Det finnes mange faser i livet hvor man er litt usikker og trenger hjelp for å bekrefte sine egne tanker. På denne siden finner du artikler som kan hjelpe deg gjennom graviditet, amming og barseltiden, les om hvordan barna utvikler seg - få tips til skolestart, sykdom, kosttilskudd og søvn - les også mer om trening før og etter barn, når du blir godt voksen - les alt du trenger å vite om omega-3, tran og D-vitamin. Er du usikker på kosttilskudd eller annet om vitaminer og mineraler? Uansett hva du måtte lure på, let deg gjennom våre artikkelkategorier og les deg opp på nye temaer. Er familien tom for ideer til noe spennende å gjøre i ferier, høytider eller regnfulle dager? Scroll deg gjennom våre morsomme quizer og aktiviteter.

Artikler og inspirasjon

Det går ikke an å huske noe man ikke har fått med seg. Det er sjelden riktig å skylde på dårlig hukommelse når man ikke husker navnet på personen du nettopp hilste på. Når man hilser på nye mennesker er fokuset ofte på et utall andre steder enn selve navnet. Du lurer på hva slags menneske dette er, hvem personen minner deg om, men ikke minst hvordan du selv ter deg, om håndtrykket ditt blir riktig og hvordan du sier ditt eget navn.

Man trenger ikke slutte å bry seg om alle disse tingene, men for å huske navnet må man ha mest fokus på det, og heller prøve å knytte alle de andre inntrykkene sammen med navnet. Er du blant dem som heller ikke er så god på å kjenne igjen ansikt, eller i alle fall ikke god på å knytte navn og ansikt, kan det være lurt å lede ditt eget fokus mer mot ansikt og navn og finne assosiasjoner som kan knytte dem sammen.

Se video av hvordan husketeknikker kan gjøre hverdagen din bedre her!

Når du hilser på nye mennesker må du derfor først minne deg selv på at du må fokusere på navnet. Gjenta det gjerne med det samme, så er du sikker på at du oppfattet riktig. Tenk da umiddelbart på om du kjenner noen med samme navn, eller om det er det er noe annet navnet minner deg om.

Hjernetrimoppgaver du kan gjøre hver dag

Vi vet at repetisjon er et viktig redskap for å stadfeste nye ting i hukommelsen, prøv å bruk dette nye navnet i samtalen: ”Det er så hyggelig å endelig hilse på deg, Solveig”.

Har Solveig denne lett oransje fargesjatteringen man får av visse typer selvbruning eller brunkrem, kan du eksempelvis knytte dette med en oransjeglødende kveldssol. Er hun blek som et laken, og ser ut som hun aldri har vært ute av huset før, kan dette lett humoristiske sammentreffet at SOLveig aldri har sett solen, også bli en assosiasjon som hjelper deg å knytte sammen ansikt og navn neste gang du møter henne.

Dersom du i tillegg legger inn et par ekstra repetisjoner ved å nevne navnet hennes og så for deg hennes oransje ansikt for ditt indre øye (=hjernen så klart) da du fortalte om dagen din rundt middagsbordet hjemme, er suksessraten din ytterligere økt. Hvis du til tross for alle disse anstrengelsene ikke klarer å huske navnet neste gang du ser henne, så må du for all del be om å få det igjen.

Det er absolutt sosialt akseptert å si ”beklager å måtte spørre, men hva var navnet ditt igjen” andre gang man møtes. Men når dere har hilst og småpratet hver gang dere har hentet i barnehagen samtidig de siste to månedene, da har toget gått.

Hvor skjerpet er hjernen din? Sett hjernen din på prøve med Møllers hjernetest.

Personlig gleder jeg meg til vitenskapen gir oss kontaktlinser med innebygd ansiktsgjenkjenning, men på nåværende tidspunkt finnes det ingen måte å jukse på. Det er imidlertid haugevis av low-tech måter å jukse seg unna å huske ting på ellers i hverdagen.

Jeg nevner i fleng: Handleliste, kokebok, kalender, 7.sans og post-it-lapper ect. Men glemmer du handlelisten, eller mobilen går tom for strøm, da risikerer du å stå igjen helt hjelpeløs i butikken uten å ane hva du egentlig skulle ha. Og hvordan briljere på 

? På tide å børste støv av hukommelsen.

Det finnes mange hukommelsesteknikker som hjelper deg å huske hele handlelisten etter bare å ha lest den én gang. Den mest utbredte av disse handler om å lage seg en reiserute og plassere tingene man skal huske i den.

Skal du huske poteter, tomater, barnegrøt, potetgull og kaffe, kan du se for deg at du må diverse prøvelser før du endelig kommer til den rykende kaffekoppen på kjøkkenet (kanskje litt sånn det føles å sette seg med kaffen på jobb etter en travel morgen?).

Du kan se for deg at du må starte reiseruten din med et potetløp opp trappen til inngangsdøren, før du må sjonglere med tomater i gangen, sprette barnegrøt fra en skje mot en blink på vaskerommet, før du må gå på rykende varme potetgull rett fra frityrkokeren i langgangen, før du endelig ser: en kopp velduftende kaffe på kjøkkenet. Når du da senere går på butikken, kan du bare gå denne mentale reiseruten.

Hukommelse er ikke bare en enkelt lagreknapp, men en mye mer dynamisk prosess som blir påvirket av følelser, bevegelse og assosiasjoner. Hadde du bare sagt potet på trappa, tomat i gangen, barnegrøt på vaskerommet, potetgull i langgangen og kaffe på kjøkkenet, hadde ikke minnet av handlelisten blitt like sterkt. Kunnskap om hjernen og hvordan hukommelsen fungerer gjør at du kan bli mer effektiv når det er noe du ønsker at skal lagres i din egen hjerne. Og hukommelsesteknikker er lov, både på jobb, studier og i hverdagen. Lær deg å la folk føle seg sett og husket og briljer på quiz! Lykke til!

Hvordan kan du få bedre hukommelse?

Gravide har ekstra behov for enkelte vitaminer

Kvinnekroppen er spesialdesignet for å bære frem barn og å gi babyen næring både under svangerskapet og i spedbarnsstadiet. Det er en naturlig prosess, som skrider frem og tar styring over kroppen uten av vi kan gjøre stort mer enn å la oss fascinere av den. Gravide kan generelt følge de samme kostrådene som resten av befolkningen, det vil si at et variert sunt kosthold dekker behovet du har for 

. Det er allikevel noen næringsstoffer man bør passe på, dersom inntaket av matvarer som er gode kilder til de enkelte vitaminene er begrenset.

LES OGSÅ: Er du gravid? Da er omega 3 ekstra viktig

Vitamin B9, bedre kjent som folat (folsyre)

Helsemyndighetene anbefaler et tilskudd av 

 folat til kvinner som planlegger å bli gravide og gjennom første trimester av svangerskapet. Anbefalingen på 400 mcg folat daglig kommer av at inntaket av folat reduserer risikoen for nevralrørsdefekt, som ryggmargsbrokk, hos barnet. Folatmangel kan også føre til andre medfødte skader som skyldes feil under utviklingen av nervesystemet i fosterlivet. 

 er en form for folat, og brukes som regel i tilskudd fordi det er den mest stabile formen av folat. Folat finnes også naturlig i grønne grønnsaker som spinat, broccoli, grønnkål og rosenkål. Grove kornprodukter, bær og sitrusfrukter er også gode kilder til folat.

Les også: Gravid og usikker på kosttilskudd?

Helsedirektoratet er også opptatt av at kvinner skal få i seg tilstrekkelig med 

 under graviditeten, ettersom vi her i Norden dessverre har lite sol og vitaminet dannes naturlig når sola treffer huden. D-vitamin er viktig for 

 og for opptak og nyttiggjørelse av kalsium og fosfor, som igjen er viktig for å opprettholde skjelettet hos mor og bygge skjelettet hos barnet.

LES OGSÅ: Fakta og myter om hva du kan spise når du er gravid

Det er vist nær sammenheng mellom mors inntak av D-vitamin og barnets D-vitaminstatus ved fødsel. Naturens egne kilder til D-vitamin gjennom kosten er få, og begrenser seg til fet fisk, eggeplomme, rogn og fiskelever. Enkelte matvarer, som ekstra lett melk, er tilsatt D-vitamin.

Tran og D-vitamin for gravide og ammende mødre

Viktige vitaminer for deg som er gravid

Tran og vitamin-d for gravide og ammende mødre

Tran i svangerskapet – en barneskje er nok

Vi som bor i det solfattige nord, kan ikke stole på tilgangen på solstråler for å fylle opp kroppens 

. Vi må også sørge for å spise nok fet fisk, som er den sikreste 

 vi har, og eventuelt supplere med meieriprodukter som er tilsatt D-vitamin. Er du usikker på om du får i deg nok gjennom kostholdet, anbefaler Helsedirektoratet en barneskje tran per dag.

I svangerskapet får fosteret sine næringsstoffer direkte fra morkaken, som igjen forsynes fra mors kosthold. Derfor er det påvist en nær sammenheng mellom mors og barnets D-vitaminstatus ved fødsel.

D-vitamin spiller også en viktig rolle i vedlikeholdet av ditt 

. Dette kan være særlig relevant for deg som går gravid i vinterhalvåret, når influensasesongen herjer som verst, og solen – naturens egen kilde til D-vitamin – omtrent ikke er å se. Da kan en barneskje tran være en enkel måte å sikre seg nok av det viktige vitaminet.

Tran i svangerskapet

Generelt kan gravide følge de samme kostrådene som resten av befolkningen, der sunt og variert er nøkkelen. Kostholdet gir oss næringsstoffene vi trenger, og et kosttilskudd kan ikke erstatte kosten. Allikevel er det enkelte næringsstoffer gravide bør være påpasselig med å få i seg nok av.

Fakta og myter om hva du kan spise som gravid

 fettsyrer kan ikke kroppen produsere effektivt selv, og dette må tilføres via kosten. Den gunstige omega-6 fettsyren alfa-linolensyre finner vi i planteoljer som solsikke, -mais og sojaolje. Nøtter, kjerner, korn og kornvarer, og enkelte grønnsaker som avokado er gode kilder til omega-6. Med et vanlig kosthold får vi i oss tilstrekkelig av omega-6 fettsyrene. Gode kilder til omega-3 er mer begrenset, og de mest gunstige omega-3 fettsyrene finner vi bare i marine, fete kilder som makrell, sild, laks, ansjos og tran. Mors inntak av den marine 

 bidrar til normal utvikling av hjernen og synet hos fosteret.

Gravide trenger ofte et ekstra tilskudd av 

, og i tillegg er enkelte melk- og meieriprodukter tilsatt vitaminet. Det dannes også D-vitamin i huden når sola skinner på den, men denne kilden kan være begrenset i Norden hvor vi har lite sol i deler av året, eller fordi vi er innendørs de delene av dagen med mest sollys. Vi trenger D-vitamin for å ta opp og nyttiggjøre oss av kalsium og fosfor. Begge disse mineralene er viktige og bidrar til å opprettholde et normalt skjelettet hos den gravide, samt for en normal utvikling av skjelettet hos barnet i magen. Også behovet for kalsium øker noe under en graviditet. I det nordiske kostholdet er det meieriprodukter som er vår viktigste kilde til kalsium.

LES OGSÅ: Visste du at leddene blir mykere når du er gravid?

For å redusere risikoen for nevralrørsdefekter hos et foster, anbefaler helsemyndighetene ekstra tilskudd av folat så tidlig som mulig i et svangerskap - helst minst en måned før unnfangelsen og ut første trimester.

Matvarer som er gode kilder til folat er brokkoli, grønnkål, rosenkål og spinat, i tillegg til grove kornprodukter.

Under graviditeten øker blodvolumet som skal frakte nærings – og avfallsstoffer for både mor og barnet i magen. 

, som inngår i de røde blodcellene, øker derfor under en graviditet. Nordmenns største kilde til jern er brød og kornprodukter, men andre kilder er kjøtt, bønner, linser, poteter og grønne grønnsaker. Den gravides jernlager måles underveis i svangerskapskontrollene, og dersom det er behov for tilskudd vurderes dette sammen med lege.

Den største undersøkelsen som er gjennomført i Norge blant gravide kvinner (MoBa, den norske mor og barnundersøkelsen 2002-2008), viser at 50% av de gravide kvinnene hadde lavere jod-inntak enn anbefalt. Det har de siste årene vært nedgang i inntaket av melk, yoghurt og sjømat, som alle er kilder til jod. Jod er vesentlig for å danne hormoner fra skjoldbruskkjertelen, som er essensielt for energiomsetning i kroppen og for utvikling av hjernen og nervesystemet hos barnet. Gravide og ammende som enten har et lavere inntak enn 6 dl melk eller yoghurt per dag, eller som spiser lite/ingen fisk kombinert med under 8 dl melk eller yoghurt per dag, bør vurdere et kosttilskudd av jod.

Gravid og usikker på kosttilskudd?

Er du gravid? Da er omega 3 ekstra viktig

Helsemyndighetene anbefaler å ta ekstra tilskudd av folat så tidlig som mulig i et svangerskap, og aller helst minst en måned før befruktning og ut første trimester. Dette reduserer risikoen for nevralrørsdefekter hos fosteret.

Omega 3 er bra for både deg og barnet når du er gravid

Omsorgen for barnet ditt starter fra den dagen du finner ut at du er gravid, og derfor er det ikke så rart at du blir mer enn gjennomsnittlig opptatt av hva du spiser. Ditt kosthold blir også barnets, og det er viktigere enn noensinne å spise sunt og variert, med gode, trygge kilder til omega 3-fettsyrer.

Helsedirektoratet anbefaler deg som er gravid å få i deg 200 milligram av fettsyren DHA per dag. Dette får du først og fremst fra fet fisk som laks, ørret, sild, makrell og sardiner, eller fra gode tranprodukter.

 rike matvarer som røkelaks og rå tunfisk (sushi) anbefales imidlertid ikke for gravide pga. fare for listeria bakterier som kan skade fosteret. Listeria bakterien kan oppstå i matvarer som ikke er varmebehandlet, deriblant røkelaks og rå tunfisk. Et annet omega-3 rikt produkt man bør holde seg unna som gravid er rognleverpostei (svolværpostei og lofotpostei), pga fare for miljøgifter. Grunnen til at omega 3 er viktig under graviditeten er at fettsyren 

 bidrar til normal utvikling av hjerne- og synsfunksjonen hos fosteret. Det er mye som skal på plass i løpet av svangerskapets førti uker, og den lille i magen er underlagt dine valg. Dette gjelder også etter fødselen, når barnet skal ammes og fortsetter å få næringsstoffene sine fra deg.

LES OGSÅ: Omega-3 er godt for hjernen din!

Når du er gravid, er det naturlig at du ønsker det aller beste for barnet ditt, og at det går med flere timer enn vanlig til nettsøk. Du vil ta trygge valg basert på forskning og grundige tester fremfor å løpe og kjøpe det første og beste. Det gjelder alt fra valg av babycall til kosttilskudd. Når du skal velge 

 i kostholdet, er det derfor viktig å huske at ikke alle aktører har like høye krav til fremstilling av omega 3-produkter. Om du velger tradisjonell tran utvunnet av torskelever fra Lofoten og Vesterålen, eller andre fiskeoljeprodukter som kapsler, så sørg for å velge en produsent som har høye krav til kvalitetskontroll i alle ledd. For bare det beste er godt nok for deg og babyen din!

Products

, fet fisk som laks, makrell, sild og ørret, fiskerogn, i tillegg til torskelever. Verken grønnsaker eller frukt er gode kilder til D vitamin, det kan derfor være utfordrende å få i seg nok 

 gjennom kosten for de som av religiøse, ideologiske eller medisinske grunner ikke kan spise animalske produkter. En økende trend i matvareindustrien er å berike enkelte matvarer med D vitamin, dette gjelder spesielt meieriprodukter, juice og enkelte typer sopp.

Norske helsemyndigheter anbefaler et daglig inntak på 10 μg (mikrogram) D vitamin for de under 75 år, mens det dobbelte, 20 μg, anbefales for de over 75 år. For å sette dette i perspektiv, så vil en under 75 år måtte konsumere ca. tilsvarende mengder av følgende matvarer for å dekke sitt dagsbehov for D vitamin (10 μg):

Kroppen kan også produsere D vitamin selv, ved å omdanne et forstadiet av kolesterol i huden til 

D vitamin, men dette kan kun skje når huden eksponeres for UV-stråler

. Hvor lenge man trenger å eksponere huden for sollys for å dekke dagsbehovet for D vitamin er individuelt og avhenger blant annet av tid på døgnet, årstid og hudtone.

For nordmenn kan det til tider være vanskelig å dekke hele dagsbehovet for D vitamin gjennom eksponering for sollys, ettersom Norge ligger såpass langt nord og opplever færre solfylte måneder, dager og timer enn land som ligger nærmere ekvator.

D vitamin i mat og fra solen kan dekke det anbefalte dagsbehovet, men det er ikke alltid en har lyst eller mulighet til å innta de matvarene som inneholder D vitamin eller oppholde seg ute i sollys lenge nok. I disse tilfellene kan kosttilskudd som inneholder D vitamin være en fin måte å sikre at dagsbehovet blir dekket.

En teskje Møllers Tran er nok til å dekke dagsbehovet på 10 μg. En teskje Møllers Tran, Møllers Trankapsler eller Møllers Den Originale Konsentrert Omega-3 kapsler kan derfor være en god start på dagen året rundt, for å garantere at dagsbehovet for D vitamin blir møtt, hver dag.

D vitamin i mat

 er en slags treenighet som har en lang og tradisjonsrik historie i Norge. Selv om både omega-3 og vitamin D er viktig for menneskekroppen, utgjør de forskjellige roller. De fleste er klar over at tran er en veldig viktig kilde til omega-3, men det som kanskje kan overraske noen er at den samme skjeen med tran, også dekker dagsbehovet for vitamin-D. For personer opptil 75 år er den anbefalte daglige mengden 10 mikrogram, mens for de over 75 år anbefales det dobbelte, 20 mikrogram.

Vitamin-D er betydningsfull for en rekke av kroppens funksjoner

 og spiller en viktig rolle for kalsium og fosforbalansen i kroppen. Vitamin-D er delaktig i absorpsjonsprosessen av disse mineralene fra tynntarmen, for så å være med på å sikre at optimale konsentrasjonsnivåer av kalsium distribueres og mobiliseres i blodomløpet.

vitamin-D til utviklingen av skjelettet hos barn

, og videre til vedlikehold av skjelettet hos voksne. D-vitamin er også viktig for å opprettholde et godt 

 som er en viktig bidragsyter for å optimere kroppens opptak av mineralet kalsium, som er en viktig byggesten i skjelettet. Vitamin D har derfor en viktig rolle for den generelle oppbyggingen av skjelett livet ut. Ved stort underskudd av Vitamin D over lengre tid kan mangelsykdommer oppstå, som benskjørhet hos voksne og rakitt hos barn. Tilstrekkelig med Vitamin D er derfor viktig for både store og små.

Vitamin-D finnes i to ulike former, D2 også kalt ergokalsiferol og 

 som kalles kolekalsiferol. Av disse to er D3 å foretrekke ettersom kroppen har lettere for å absorbere, bryte ned og nyttiggjøre seg av denne formen for vitamin.D. Det er også denne formen for vitamin-D tran inneholder.

Når kroppen selv produserer vitamin-D ved eksponering for sollys, så er det i form av D3. Dette skjer ved at UV-stråling fra sola treffer huden og aktiviserer en form for kolesterol som så gjennomgår prosesser først i leveren og så i nyrene, før det oppstår næringsstoffer kroppen kan nyttiggjøre seg av.

Hvor mye vitamin-D er det i Möller’s Tran?

En teskje Möller’s Tran (5 ml) inneholder 10 μg Vitamin-D og dekker dermed dagsbehovet for majoriteten av befolkningen, som er på nøyaktig 10 μg. Ifølge norske myndigheter er det en gruppe som skiller seg ut med tanke på dagsbehov for vitamin D, nemlig de over 75 år (20 μg).

Möller’s Tran er ikke bare rik på omega-3 og vitamin-D, men inneholder også 

, der Vitamin-A er spesielt viktig for synet og bidrar i kroppens forsvar mot infeksjoner – mens noen av Vitamin-E sine viktigste oppgaver er å beskytte cellene mot oksadivt stress.

Vitamin D er til stede i mange av de samme kildene

 hvor vi også finner Omega-3, da spesielt med tanke på fet fisk, fiskerogn og -lever. Til gjengjeld finnes det en nærmest utømmelig kilde til Vitamin-D som er gratis og tilgjengelig for alle, nemlig solen! Når naken hud eksponeres for direkte sollys, setter kroppen i gang en prosess hvor den omgjør forstadiene av kolesterol i huden til Vitamin-D. Dette gjør Vitamin-D til det eneste kjemiske stoffet klassifisert som et vitamin, som kroppen selv kan produsere.

Avhengig av hvor man bor, tid på dagen, årstid, hudtone og andre faktorer kan man få tilførsel av vitamin-D hver dag, ved å befinne seg i direkte sollys. Haken ved dette er at mesteparten av huden ikke kan være tildekket, for å oppnå ønsket effekt. Tiden det tar å produsere tilstrekkelig med Vitamin-D er individuelt og avhengig av blant annet de faktorene nevnt ovenfor. Her i Norge dominerer de mørke årstidene mesteparten av kalenderåret. I disse månedene er dagene korte og det blir vanskelig å gi kroppen nok direkte sollys til å produsere tilstrekkelig med Vitamin-D.

I tillegg til at Norge i store deler av året befinner seg i skyggen av sollyset, er det mange som av ulike grunner ikke kan eller ønsker å innta nok av de råvarene som er rike på Vitamin-D til å dekke dagsbehovet. Kosttilskudd som Möller’s Tran kan da være løsningen for å møte kroppens daglige behov for blant annet Vitamin-D.

Med en stor teskje Möller’s Tran om dagen dekker man dagsbehovet for Vitamin-D hos både liten og stor, samtidig som en får i seg omega-3-fettsyrer, A og E-vitamin som bidrar til god helse.

Tran og Vitamin D

Ord og uttrykk som brukes om hverandre og kan føre til forvirring rundt hva de egentlig betyr, og tran og omega-3 er for mange et slikt tilfelle. Kort fortalt, så er omega-3 en fellesbetegnelse på en gruppe flerumettet fettsyrer. Tran derimot, er navnet på et fiskeoljeprodukt som utvinnes fra torskeleveren, som igjen er veldig rik på omega-3.

Tran inneholder omega-3-fettsyrene EPA og DHA

Omega-3-fettsyren alfalinolensyre (ALA) finner vi i flere plantekilder, men det er kun marine kilder som inneholder de langkjedede omega-3-fettsyrene eikosapentaensyre (EPA) og dokosapentaheksaensyre (

). Forskning viser at det er nettopp de marine langkjedede omega-3-fettsyrene vi bør passe på å spise mer av fordi de har bevist gunstig effekt på normal funksjon av hjernen, hjertet og synet.

Les også: Omega 3-kilder du kanskje ikke visste om

Ja og nei. Fettsyren DHA, forekommer i mange cellemembraner hos mennesker, og i enkelte organer i høyere konsentrasjoner enn andre. Kroppen kan omdanne alfalinolensyre, plante omega-3, til EPA og DHA, men denne prosessen er svært lite effektiv. Det er mikroalgene i havet som dannet de langkjedede EPA og DHA fettsyrene. Fettsyrene stiger i næringskjeden når mindre fisk spiser mikroalge, større fisk spiser de små fiskene også videre. For mennesker er ofte kilder til marin omega-3 større fet fisk som laks, makrell, sild og tran som utvinnes fra torskelever.

Tilførsel av omega-3-fettsyrer gjennom kosthold og kosttilskudd er derfor viktig for å sikre inntak av de langkjedede av omega-3-fettsyrene i kroppen. Eksempler på gode kilder til disse fettsyrene er fet fisk som sild, makrell, laks og torskelever, og sist, men ikke minst kosttilskudd som Möller’s Tran. Plante omega-3 får vi tilskudd av gjennom vanlige matvarer som bl.a planteoljer, korn og enkelte typer nøtter, Tran er en spesielt god kilde på omega-3 da tranen er naturlig rikt på de langkjedede marine fettsyrene kroppen trenger.

Grunnen til at tran og omega-3 ofte omtales i samme åndedrag er at tran er en av de beste kildene vi har til marint omega-3. Dette betyr ikke at andre kilder enn tran er dårligere eller at fettsyrene de inneholder er av en lavere kvalitet. Det betyr simpelthen at tran har en høyere andel av disse fettsyrene enn i matvarer som planteoljer, korn og nøtter per målenhet. En stor teskje med Möller’s tran (5 ml) inneholder hele 1,2 gram Omega-3-fettsyrer, hvorav DHA står for 0,6 og EPA for 0,4 g.

Tran og omega-3

 spiller en vesentlig rolle for flere funksjoner i kroppen. Forskjellen er at vi får i oss mer enn nok omega-6 gjennom kosten, mens det kan være en utfordring å dekke behovet for omega-3. Dette skaper en ubalanse, som kan føre til uheldige bivirkninger.

Omega-6 er spesielt viktig for normal vekst og utvikling hos barn. Vi får denne fettsyren gjennom vegetabilske produkter som soyaolje, maisolje, solsikkeolje, majones og margarin. Den finnes også i kornvarer, nøtter og gresskarkjerner. Vårt vestlige kosthold er rikt på disse matvarene, og mye av inntaket skjules i form av kjeks, potetgull, ferdigmat, posesupper, osv.

Omega-3 er spesielt viktig for hjernen, hjertet, og synet. Vi får denne fettsyren først og fremst fra havet, og da spesielt fra fet fisk som laks, ørret, sardiner, makrell, ansjos og sild. Problemet er at vi ikke spiser nok av dette til å sørge for et tilstrekkelig høyt inntak.

Les også: Omega 3 kilder du kanskje ikke visste om?

Nå har vi tatt for oss de to fettsyrene separat, og det er ingen tvil om at vi trenger begge. Men faktum er at i kroppen så konkurrerer de om samme reseptorene for opptak. Når vi får i oss store mengder omega-6 og lite omega-3, så betyr det at omega-6-fettsyren «vinner konkurransen» om de samme reseptorene. Nettopp derfor er mange opptatt av balansen mellom de to fettsyrene, det ideelle er derfor å øke inntaket av omega-3.

Men la oss vende blikket bort fra cellenivå, og heller se på hvilke helseeffekter et kosthold rikt på omega-3 har. Omega-3 bidrar å opprettholde hjertets og hjernens normale funksjon, og bevare et godt syn. Helsegevinster du kan ta med deg inn i alderdommen, og som du selv kan bidra til å påvirke gjennom kostholdet ditt.

Helsedirektoratet anbefaler at vi skal spise fisk 2-3 ganger i uka. Føler du at dette kan være en utfordring, kan et produkt som Möller’s tran eller Omega 3-kapsler hjelpe deg.

Omega-3 og omega-6 - hva er forskjellen?

 har positiv effekt på hjertet, hjernen og synet. Problemet er at kroppen ikke effektivt produserer omega-3 selv, så det er vårt ansvar å tilføre det gjennom kosten.

De fleste vet etter hvert at fet fisk som laks, ørret, sardiner, makrell, ansjos og sild er gode kilder til omega-3. Faktisk de aller beste. Det er fordi disse fiskene har langkjedede, marine fettsyrer kalt EPA og 

, og det er disse fettsyrene som har best dokumentert helseeffekt.

Husk at matvarer som kaviar, makrell i tomat og røkelaks også har høye omega-3-verdier. Du trenger dermed ikke bare å fokusere fettsyreinntaket på middagen, men kan med fordel spre det utover dagens måltider. Kanskje litt kaviar eller en ansjosfilet over frokostegget? Og hva med et par knekkebrød med makrell i tomat i lunsjen?

Men hva gjør du hvis du ikke liker fisk? Andre matvarer som gir oss Omega-3 er valnøtter, gresskarfrø, raps–, linfrø– og soyaolje. Disse matvarene er rike på vegetabilske, kortkjedede fettsyrer kalt ALA. Det er også en omega-3-fettsyre, men den er ikke like gunstig for kroppen som de marine fettsyrene. Kroppen må nemlig omdanne ALA til EPA og DHA, men det er bare en liten del som omdannes, og prosessen er langsom.

Les også: Hvor mye omega-3 er det i tran?

Kildene til omega 3 er dermed ganske begrenset, og det er grunnen til at mange foretrekker et kosttilskudd for å forsikre seg om at de får i seg dagsdosen på 250 mg DHA og EPA. Men også her er det kvalitetsforskjeller, så velg tilskudd med omhu. Sørg for at det du tar inneholder en god mengde marine fettsyrer, som for eksempel klassikeren 

Omega 3 kilder du kanskje ikke visste om

Symptomene på D-vitaminmangel er gjerne diffuse, som tretthet og generell tiltaksløshet. Dette er tilstander mange kjenner igjen i mørketiden, men som få er klar over at kan forebygges med et daglig tilskudd av 

Som sagt er symptomene på D-vitaminmangel ofte diffuse. Den eneste måten å påvise det på er med en blodprøve hos legen. Kanskje noe å be om på neste legesjekk dersom du er i tvil? Det er derimot relativt enkelt å fylle på lagrene. Først og fremst gjelder det å spise mat som er rik på D-vitamin. Det gjelder ikke så mange matvarer, så de bør være enkle å huske: Fet fisk (sild, makrell, laks, ørret og sardiner) er de beste kildene, mens eggeplomme og rogn er en god nummer to. Det finnes også margarin og melk som er tilsatt D-vitamin, selv om de har marginal effekt sammenlignet med fisk og fiskeolje (tran).

Det andre du kan gjøre er å unne deg litt sol med god samvittighet. Kroppene våre er nemlig skapt slik at huden produserer D-vitamin når sola skinner på den. Denne formen for D-vitamin jobber ikke i tarmen slik det vi får gjennom kosten, men aktiveres i nyrene og leveren. Du bør sørge for påfyll av solskinn i fem til tjue minutter daglig for å minimere risikoen for D-vitaminmangel, og det gjelder å brette opp ermene slik at mest mulig hud eksponeres for solstrålene. Husk derimot at selvom solstrålene er livsviktige for oss, så er overdreven soling uten beskyttelse fortsatt helseskadelig, så vis måtehold og bruk høy solfaktor.

Lettere sagt enn gjort på vinterstid, tenker du kanskje? Hovedgrunnen til at mange nordmenn har symptomer på D-vitaminmangel er nettopp klimaet, med en lang og mørk vinter. I månedene fra september til april, er den norske sola for svak til å få i gang D-vitaminproduksjonen i huden. Tilstanden kan også forverres for dem som er lite ute på dagtid og har begrenset eksponering for sollys.

Utover å sole deg litt når det lar seg gjøre, så anbefaler Helsedirektoratet en D-vitamindose på 10 mikrogram hver dag. 20 mikrogram dersom du er over 75 år gammel.

Dette dekker dagsbehovet på 10 mikrogram:

D-vitaminmangel - Kan det ramme deg?

For å få maksimalt ut av treningen er det viktig også å tenke på hva du spiser. Vil du ha raskest mulig resultater trenger kroppen alle bestanddelene som skal til for å både kunne yte maks under trening, og bygge opp musklene dine etterpå.

5 smoothies som gir deg bedre utbytte av treningen

For å få energi til en hard treningsøkt passer det å spise et stort måltid 2-3 timer før trening, eller et mindre måltid en time før. Dette gjelder selv om du prøver å gå ned i vekt. Det er nemlig slik at jo mer muskelmasse du har jo mer fett forbrenner du, og da er det fornuftig å gi kroppen det den trenger for å kunne bygge opp disse musklene så raskt som mulig.

Trening for gravide – Dette bør du tenke på

Måltidet bør være rikt på karbohydrater, for de lagres som glykogen i lever og muskler, og forer muskelcellene med energi. Måltidet bør også inneholde noe protein. Om du spiser kort tid før trening kan det være smart å unngå for mye fett og fiber, for å slippe at magen slår seg vrang under økten.

Etter treningen bør du drikke deg utørst på vann, sportsdrikk eller melk, og spise noe karbo- og proteinrikt så raskt som mulig. Dette er viktig for å erstatte væske- og salttapet og etterfylle glykogenlagrene. Du trenger karbohydrater fordi det er det viktigste næringsstoffet for restitusjonen, og proteiner for å stimulere proteinsyntesen og reparere og bygge opp muskelvevet.

Trening og aktivitet for eldre – Derfor er det viktig

Det er ikke bare i forbindelse med selve treningen at du bør tenke på hva du spiser, om du vil ha gode resultater. Det er også visse næringsstoffer som er viktig å få i seg gjennom den daglige kosten, når aktivitetsnivået øker:

Bidrar til opprettholdelsen av normal muskelfunksjon. Dette vitaminet kan være vanskelig å få nok av i vinterhalvåret, særlig om du ikke spiser mye fisk. Og det er akkurat i vinterhalvåret du trenger det mest, siden vitaminet også bidrar til opprettholdelsen av både immunforsvar og beinbygning. Tran er en god kilde til 

, og Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet anbefaler alle å ta tran eller 

 daglig. I tillegg vil en skje/kapsel/slurk tran hver morgen gi deg en en shot av de viktige av omega 3-fettsyrene DHA og EPA, som både bidrar til normal opprettholdelse av hjerte-, syn- og hjernefunksjon.

 øker når du trener, er det ikke nødvendig med proteintilskudd. Et vanlig, variert kosthold pleier å være bra nok. Om du veksler mellom kjøtt, fisk, melkeprodukter, belgvekster og egg får du i deg både tilstrekkelig og bra nok protein for de fleste.

Trening med høy intensitet gir en noe større utvikling av frie radikaler, og disse må nøytraliseres av antioksidanter som du får gjennom kosten. 

De sterkeste antioksidantene er vitamin C og E

. Gode kilder til vitamin C er appelsin, kiwi, rød paprika og kålrot. Mens tran, vegetabilske oljer og nøtter er rike på E-vitamin.

Når du starter opp med å trene, eller begynner å trene mye mer enn før, vil kroppen reagere med å produsere mer blod for å transportere den økte oksygenmengden. Og siden kroppen trenger jern for å produsere blod, er det viktig at du får i deg nok av dette. Matvarer som fjærfe, kjøtt, innmat, blåskjell, grovt brød, leverpostei og jernberiket brunost og prim er gode kilder til jern.

Kalsium er viktig for å vedlikeholde beinbygningen. Gode kilder til kalsium er melk og meieriprodukter, sardiner, tørket fiken og mandler. Merk at for at kroppen skal kunne ta opp kalsiumet fra maten, er den også avhengig av vitamin D.

Når du svetter mister du noe sink og magnesium, og dette tapet må erstattes gjennom kosten. Erter, bønner, banan og mandler har et høyt innhold av magnesium, mens de beste kildene til sink er storfekjøtt, ost, erter, bønner og linser.

… For de fleste, også de som trener veldig mye, er vanlig mat og drikke vel så bra som sportsprodukter. Melk har for eksempel vist seg å være en like effektiv restitusjonsdrikk som sportsdrikker.

Det du trenger når du trener

Fakta og myter om hva du kan spise når du er gravid

Dette kan du spise og ikke – under graviditeten

Listen over potensielle farer vil ingen ende ta for vordende og engstelige mødre. Derfor har vi samlet noen utsagn om gravides kosthold her, for å avklare hva som er fakta, og hva som bare er fleip og myter.

Gravide bør ikke spise reinsdyrkjøtt – FEIL!

Det er sant at noen steder kan reinsdyrkjøtt, vill ferskvannsfisk, sopp og ville bær fortsatt inneholde noe radioaktivitet etter Tsjernobyl-ulykken. Men dette gjelder bare Buskerud, Oppland, Trøndelag og sørlige deler av Nordland. Det vil betyr bare at du ikke skal spise mange måltider med tidligere nevnte ingredienser, fra nettopp disse områdene. Annet reinkjøtt er ok.

Gravid og vondt i magen – Her er gode råd mot oppblåst mage og forstoppelse

Omega-3 kan gjøre at du blør mer under fødselen – FEIL!

 kan gjøre at blodet ikke koagulerer som det skal, og at det derfor kan utgjøre en fare under en fødsel. Men undersøkelser viser at dette ikke underbygges av fakta. Tvert imot er helsefordelene fra omega 3 mye større enn denne teoretiske risikoen. Derfor anbefaler Helsedirektoratet gravide å ta 

 hver dag. De essensielle omega 3-fettsyrene i Tran bidrar til normal utvikling av hjernen og synet til fosteret. Tran er også en god kilde til 

, som er bra for normal vekst og utvikling av skjelettet hos barn.

Er du gravid? Da er omega 3 ekstra viktig.

Du bør begynne med tilskudd av folat allerede under planleggingen av graviditeten – FAKTA!

Helsedirektoratet anbefaler kvinner å starte med tilskudd av 400 mikrogram folat allerede når de planlegger å bli gravide. Dette er for å forebygge ryggmargsbrokk hos babyen.

Et halvt glass rødvin er greit selv om du er gravid – FEIL!

Det kan hende at det halve glasset ikke ville hatt noen negativ effekt på barnet ditt. Men hvorfor ta sjansen? Husk at alt du inntar, også deles av den bittelille kroppen inne i deg, som er alt for dyrebar til at det er verdt å ta slike sjanser. Det er ingen sikker nedre grense for alkohol i graviditeten. Derfor bør du alltid unngå alkohol som gravid, og gjerne også mens du prøver å bli det.

Du må være mer nøye med hygienen når du er gravid – RIKTIG!

For å være sikker på at maten du lager ikke kan smitte deg med ting som toxoplasma og listeria, er det lurt å være ekstra nøye med hygienen på kjøkkenet. Skyll for eksempel alltid frukt, grønnsaker og bær. Vask kniver og skjærebrett ofte og hold kjøkkenbenken ren. Skyll og heng opp kjøkkenkluten etter bruk, og bytt til en ren klut ofte. Varm mat skal være rykende varm, fordi bakterier vokser i lunken mat. Er det lenge til maten skal serveres, er det bedre å kjøle maten raskt ned og varme den opp igjen. Ved temperatur over 70°C dør de fleste bakterier. I tillegg skal rå og tilberedt mat holdes fra hverandre. Bytt redskap mellom forskjellige råvarer, og mellom rå og ferdig laget mat – eller vask redskapene godt mellom hver oppgave.

Det er farlig å spise fisk når du er gravid – FEIL!

Den lange rekken av fisketyper du skal holde deg unna kan få det til å virke som om all fisk er farlig når du er gravid. Blåkveite over tre kilo, gjedde, abbor over 25 cm, ørret over en kilo, røye over en kilo og fersk tunfisk er bare noen av innslagene på Nei-lista. Men det finnes mange gode fisketyper igjen, og det er vel så viktig å få i seg de gode stoffene fra fisk i graviditeten som ellers. Men om du synes det er vanskelig å få i seg nok fisk med alle advarslene, er det spesielt lurt å ta Tran slik at du får i deg de sunne omega 3-fettsyrene.

Gravide kan spise sushi laget av fin, fersk fisk, så lenge du unngår fisketypene fra det foregående punktet. Bare vær sikker på at sushien kommer fra et sted som er rent og ordentlig. Om du skal lage sushi selv, kan du sjekke hvilken sushi som er trygg å spise hos Mattilsynet.

Du kan forebygge allergi hos barnet ved å unngå bestemte matvarer i svangerskapet – FEIL!

Det er ikke noe vitenskapelig grunnlag for å tro at gravide kan forebygge allergi på denne måten. Derimot ser det ut til at et fullverdig, variert kosthold i svangerskapet kan være positivt for barnets helse senere i livet.

Gravide bør være forsiktige med kosttilskudd – RIKTIG!

Tar du kosttilskudd kan du risikere å få i deg for mye av enkelte næringsstoffer, særlig om du tar flere typer. Utover folat og eventuelle andre anbefalinger du har fått av lege, bør du heller satse på å få i deg næringsstoffene gjennom mat enn med kosttilskudd. Ønsker du likevel å ta kosttilskudd, er det viktig å følge doseringen som er angitt på pakningen, og ikke ta flere ulike typer som inneholder de samme vitaminene og mineralene.

Merk at dette ikke er en fullstendig liste over alle matvarene gravide bør unngå i svangerskapet. For å få en komplett oversikt, kan du lese 

Helsedirektoratets kostråd for gravide her

Småbarnsforeldre setter ofte seg selv og sine egne behov til slutt. Når alt fokus er på de små, kan det føre til slurvete kosthold og lite søvn, som igjen gjør deg sliten og slapp. Her er 10 enkle tips til mer energi i hverdagen.

Trening er måten å komme seg ovenpå og få overskudd på, men kan være vanskelig å få presset inn i hverdagens hektiske timeplan. Men kanskje du kan legge inn en løpe- eller sykkeltur på vei til jobb eller barnehage? Det finnes mye forskjellig utstyr som kan muliggjøre dette, som f.eks løpevogner, sykkelvogner, fraktesykler osv.

Vitaminer er nødvendige for kroppens energiomsetning. Om du følger rådet om å spise fem porsjoner frukt og grønt om dagen, er du sikret et bra inntak av de fleste viktigste vitaminene. D-vitamin finnes imidlertid i få matvarer, men omega 3-tilskudd som Möller´s Tran er en god kilde.

Det er ikke bare barna som trenger frokost, de voksne trenger også en næringsrik start på dagen. Studier viser at mennesker som spiser frokost hver dag føler seg bedre både mentalt og fysisk, sammenlignet med de som dropper dette viktige måltidet.

Bytt ut en av kaffekoppene med et glass vann. Selv om koffein kan virke oppkvikkende der og da, gjør et høyt inntak av kaffe at energinivået ditt blir lavere på generell basis. Ofte kan det virke minst like energigivende å drikke et glass friskt vann. Selv mild dehydrering kan føre til treghet i blodomløpet, slik at kroppen må jobbe hardere for å føre det til celler og organer, og gjør at du føler deg utmattet.

Få ting har så sterk effekt på humøret vårt som musikk. Forskning bekrefter at musikk gjør at du trener bedre, blant annet fordi du lettere ”glemmer” at du er trett og sliten. Så lag en spilleliste med positive, energiske sanger som du kan sette på – høyt – når du er sliten. Å danse øker effekten av dette tipset.

Sørg for jevnlige tilskudd av energi. For at blodsukkeret og energinivået skal holde seg stabilt gjennom dagen, er det smart å spise små måltider hver tredje til fjerde time. Prøv å få i deg en blanding av gode karbohydrater, proteiner og de sunne fettypene.

. Symptomer på jernmangel er slapphet, trøtthet, svimmelhet, hodepine og nedsatt arbeidskapasitet. Dersom du er i tvil om din jernstatus, bør du kontakte lege for å få den undersøkt. Eksempler på jernrike matvarer er blodpudding, leverpostei, storfekjøtt, fjærfe, blåskjell, grove kornprodukter, jernberiket brunost og prim, spinat og grønnkål.

Stopp opp og ta noen dype pust med magen. Når vi er stresset puster vi ofte i korte drag, noe som gir deg lite oksygen og bare gjør deg mer stresset og sliten.

Sov bedre med lavere soveromstemperatur. De fleste av oss har det for varmt når vi sover, det beste er om temperaturen ligger mellom 12 og 24 grader. Blir det for varmt eller for kaldt, vil du ha større vansker med å sove.

Få langvarig energi med fiber. Fiber jobber seg inn i blodstrømmen i sakte tempo, noe som gjør at energien fra maten varer lengre. Den anbefalte dagsdosen er 25-30 gram, mens de fleste bare får i seg 10-15 gram.

10 tips for deg som er trøtt og sliten

Både jobb, barn, partner, venner og familie er viktige – men alt kan ikke gå på bekostning av deg selv. Det kan være vanskelig, men prøv å si nei neste gang en venn vil møtes når du egentlig ikke har lyst, energi eller tid. Si at det ikke passer akkurat nå, og lag i stedet en ny, konkret avtale en stund fram i tid. Og sørg for å overholde den!

Kroppen er helt avhengig søvn for å få nødvendig hvile og restitusjon. Mangel på søvn kan gå ut over både konsentrasjon og læringsevne, for det er når du sover at hjernen langtidslagrer informasjon den nylig har mottatt. Om du er småbarnsmor med bare nok tid til overs til å sovne og våkne igjen, er dette kanskje ikke veldig nyttig informasjon. Men for dere andre, som har nok tid, er det å sove 7-8 timer hver natt et godt råd for å øke yteevnen.

Hjernen er litt som en muskel som kan trenes opp. Den har godt av 

 og kryssord for å holde seg skjerpet. Særlig gir det god effekt å lære seg nye ting, fordi det da dannes nye koblinger mellom hjernecellene.

Hele kroppen, fra topp til tå, drar nytte av et godt kosthold for å få tilgang på alle de byggesteinene den trenger for å fungere optimalt. Hjernen er for eksempel avhengig av nok HA-fettsyrer for normal opprettholdelse av hjernefunksjonene. Möller’s Tran er en trygg, naturlig kilde til både 

Nyere forskning viser at om vi vil utvikle våre mentale evner, får vi raskere resultater om vi er i regelmessig, fysisk aktivitet. Trening styrker nemlig både hukommelsen og konsentrasjonsevnen, i tillegg til å gi deg den lange rekke kjente helsefordeler.

Selv små mengder alkohol reduserer hjernens evne til å lagre nye minner. I tillegg kan et høyt alkoholforbruk føre til en rekke andre helseskader, og påvirker den generelle formen negativt. Kort sagt: Du yter ikke ditt beste dagen derpå. Men det kom kanskje ikke som noen overraskelse?

Det å lære seg noen avspenningsteknikker og øve på å være mer til stede i øyeblikket, kan for noen være nøkkelen til mer energi og bedre fokus i hverdagen. Alle former for meditasjon og oppmerksomhetstrening forbedrer konsentrasjonsevnen din.

Yoga for barn: 6 øvelser dere kan gjøre hjemme