skremmende. Blodkar kan sprekke slik at du får blod i avføringen. Du kan få salve som lindrer symptomene, og i mellomtiden får du trøste deg med at det mest sannsynlig forsvinner etter fødselen. De samme rådene som for forstoppelse, kan også hjelpe.

På grunn av hormonelle endringer opplever noen kvinner å få ganske mye hår på «uvanlige» steder på kroppen under graviditeten. Typiske steder du kan oppleve hårvekst på, er magen, ansiktet, armer, bein og rygg. Mange synes det er meget pinlig, men det er ikke noe en jordmor eller lege ville reagert på. Den ekstra hårveksten går også vanligvis tilbake etter fødselen.

Åreveggen blir slappere under svangerskapet, noe som kan føre til åreknuter. Det kommer som regel på beina, men noen opplever også å få klumpene på kjønnsleppene. Det kan være veldig ubehagelig, men det er ikke farlig. Tips for å begrense utviklingen av åreknuter mens du er gravid, er å ligge med beina høyt hevet, mosjonere og unngå å sitte eller stå stille lenge av gangen, unngå tunge løft og tettsittende klær. Du kan også bruke støttestrømper.

Se også: trening for gravide – dette bør du tenke på

Mye utflod er vanlig når du er gravid. Fordi surhetsgraden i skjeden endrer seg, er det også større risiko for soppinfeksjon. Tegn på sopp er kløe, svie og klumpete utflod. Normal graviditetsutflod skal ikke behandles. Men mistenker du soppinfeksjon, bør du dra til legen slik at du får behandling for det.

6.Blødende tannkjøtt og dårlige tenner

Tannhygiene er spesielt viktig når du er gravid, fordi tennene er mer sårbare enn normalt – og fordi mange gravide spiser mer søtsaker enn vanlig. På grunn av sarte slimhinner kan tannkjøttet begynne å blø når du pusser for hardt. Sliter du med kvalme, sørg for å skylle munnen etter at du har kastet opp. Vær forsiktig med tannbørsten, og ta en ekstra tur til tannlegen under svangerskapet.

Noen får tett nese fordi slimhinnene i nesen hovner opp. Dette kan skje tidlig i svangerskapet, og mange opplever å få bihulebetennelse. Bruk en nesespray eller saltvann for å løse opp. Snyt deg forsiktig, ettersom slimhinnene fort kan begynne å blø.

Når magen vokser er det mange kvinner som sover på ryggen. Sammen med vektøkning og væskeansamlinger i kroppen kan det føre til høylytt snorking.

Mange gravide begynner å svette mer enn vanlig, ettersom svettekjertlene blir mer aktive. Det er ikke så mye å få gjort med det, annet enn å bruke en god deodorant og velge klær som skjuler svetteflekker. Det er også normalt med hetetokter både dag og natt.

Uansett hva du måtte oppleve av ubehag, er det ingen grunn til å lide i stillhet. Plagene du måtte ha er nok mer vanlig enn du tror, og for helsepersonell er det helt normalt. En god trøst er at de fleste plagene forsvinner etter fødselen.

Gravidplagene ingen snakker om

Mødrekvoten, populært kalt mammapermisjon, er en lovfestet friperiode på 15 uker. Det er en periode hvor mor skal etablere nær kontakt med barnet, og hvor dere skal legge grunnlaget for et godt forelderskap.

, som er på 3 uker før termin. Her stiller alle mødre likt. Disse tre ukene kan 

 tas ut etter fødsel, selv om man frivillig kan ta ut inntil 12 uker permisjon før termin. Disse blir da trukket fra 

 som du kan lese om lengre ned i artikkelen.

Når det gjelder mammapermisjonen finnes det derimot flere hensyn og valg som alle vordende mødre og foreldre bør kjenne til.

Hun understreker at mor i de aller fleste tilfeller skal ha permisjon de første seks ukene – med mindre hun fremlegger legeattest om at det er bedre for henne å komme i arbeid.

For hvorfor er det slik at permisjonstiden fortoner seg ulik for så mange mødre? Marita Høyheim Storvoll er jurist i

, og jobber blant annet med å gi rådgivning til arbeidstakere som er med barn.

– De første seks ukene er forbeholdt mor, og tas av mammapermisjonen. Utover dette kan mammapermisjon også tas ut som delvis permisjon. Arbeidstakers ønske om hvordan uttaket av delvis permisjon skal gjennomføres, må forhandles med arbeidsgiver. Det eneste kravet er at permisjonen må tas ut innenfor en tidsramme på tre år, sier hun.

Utover mammapermisjon og fødselspermisjon, kommer også begreper som 

 inn i bildet. Og her kan det lønne seg å holde tunga rett i munnen.

 tar utgangspunkt i hva du har rett på av foreldrepenger. Her gjør NAV en beregning ut fra inntekten du hadde før permisjon. 

Dekningsgraden beskriver hvor stor del av foreldrepengene dere velger å ta ut i forbindelse med permisjonen, men grunnet store variasjoner er det vanskelig å gi et konkret svar på hva du får.

Mor kan starte uttaket i opptil 12 uker før termin, og uttaket vil da tas fra fellesperioden – ikke mødrekvoten. Jurist Marita Høyheim Storvoll i arbeidslivsorganisasjonen Krifa forklarer:

– Fellesperioden er de ukene som blir igjen når de 3 ukene før termin, samt 15 uker fedrekvote og 15 uker mødrekvote, er trukket fra. Fellesperioden blir dermed på 16 eller 26 uker, avhengig av om man har valgt 100 prosent eller 80 prosent dekningsgrad. Fellesperioden kan fritt fordeles mellom mor og far.

Hvis kun mor har opparbeidet seg rett til foreldrepenger, er det mor som får hele permisjonen. Far kan også overføre deler av sin permisjon til mor, selv om han har rett til foreldrepenger.

Merk at om du er selvstendig næringsdrivende, dagpengemottaker eller på andre måter står utenfor det tradisjonelle arbeidslivet, så gjelder andre regler. Les mer om disse reglene på 

Alle foreldre har rett til en tilleggspermisjon på til sammen 12 måneder – utover de opprinnelige 12 månedene.

– Denne permisjonen må tas ut umiddelbart etter vanlig permisjon, og den er ulønnet. Arbeidstakere som har delvis permisjon, har ikke rett til tilleggspermisjon, forklarer Marita Høyheim Storvoll.

Gravid

Halsbrann som gravid – symptom og årsak

Magnesium for gravide

Jod for gravide

Trenger du ekstra jern som gravid?

Folat og graviditet

Magnesium – Tilskudd og mangel

Jernmangel - Hva er det?

Jern - Alt du trenger å vite

Jod og jodmangel

Tran og Vitamin D for gravide og ammende mødre

Gravidplagene ingen snakker om

Alt du må vite om mammapermisjon

17 tidlige graviditetstegn

Tiden etter keisersnittet

Dette må du vite om pappapermisjon

Email

Abonner på vårt nyhetsbrev for eksklusive stiltips, trender og rabatter rett i innboksen din!

Kundeservice

Kundeservice

Nyttige lenker

Nyttige lenker

Sosiale Medier

Sosiale Medier