Det finnes mange faser i livet hvor man er litt usikker og trenger hjelp for å bekrefte sine egne tanker. På denne siden finner du artikler som kan hjelpe deg gjennom graviditet, amming og barseltiden, les om hvordan barna utvikler seg - få tips til skolestart, sykdom, kosttilskudd og søvn - les også mer om trening før og etter barn, når du blir godt voksen - les alt du trenger å vite om omega-3, tran og D-vitamin. Er du usikker på kosttilskudd eller annet om vitaminer og mineraler? Uansett hva du måtte lure på, let deg gjennom våre artikkelkategorier og les deg opp på nye temaer. Er familien tom for ideer til noe spennende å gjøre i ferier, høytider eller regnfulle dager? Scroll deg gjennom våre morsomme quizer og aktiviteter.

Artikler og inspirasjon

Möller's og Forskerfabrikkens eksperimenthefte

Tre ting er ekstra viktig når du skal lære noe. For det første må du øve på det du vil bli bedre i. Og mens du øver, må du ikke være redd for å gjøre feil. Vi kan nemlig ikke bli bedre i noe uten å gjøre feil, så ikke bli fortvilet hvis et av eksperimentene ikke går helt etter planen. Spør heller deg selv om hva du kan lære av det.

Det er også viktig å sove. Hjernen bruker nemlig tiden mens du sover til å lagre det nye du har lært slik at du husker det bedre.

Sist, men ikke minst er det viktig å spise sunt. Hjernen trenger næring for å lære. Möller’s tran er god næring for hjernen. Det er fordi tran inneholder en type fett som heter omega-3 fettsyrer. Disse omega-3 fettsyrene kalles EPA og DHA. Hele kroppen trenger disse fettsyrene, men DHA-fettsyren er ekstra viktig i hjernen. Her hjelper den hjernecellene til å sende signaler til hverandre. Et daglig inntak av 250 mg DHA, bidrar til å opprettholde normal hjernefunksjon. Derfor sier vi at Möller’s tar vare på hjernen.

, noe som betyr at det lagres i kroppens fettvev over tid, slik at kroppen kan hente frem vitamin D ved behov. Utfordringen er å holde dette lageret fullt til enhver tid, slik at kroppen har tilgang på tilstrekkelig med vitamin D når behovet melder seg.

Visste du også at vitamin D teknisk sett ikke er et vitamin? Det er fordi kroppen kan produsere vitamin D selv. Kroppen kan dog kun gjøre dette når naken hud eksponeres for direkte sollys. For å dekke det anbefalte dagsinntaket for barn og voksne, 10 mikrogram, er du nødt til å eksponere majoriteten av huden din for direkte sollys i opptil 20 minutter. Det kan derfor være en utfordring for kroppen å produsere nok vitamin D, spesielt i et land som Norge med lange mørke årstider. Det er derfor lurt å basere mesteparten av vitamin D-inntaket sitt på andre kilder, som vi kommer tilbake til senere i artikkelen.

Hvilken funksjon har vitamin D i kroppen egentlig?

Helt fra de første levemånedene av, har vitamin D innvirkning på flere funksjoner og prosesser i menneskekroppen. Vitamin D er viktig for en normal utvikling av skjelettet hos barn og spiller en betydningsfull rolle for en normal og sunn benbygning livet ut. Vitamin D er også viktig for opprettholdelsen av et normalt 

 og normal muskelfunksjon i hele kroppen, hele livet.

Vitamin D innehar disse rollene på grunn av dens kobling til både fosfor og kalsium, men spesielt sistnevnte. Vitamin D er nemlig viktig for opptaket av fosfor og kalsium fra tynntarmen, for så å bidra til at kalsium distribueres ut i kroppen. Det bidrar i tillegg til reabsorpsjon i nyrene, slik at kroppen kan nyttiggjøre seg av mineralene igjen. Gjennom å bidra ved opptaket- og distribusjonen av kalsium er vitamin D med på å opprettholde et normalt nivå av mineralet kalsium i blodet. Vitamin D sin rolle i disse prosessene muliggjør vitaminets positive bidrag knyttet til benbygning, muskelfunksjon og immunforsvar

Hvorfor D-vitaminmangel kan være skadelig

 er ofte diffuse og vanskelig å knytte direkte til mangel på vitamin D, generell tiltaksløshet, smerter i muskler og skjelett, samt tretthet er noen eksempler. Den beste måten å bekrefte eller avkrefte mistanke om vitamin D mangel er derfor en blodprøve hos legen.

Hvilken funksjon har Vitamin D i kroppen

Svaret er ja, tran er sunt og har vært viktig del av nordmenn sine liv i flere hundre år. Möller’s tran inneholder 

, som alle spiller viktige – men forskjellige roller i kroppen, hele livet.

, med ferske norske råvarer, helt siden farmasøyten Peter J. Möller revolusjonerte tran-produksjonen i 1854. Du kan dermed også være sikker på at Möller’s tran er laget av de beste råvarene og er sunt for både deg og familien din.

 som er sunt for blant annet hjernen, synet og hjertet. Möller’s tran er laget av fersk lever fra Arktisk torsk, som svømmer til Norskekysten mot slutten av vinteren for å gyte. Torsken, som i denne perioden omtales som skrei, er naturlig rik på de langkjedede og flerumettede omega 3-fettsyrene EPA og DHA. Disse fettsyrene blir også kalt marine omega 3-fettsyrer, ettersom de forekommer naturlig i høy konsentrasjon iblant annet fiskelever, fet fisk, fiskerogn og noen former for alger.

 er delaktig i utviklingen av hjernen hos fosteret, og bidrar til normal funksjon av synet og hjernen resten av livet. Sammen med DHA, er EPA-fettsyrene spesielt viktige for hjertet og kan bidrar til å ta vare på hjertet ditt.

Ved siden av omega 3 er Möller’s Tran også naturlig rik på vitamin D. Vitamin D er viktig for utviklingen av skjelettet hos barn, og vedlikehold av skjelettet hele livet. D vitamin er også viktig for 

 hos både barn og voksne. Det finnes to forskjellige former av vitamin D, D2 og D3. Sistnevnte er å foretrekke da kroppen har lettere for å absorbere, bryte ned og nyttiggjøre seg av denne formen for vitamin D. Kroppen kan selv produsere vitamin D i form av D3 når naken hud eksponeres for direkte sollys, men det kan være utfordrende å få nok sollys, hver dag hele året, spesielt i et land som Norge. Det er derfor viktig og i tillegg innta vitamin D gjennom kostholdet og tilskudd som Möller’s tran.

Möller’s tran inneholder også vitamin A og vitamin E. Vitamin A er spesielt viktig for huden, immunforsvaret, normal vekst, bendannelse og synet, mens vitamin E er en viktig antioksidant og bidrar til å beskytte cellene mot frie oksygenradikaler.

Möller’s tran er sunt og kan, som en del av et normalt norsk kosthold, være med på å sikre tilstrekkelig inntak av enkelte viktige næringsstoffer.

En teskje (5 ml) med Möller’s tran om dagen er nok til å dekke dagsbehovet for vitamin D for de mellom 2 og 75 år, mens det også tilfører betydelige mengder av vitamin A og E.

Hva omega 3 gjelder inneholder den samme teskjeen hele 1,2 gram omega 3-fettsyrer, hvorav DHA står for 0,6 gram og EPA 0,4 gram.

Er tran sunt?

Products

Omega-3 og D-vitamin – Hva er forskjellen?

 er viktige næringsstoffer for menneskekroppen, er forskjellene de imellom store. Mens D-vitamin defineres som et 

, er omega-3 en fellesbetegnelse på ulike fettsyrer. De spiller også helt forskjellige roller for ulike funksjoner og prosesser i kroppen, og både D-vitamin og omega-3-fettsyrene lagres i kroppen slik at vi optimalt sett har en reserve når vi trenger dem.

Selv om enkelte matvarer og kosttilskudd som fet fisk og 

 inneholder både omega-3 og D-vitamin, finnes de også hver for seg i forskjellige animalske og ikke-animalske matvarer. I de kommende avsnittene skal vi kort gå gjennom de to næringsstoffene, hva de er, hva de gjør og hvor mye vi trenger av dem.

Hvilken funksjon har vitamin D i kroppen?

Omega-3 er en fellesbetegnelse på langkjedede og flerumettede fettsyrer. Omega-3-fettsyrene som har en dokumentert, gunstig helseeffekt er EPA- og DHA-fettsyrene, som også kalles de marine omega 3-fettsyrene. Dette er fettsyrer som kroppen ikke kan lage tilstrekkelig av selv og som vi derfor er avhengig å få i oss gjennom kosten. De beste kildene til disse marine fettsyrene finnes, som navnet tilsier, i havet i form av fet fisk, fiskerogn, alger og i kosttilskudd som Möller’s tran.

 fettsyrene inngår i prosesser, som byggesteiner i hjerte- og karsystemet og har samlet positiv effekt på hjertehelsen vår. DHA-fettsyrene er i tillegg unik ved å være viktigst for hjernen og synsevnen. Studier viser at det er sammenheng mellom mors inntak av DHA under 

 og normal utvikling av hjernen hos fosteret. Studier viser også at DHA spiller en rolle ved å bidra til opprettholdelsen av hjernens normale funksjon gjennom hele livet.

D-vitamin finnes naturlig i flere av de samme kildene

 som omega-3, med fet fisk, fiskerogn og Möller’s tran som de beste eksemplene. D-vitamin deles inn i to undergrupper, D2 og D3. Begge disse formene for D-vitamin utgjør samme rolle i menneskekroppen, men studier viser at D3 er å foretrekke, da denne formen for D-vitamin mer effektivt kan absorberes, brytes ned og nyttiggjøres i kroppen enn D2. Mens D2 kan finnes i enkelte vegetabilske matvarer som for eksempel beriket sjampinjong, finnes D3 kun naturlig i animalske kilder som de nevnt ovenfor. Når kroppen produserer D-vitamin selv, så er det D3 som produseres.

D-vitamin er en viktig bidragsyter i utviklingen av et normalt skjelett hos barn og spiller en rolle i vedlikeholdet av immunforsvaret og opprettholdelsen av en normal benbygning gjennom hele livet.

Hvor mye Omega-3 og D-vitamin trenger kroppen?

For D-vitamin har Norske myndigheter satt klare anbefalinger hva gjelder dagsinntak. For de opptil 75 år er denne anbefalingen på 10 mikrogram, mens for de over 75 år er den på 20 mikrogram.

Omega-3 har norske myndigheter derimot ikke like klare minimumsgrenser for, men de anbefaler at vi spiser 2-3 fiskemåltider i uka. Dette tilsvarer 300-450 gram ren fisk. Av dette, bør 200 gram være fra fet fisk som laks, ørret, makrell og sild, som inneholder de gode omega-3-fettsyrene. Laks, som kanskje er den vanligste fisken på middagstallerkenen i Norge, inneholder 2,4 gram av omega-3 fettsyrene EPA og DHA per 100 gram. Tilsvarende mengde får du ved å ta tran to dager på rad.

Omega 3 og D vitamin

, D2 og D3, D2 finnes i ikke-animalske produkter, mens 

 kun finnes i animalske produkter. Av disse to formene er D3 satt høyest ettersom kroppen har lettere for å absorbere, bryte ned og nyttiggjøre seg av denne formen for D-vitamin. D2 er fortsatt bra for kroppen, men D3 er altså å foretrekke. Man er derfor nødt til å ty til animalske kilder eller kosttilskudd om man ønsker å sikre seg optimale mengder med D3. Norske helsemyndigheter anbefaler et daglig inntak av 10 mikrogram D-vitamin, for de opptil 75 år. For de over 75 år er anbefalingen på 20 mikrogram D-vitamin.

En kilde er faktisk din egen kropp, menneskekroppen produserer D-vitamin i form av D3, når naken hud utsettes for direkte sollys. For å produsere nok D-vitamin til å dekke dagsbehovet på 10 mikrogram, er man dog nødt til å eksponere større deler av huden for direkte sollys i opptil 20 minutter, daglig. Her i Norge kan det være utfordrende å få tilstrekkelig med D-vitamin fra sola. Både med tanke på skiftende vær om sommeren, og det faktum at Norden for det meste domineres av lange og mørke årstider. Det er derfor fornuftig å ikke basere hele sitt behov for D-vitamin på sola, men også å innta matvarer og kosttilskudd som er rike på D-vitamin.

Det finnes klart flest animalske kilder til D-vitamin, de fleste ikke-animalske kildene er som regel matvarer hvor vitaminet er tilsatt og da også gjerne i form av D2. D-vitamin i form av D3 er som tidligere nevnt å foretrekke, og ved å innta matvarer og kosttilskudd hvor forekomsten og mengden av D3 er garantert, er det også lettere å sikre at en dekker kroppens dagsbehov for D-vitamin. Under ser du en oversikt over 7 forskjellige matvarer og kosttilskudd, samt hvor mye du må innta av hver for å dekke det anbefalte daglige inntaket på 10 mikrogram.

Man kan fint dekke det anbefalte daglige inntaket av D-vitamin gjennom å oppholde seg i sola og spise matvarer rike på D-vitamin. Problemet oppstår når man av ulike grunner ikke kan eller ønsker å oppholde seg lenge og ofte nok i sola, eller spiser tilstrekkelig med matvarer som er rike på D-vitamin. Da kan kosttilskudd være løsningen. På denne måten kan man sikre at det daglige behovet dekkes. Ved å bruke et kosttilskudd som Möller’s Tran kan man også være sikker på at man får D-vitamin av beste kvalitet, som er høstet og utvunnet her i Norge.

Som tabellen ovenfor viser er forekomsten av D-vitamin per gram matvare også mye høyere i Möller’s Tran enn hos de andre nevnte matvarene. En barneskje (5ml) tran er nok til å dekke dagsbehovet av D-vitamin for alle opptil 75 år. En ganske praktisk måte å innta tilstrekkelig med D-vitamin på, om en sammenligner dette med 1,25 liter med melk.

Kilder til D vitamin

Ettersom morsmelk ikke inneholder tilstrekkelig med D-vitamin for å dekke det anbefalte dagsinntaket for babyer, er foreldre nødt til å finne andre måter å dekke behovet for D-vitamin hos den minste.

Tran og D-vitamin for gravide og ammende mødre

De første 6 levemånedene anbefales det ifølge helsedirektoratet at morsmelk skal være den eneste næringen barnet ditt inntar. Det blir derfor ikke mulig å inkludere matvarer rike på D-vitamin i babyens kosthold, som fet fisk, dyrelever, sopp eller gjær. Norske helsemyndigheter anbefaler derfor at morsmelken suppleres med et tran-produkt fra barnet er ett år, for å sikre at din baby sitt behov for D-vitamin er dekket.

Før barnet er ett år gammelt vil morsmelkerstatning, babygrøt eller andre kostkilder som er tilsatt vitamin-D gi barnet ditt det anbefalte daglige inntaket av vitamin-D.

Möller’s har laget et eget tranprodukt for de over 1 år som kun finnes på apotek. Dette er en eksklusivt tilpasset tran til baby, med tilpassede mengder D-vitamin og 

-fettsyrer er også i dette naturlige tilskuddet, som den lille har god nytte av. Dette produktet kan du gi til barnet ditt fra det er ett år gammelt.

En flaske med «Möller’s Pharma Min Første Tran» inneholder 50 dagsdoser à 5 milliliter, hvor en dose inneholder 10 mikrogram med D-vitamin, i tråd med helsedirektoratets anbefalinger. Med tranen følger en smart doseringssprøyte som gjør det lett å både måle riktig dose og å gi tran til babyen.

D vitamin for baby

 er et fettløselig vitamin som spiller en rolle i flere av kroppens funksjoner hele livet. Det er blant annet viktig for å opprettholde mengden kalsium og fosfor i blodomløpet og dermed kroppen for øvrig. D vitamin er spesielt viktig for opptaket av kalsium og fosfat fra tynntarmen, distribusjon og mobilisering av disse mineralene gjennom blodomløpet og reabsorpsjon i leveren, slik at kroppen kan nyttiggjøre seg av de viktige mineraler opptil flere ganger. Gjennom sin rolle i disse prosessene er D vitamin en bidragsyter til å opprettholde en normal benbygning og immunforsvar.

I oppveksten kan det sies at D vitamin er ekstra viktig, ettersom D vitamin er viktig for en normal utvikling av skjelettet hos barn. Denne koblingen mellom D vitamin og en normal benbygning vil følge barnet hele livet, og det lønner seg derfor å bygge et bra fundament i barndommen. Et barn vil også gjennom leking og herjing falle og slå seg i løpet av barndommen, noe som er en naturlig del av å vokse opp og lære grenser.

Hvor mye D vitamin trenger et barn hver dag?

For de på 3 år og eldre har Möller’s flere gode alternativer, slik at du er sikker på at ditt barn får dekket det anbefalte inntaket hver dag. Ved siden av den tradisjonelle 

 finnes det to produkter spesielt tilpasset for barn, 

 som er gelefisker med kjempegod og søt fruktsmak, som gjør det til en lek å dekke det anbefalte dagsinntaket av D vitamin.

Les mer om Möller’s sine produkter tilpasser for barn her!

I tillegg til Möller’s Tran og de andre Möller’s produktene, 

som er naturlig rike på D vitamin, finnes det andre kilder

, ikke bare i maten vi spiser, men også via solen! Vitamin D kommer i to former, D2 og D3, der D3 er å foretrekke. Den finnes i animalske kilder som Möller’s Tran, fet fisk, fiskelever, dyrelever og egg. D2 finnes i ikke-animalske kilder som enkelte planter, sopp og gjær. Gjennom å være i solen kan kroppen også produsere D vitamin i form av D3 selv, men for å produsere tilstrekkelig med D vitamin må man eksponere store deler av huden for direkte sollys i opptil 20 minutter.

Ettersom vi bor i en del av verden hvor lange og mørke årstider sammen med vekslende sommervær dominerer, kan det være vanskelig å garantere nok D vitamin gjennom lek og moro utendørs. Det kan også være en utfordring å få et barn til å spise nok av fet fisk og de andre kildene med D vitamin, til at det anbefalte dagsinntaket dekkes hver dag. Produkter som 

 kan da være en god måte å garantere at dagsbehovet er dekket på!

D vitamin og barn

Vi trenger D-vitamin for å opprettholde mange viktige prosesser og funksjoner i kroppen. Vitamin D finnes i to ulike vitaminformer, der den første formen er vitamin D2, også kjent som ergokalsiferol, som finnes i planteriket. Den andre formen er vitamin D3, kjent som kolekalsiferiol, og produseres hovedsakelig i huden vår når den eksponeres for sollys. Denne finnes også i noen animalske matvarer. Begge formene bidrar til de samme prosessene i kroppen, men D3 er lettere for kroppen å ta opp og absorbere. D-vitaminet er 

, og lagres derfor i kroppen slik at den har en liten reserve når det er liten tilgang til vitaminet. Det binder seg da til fettcellene og tas opp i blodet, og lagres i leveren og fettvevet. Fettløselige vitaminer utskilles ikke via urinen, og derfor er det mulig å få for mye D-vitamin hvis man overdoserer med kosttilskudd over lengre perioder. Du kan imidlertid ikke få for mye av dette vitaminet fra mat eller soleksponering!

Det anbefales at du eksponerer huden for sollys i opptil 20 minutter hver dag for å dekke behovet for D-vitamin. I Norge og andre nordlige områder, er det imidlertid begrenset sollys om høsten og vinteren. Solen står lavere enn 30 grader på himmelen, og dermed er den ikke sterk nok til å produsere D-vitamin i huden. Hvor mye D-vitamin man får av sola, vil også avhenge av hvor mye hud man eksponerer og hvor lenge man oppholder seg i solen. Desto mer hud som eksponeres, desto større blir produksjonen. Det er også viktig å være klar over at pigmentmengden i huden vil påvirke vitaminproduksjonen. En lysere hudtype vil produsere mer D-vitamin enn mørkere hud, og trenger derfor kortere tid i solen. Pigmentet er derfor en av forklaringene på hvorfor kroppen ikke tar opp nok 

. Alder kan også være en medvirkende faktor for at kroppen ikke produserer nok vitamin D om sommeren. Jo eldre vi blir, desto vanskeligere blir det nemlig for huden å produsere dette vitaminet.

 kroppen vår, og er en bidragsyter til utallige biologiske prosesser. Det er først og fremst viktig for en normal dannelse av muskler og skjelett, og bidrar til å opprettholde normal beinbygning og tenner gjennom hele livet. D-vitaminet er også nært forbundet med fosfor og kalsium i kroppen, og bidrar til et normalt opptak av begge mineralene. Både D-vitamin og kalsium er viktig for en sterk beinbygning, der D-vitaminet gjør at kroppen kan benytte seg av kalsiumet og opprettholde et normalt nivå i blodet. Vitamin D er altså svært viktig for skjelettet, noe som gjør vitaminet ekstra viktig for voksende barn og unge, men også for å opprettholde normal beinbygning hos eldre. Man bør derfor sikre et godt inntak av D-vitamin gjennom hele livet.

Vi trenger også D-vitamin for å opprettholde en normal funksjon av immunforsvaret vårt. Kroppen trenger et velfungerende immunforsvar for å beskytte oss mot inntrengere som bakterier, virus, parasitter og sopp. Dette er en av grunnene til hvorfor vi trenger vitamin D om høsten og vinteren, da vi er mer utsatt for forkjølelsesvirus. Vitamin D spiller også en rolle i celledelingsprosessen, og bidrar til at cellene i kroppen vår kan dannes, vokse og utvikle seg på en normal måte. Vitamin D bidrar i tillegg til en normal muskelfunksjon hos både store og små, og bidrar til at muskulaturen fungerer som den skal. Sterke muskler er selvfølgelig viktig for alle, og særlig for deg som trener mye og ønsker å leve et aktivt liv!

Mange lurer på hva som inneholder D-vitamin, og om det finnes 

. For hvordan kan man få i seg D-vitamin om vinteren når solen står så lavt på himmelen? Selv om solen er den viktigste kilden til vitaminet, finnes det også andre 

 både plantebaserte og animalske. Vitamin D2 finner du for eksempel i plantebaserte matvarer som sopp og gjær, der vitaminmengden avhenger av hvor mye soleksponering de har hatt. Vitamin D3 finner du hovedsakelig i animalske matvarer som laks, makrell, ørret og sild, men også i fiskelever, fiskerogn, dyrelever, smør og egg. Vitamin D er også tilsatt i flere meieriprodukter som ost, yoghurt og melk, for å bidra til tilskudd av vitamin D. Det finnes også D-vitamin i tran, som for eksempel 

 som gir deg både D-vitamin, samt tilskudd av vitaminene A og E, i tillegg til de viktige omega-3-fettsyrene DHA og EPA.

For å opprettholde tilstrekkelige mengder av 

, er det viktig at du spiser et sunt og variert kosthold. Hvis du ikke får i deg tilstrekkelige gode D-vitaminkilder som fisk og egg, eller oppholder deg lite i solen, anbefales det at du inkluderer et D-vitamintilskudd i kosten din. Hvor mange mikrogram D-vitamin om dagen, avhenger altså av både alderen og matvanene dine. Norske helsemyndigheter anbefaler følgende inntak av d-vitamin daglig:

Det finnes ingen retningslinjer for når på døgnet man skal ta D-vitamin, men det kan være lurt å ta det tidlig på dagen da det kan påvirke melatoninproduksjonen. Det viser seg også at fettløselige vitaminer tas lettere opp i kroppen hvis man spiser det sammen med fettholdig mat. Det er litt uklart hvor mye vitamin D som er trygt å innta, men studier har vist et øvre tolerabelt inntaksnivå (UL) på 100 mikrogram om dagen for voksne.

. Hvis man ikke får tilstrekkelig med D-vitamin gjennom sollyset og maten, anbefales det at gravide og ammende supplerer gjennom et kosttilskudd. Det er også viktig med D-vitamin til nyfødte og større barn, der det anbefales 10 mikrogram med 

 som er eldre enn en uke. Ettersom morsmelken inneholder lite D-vitamin, bør alle barn som fullammes få ekstra tilskudd i de første seks månedene. Hvis barnet også får morsmelkerstatning, kan inntaket justeres til riktig mengde. Spiser barnet kun morsmelkerstatning, er det ikke nødvendig med tilskudd da maten allerede er tilsatt D-vitamin.

 er en av de vanligste mangelsykdommene i verden, og forskning viser at over halvparten av den norske befolkningen får for lite vitamin D. Men hva er et lavt D-vitaminnivå, og hva bør det helst ligge på? Mistenker du at du mangler D-vitamin, kan du undersøke dette med en blodprøve hos legen din. For deg som lider av D-vitaminmangel, kan symptomene variere fra tretthet, utmattelse og tiltaksløshet, til smerter i skjelettet og muskulaturen. Vitaminmangelen kan derfor gi varierte og diffuse symptomer, og kan forveksles med en rekke andre tilstander. Hvor lang tid det tar før D-vitaminet virker, vil naturlig nok variere, men høydoseringen varer vanligvis i 6–8 uker. Når du har oppnådd et godt nok vitaminnivå i kroppen, trappes så doseringen ned.

www.helsenorge.no: (artikkel: Vitamintilskudd til spebarn).

www.vkm.no (Vitenskapskomiteen for mat og miljø: 

Vurdering av maksimumsgrenser for vitamin D

D-vitamin er solskinnsvitaminet

Hvordan fungerer hjernen: ti prosent-myten

Mennesket fant frem også før vi fikk GPS. Vi har lenge visst at det sendes informasjon fra alle leddene våre til storhjernen via lillehjernen, og at det hjelper oss med å vite hvor vi er i rommet selv når øynene er lukket. Det er imidlertid ikke nok til å forklare hvordan vi klarer å finne frem til Louvre første gang vi er i Paris, eller til jobben hver eneste dag når vi er hjemme. Det må være noe mer.

Innerst i tinninglappen på begge sider av hjernen ligger det en hjernestruktur som likner på en sjøhest: hippocampus. Hippocampus har vært såpass kjent for sin viktige rolle i hukommelsen, at man trodde at årsaken til at taxisjåførene i London hadde større hippocampus enn gjennomsnittet, var at de måtte huske så mange gatenavn. Men det holder ikke å pugge gatenavn. Det er forventet av Londons taxisjåfører at de til enhver tid vet eksakt hvor de er i forhold til et utall ulike severdigheter og kjente steder. Når du går inn i en av de sorte, små taxiene, kan du forvente å bli kjørt den korteste veien til et hvilket som helst annet reisemål i London. Og dét uten andre hjelpemidler enn sin egen hjerne.

Les også: Hvordan kan du få bedre hukommelse?

Hvordan fungerer hjernen når du skal navigere?

I 2014 vant Norges forskeryndlinger May-Britt og Edvard Moser nobelprisen i medisin sammen med britiske John O’Keefe. O’Keefe har satt hippocampus på kartet som mer enn et viktig område for hukommelsen. Han viste at vi har egne celler i denne sjøhesten vår, som sender signal når vi er på et bestemt sted. Altså, når du går rundt på ditt eget soverom er det en nervecelle i hippocampus som ”skriker ut” hver gang du er ved hjørnet av sengen din, mens det er en annen som ”skriker ut” når du er borte ved vinduet. Han kalte den stedceller.

Mens O’Keefe startet en viktig æra med å avdekke hvordan hjernens navigasjonssystem fungerer, er det May-Britt og Edvard Moser som har tatt stafettpinnen videre og løftet forståelsen til et helt nytt nivå. De så ikke bare på hippocampus, men også hjernebarken som ligger rett utenfor. Der fant de egne nerveceller som sendte signaler i et koordinatsystem. De fant finmaskede nett for små områder, og store, løsmaskede nett for store områder. Disse nervecellene kalles gitterceller. I tillegg har vi hoderetningsceller, grenseceller og fartsceller.

Det er grunn til å tro at disse cellene er vel så viktig for taxisjåførene i London, som nerveceller som bidrar til å lagre minner. Eller er de egentlig forskjellige i det hele tatt? Hvor ofte husker du egentlig noe, uten å også huske stedet? Og visste du at stedcellene (andre enn den for plassen du sover på) aktiveres når man drømmer? Selv den mest velbrukte hukommelsesteknikken handler nettopp om å knytte det du husker til et sted.

Det som gjør hjernene til Londons taxisjåfører spesielt fascinerende er hvor godt undersøkelsene demonstrerer at måten vi bruker hjernen vår på, bidrar til fysiske endringer. En kunne tro at det at de som klarer testen populært kalt ”The knowledge” (best oversatt med kjentmannprøven) fra før av hadde større hippocampus enn gjennomsnittet, men nei. Den vokser faktisk. En gruppe mennesker som ønsket å bli taxisjåfører fikk hjernene sine scannet før de begynte å trene seg opp, for så å få dem scannet igjen etter kjentmannsprøven. Og et område av hippocampus hadde påviselig blitt større.

Man vet at det dannes nye nervecellekontakter når man bruker hjernen, såpass mye at hippocampus vokser når man trener på å finne veien. Det er ikke vist at den krymper av å ikke bli brukt, men logisk sett er det neppe positivt. Hva med å skru av GPS’en på mobilen og heller holde den du har i hjernen i form?

Les også: Hjernetrim for hjernens utvikling

Informasjonsmengden blir mer og mer uoversiktlig, og det begynner å bli en del år siden antall nettsider passerte en milliard. Med tilgjengeligheten av informasjon, øker også vissheten om alt man burde vite og burde kunne. Det gjøres 40 000 nettsøk hvert eneste sekund. Vi har blitt informasjonsjunkier.

Jo mer vi vet, jo mer vet vi at vi ikke vet. Følelsen av å ikke kunne eller vite nok ble kalt infokondri av den danske forfatteren Carsten Graff allerede i 1999, men den svenske markedsføringsprofessoren Micael Dahlén blåste liv i uttrykket i en kronikk i Göteborgs-Posten i fjor. Begrepet er tydelig inspirert av hypokondri, og er så godt som selvforklarende for alle som ikke er språknerder (For oss med interesse for semantikk er det lov å trekke på smilebåndet, da det jo egentlig betyr info-brusk, siden chondros er brusk).

Som Micael Dahlén kommenterer i sin kronikk, er den beste kuren mot infokondri å akseptere at vi aldri kommer til å vite alt. 40 000 nettsøk i sekundet er imidlertid ikke negativt i seg selv, bare vi ikke blir sittende igjen som stakkars infokondre med en dårlig følelse om at vi ikke kan eller vet nok.

Les også: Finmotorikk – hvordan fungerer hjernen?

Hjernen bruker mer tid på å vurdere og prosessere informasjon

Motsatt av hva som ofte blir sagt, vil jeg hevde at vi ikke googler oss dumme. Derimot mener jeg at vi googler oss smarte. All informasjonen vi overstrømmes med, som jo også er årsaken til følelsen av å ikke kunne nok (les: infokondri), må vi stadig velge ut hva som er viktig og relevant. Det har vi godt av. Siden enkle fakta (årstall, hovedstad osv.) er så lett å slå opp, blir kanskje dagens unge dårligere til å pugge. Men ved å ikke bruke like mye tid på å huske årstall, blir fokuset mer på å sette eksempelvis historiske hendelser opp mot hverandre, og studere hva som var utløsende. Vi bruker mindre tid på å lagre informasjon, og mer tid på å vurdere og prosessere informasjon.

Med internett kom en flodbølge av informasjon som ser ut til å skylle inn over oss. Føler du den drukner deg, er du en infokonder. Surfer du på den, kan du nå langt.

Les også: Hvordan fungerer hjernen ved navigasjon?

Hvordan tar hjernen imot all informasjon vi har tilgjengelig?

Visste du at det finnes en egen wikipediaartikkel med denne tittelen? Det sier noe om hvor utbredt myten er. Men det er bare det. En myte. Den har imidlertid vist seg vanskelig å bli kvitt. Det hjelper ikke at Hollywood stadig gir myten en sentral plass i filmene sine. I filmen Lucy fra 2014 møter vi Scarlett Johansson som den 25-årige Lucy som får et helt nytt dop sydd inn i kroppen. Mens dette etter hvert lekker ut i kroppen hennes, kan publikum følge hvordan hun stadig utnytter hjernens ubenyttede potensial.

Fra et nevrovitenskapelig ståsted er dette vranglære. 90 prosent av hjernen ligger heldigvis ikke brakk. Vi bruker 100 prosent av hjernen, hvis ikke hadde neppe evolusjonen utviklet den, på grunn av det høye energiforbruket. Det at vi bruker alle nervecellene, betyr imidlertid ikke at hjernen ikke har mer potensial å hente ut. Nervecellene kan brukes i ytterligere tusenvis av nettverk enn hva som er tilfellet i dag. Synapsene kan også bli mer effektive. På denne måten organiserer og reorganiserer hjernen seg selv som respons på nye erfaringer og ny lærdom, og lagrer informasjon vi har fått gjennom erfaring, trening eller utdannelse.

Hjernen er ikke en ferdig harddisk du ble født med. Hjernen er nesten 100 milliarder nerveceller i stadig endring. Du kan alltid lære deg mer og bli enda bedre.

Hvordan fungerer hjernen ved navigasjon?

Hjernen er delt opp i en venstre og en høyre hjernehalvdel, som har hver sine hovedoppgaver. Høyre del av hjernen styrer venstre del av kroppen, og omvendt. De aller, aller fleste har en dominant hånd de bruker f.eks. når de skriver. Oftest høyre. Hos alle disse ser altså hendene like ut, med de samme musklene og de samme skjelettdelene. Til tross for dette fungerer de ulikt. Rett og slett fordi hjernen styrer dem forskjellig. Hos om lag én prosent, derimot, styres høyre og venstre hånd like godt, og det er likegyldig for eieren om vedkommende skriver med høyre eller venstre hånd. Det kalles ambidexteritet. Én ting er å være født med det, det kan jo si noe om oppgavefordelingen mellom hjernehalvdelene generelt, noe annet er å trene seg opp til det.

Hos de som gjør oppgaver som krever god finmotorikk i både høyre og venstre hånd, slik som enkelte musikere, ser man vekst i hjernebarken som styrer den ikke-dominante hånden, i tillegg til at man ser at bjelken som forbinder høyre og venstre side av hjernen blir fysisk tykkere. Ikke alle har tid eller lyst til å spille et musikkinstrument fast, men det betyr ikke at sjansen til å trene opp finmotorikken også på den ikke-dominante hånden har gått.

Hvis du starter å bruke den ikke-dominante hånden din (venstre for høyrehendte, og høyre for venstrehendte) på rutineoppgaver som barbering, sminke, tannpuss, datamus og fjernkontroll, så er det faktisk hjernen du trener. Ikke hånden. Selv om få er født med like evner til finmotorisk kontroll av hendene, så kan man trene seg opp til å bruke begge hender samtidig.

Hjernetrimoppgaver du kan gjøre hver dag

Særlig venstrehendte, og da spesielt eldre venstrehendte, er en gruppe som fra gammelt av direkte eller indirekte har blitt tvunget til å trene opp finmotorikken i ikke-dominant hånd. Bare på språket er det tydelig hva man mente var fasiten. På norsk brukte man ord som ”kjevhendt” istedenfor ”venstrehendt”, og på engelsk er ordet på ”høyre” og ”riktig” det samme ordet. Selv ordet på å kunne bruke begge hender i like stor grad, ambidexteritet, betyr ”begge høyre”. Tidligere ble mange venstrehendte skolebarn tvunget til å skrive med høyre, og det fantes i liten grad alternativ til asymmetriske verktøy tilpasset høyrehendte. I dag blir folk i mindre grad presset inn i samme støpeskje, selv om man nok ennå kan se noe rester av de gamle holdningene.

Les også: Hjernen – hvorfor er det viktig med god hjernehelse?

Det mangler ikke på storheter som har trent seg opp til å kunne bruke begge hendene likt: Tesla skrev med begge hender. Leonardo da Vinci lærte seg opp til å kunne male med begge hender etter å ha skadet høyrearmen som liten. Det er ikke bare i akademia og kunst det er nyttig å kunne bruke begge sider like godt, men også i sport. Ronaldo er et eksempel på en høyrebent fotballspiller som har lært seg å bruke venstre ben like godt.

Vi går inn i en tid der håndskrift blir mindre og mindre viktig, og dermed også at hvilken hånd du skriver med blir mindre viktig. Derimot vil stadig flere av oss ha nytte av å kunne bruke både dominant og ikke-dominant hånd. Et eksempel er på tastaturet, et annet er kirurgi, men også musikk og sport. Da er det motiverende å se hvor mye da Vinci, Ronaldo og co har klart å trene seg opp til.

Hvorfor ikke bryte ut av noen av vanene, og danne noen nye nervecelleforbindelser ved å pusse tennene med ”feil” hånd i kveld?

Finmotorikk: Hvordan fungerer hjernen?

Neste gang noen ber deg om å følge magefølelsen, kan du le høyt! Du hadde ikke kjent noe i magen i det hele tatt, hvis det ikke hadde vært for hjernen. Og det du føler i magen er dessuten bare om du har spist for mye, for lite eller dårlig mat. Like tåpelig blir uttrykk som ”jeg elsker deg av hele mitt hjerte”. Man kunne likså godt ha sagt ”jeg elsker deg med den høyre bicepsen min”. Magesekken kan ikke guide deg til å ta riktige valg i livet og man elsker ikke folk med en muskel. Både valg og følelser er utelukkende i hjernen.

Noen ganger står man overfor valg der listen for og imot virker eksakt like lang og der hvert punkt vekter like mye. Etter å ha veid for og imot uten å klare å velge, så kan det ofte være et godt råd å følge intuisjonen. Intuisjon er imidlertid på ingen måte en magefølelse, det en sammenkobling av utallige minner vi har hatt opp gjennom årene, en prosess som har utviklet seg gjennom flere millioner år med evolusjon. Det er altså ikke i magen, men i hjernen.

Noen situasjoner vi opplever lagrer seg som spesifikke minner. Det være seg det første kysset eller tap av en nær. Men hva med alle gangene man gikk til jobb, snakket med familien rundt frokosten, slarvet over en kaffe på jobb eller tørrsnakket med fremmede om været? Vi husker ikke hver av disse episodene som egne separate minner. Det meste vi opplever i løpet av en dag lagrer seg heller i en generell minnelagringsdatabase som blir ”erfaring”. Men også intuisjon. Intuisjon er ikke vill gjetting, men basert på våre generelle erfaringer.

Kan man oversette rumling til om vi burde bli veterinær eller bonde? Eller om man skal tilgi utroskap? Selvsagt ikke! Man kan bli dårlig i magen av nervøsitet, men det er styrt fra hjernen. Nervesignalene og hormonene fra hjernen kan påvirke hele kroppen, inkludert mage og tarm. Så si at nervøsiteten sitter i magen, ville blitt som å si at flauhet sitter i kinnene fordi man rødmer.

Hvorfor er hjernen viktig for valg og følelser?

Hjernen: Hvorfor er det viktig med god hjernehelse?

God hjernehelse er en sunn hjerne, og med det følger et sunt sinn og en kropp som lystrer. Hjernehelse er avgjørende for alle aspekter av hvordan vi lever livet vårt. En sunn hjerne gjør at vi kan jogge i skogen, gå på butikken og vifte med tærne. Hjernehelse er avgjørende for at vi skal kunne bevege armer og bein slik at vi kan komme oss rundt som vi vil. Hjernehelse er i tillegg å kunne huske barndomsminner, sitt første kyss eller hva man skulle handle på butikken. God hjernehelse gjør at man langt inn i alderdommen kan lese avisen og få med seg innholdet, ha hobbyer og delta aktivt i diskusjoner.

Les også: hjernetrim og hjernens utvikling

Hvorfor er det viktig å ta vare på hjernen?

Hva skal man vel med en kropp som fungerer, hvis ikke hjernen fungerer? Faktisk så ville ikke kroppen fungert uten hjernen heller. Uten hjerne er vi ingenting.

Halvsidige lammelser er det mange tenker på ved akutte hjerneskader. God hjernehelse er likevel så mye mer enn fravær av lammelse. Hva er vel en lammelse mot det å ikke kunne tenke, resonnere, være glad og kunne sette pris på de rundt seg?

Hjernen kan bli skadet i alle aldre. Og mens slag mot hodet er blant de vanligste årsakene til hjerneskade i den yngre aldersgruppen, er hjerneslag og demensutvikling blant de vanligste årsakene i den eldre aldersgruppen. Uavhengig av årsaken til at nerveceller dør i hjernen, får det store konsekvenser for den som er rammet. Kanskje mister man evnen til å snakke? Eller kanskje mister man til og med seg selv. Personligheten er i hjernen, og en skade kan derfor gjøre at man tar andre valg og oppfører seg helt annerledes enn man gjorde før.

God hjernehelse er avgjørende for å kunne ha god livskvalitet. Ikke bare for å fysisk kunne reise og oppleve, men også for å kunne drømme og reise mentalt i tid og rom. Ikke bare de som er rammet, men hele samfunnet, vil være tjent med at alle beholder god hjernehelse så lenge som mulig, med alt som følger av selvstendighet, aktivitet og glede.

Vi er inne i en hjernerevolusjon, og vi vet uendelig mye mer om hvordan hjernen fungerer i det daglige nå, enn for bare 20 år siden.

Svarene på hvordan vi skal kunne holde hjernen vår frisk, og også stoppe hjernesykdommer som kommer snikende, finner vi ved hjelp av hjerneforskning. Noen svar har allerede kommet, men rundt de aller fleste spørsmålene har vi hittil måttet nøye oss med å bare komme litt nærmere svarene. Noen svar er så nærliggende at allerede den generasjonen som er på vei inn i eldrebølgen nå, vil ha glede av dem. Ingen resultater kommer imidlertid uten bevilgninger. Dersom gode forskningsprosjekter blir hjulpet frem i dag, vil samfunnet kunne ha nytte av resultatene i morgen.

Før det er bevilget nok forskningsmidler til at man kan finne ut hvordan de enkelte hjernesykdommene kan forebygges, må vi derfor holde oss til noe mer generelle råd. Enkelte råd er vanskelige å styre: ha gode, stabile venner, lev i et lykkelig forhold, trives med jobben din og ikke stress. Likevel går det an å forsøke å unngå det negative stresset. Det er en viktig forskjell på å være travel og stresset. I tillegg er det viktig å få nok, regelmessig og sammenhengende søvn. Spis sunt.

Rådene for god helse er ikke så motstridende og kontroversielle enkelte tabloide overskrifter kan få det til å virke som. Og god generell helse, peker heldigvis i retning av god hjernehelse. Ikke det at store muskler betyr stor hjerne, men utsagnet ”en sunn sjel i et sunt legeme” er ikke helt usant. Både fysisk trening og mentale utfordringer er viktig for god hjernehelse.

Menneskehjernen har en imponerende evne til å tilpasse seg endringer, selv inn i alderdommen. Når vi lærer oss nye ting og utfordrer hjernen vår litt, dannes det nye kontaktpunkter mellom nervecellene og med det helt nye nervecellenettverk. I tillegg stabiliserer og styrker vi de nervecellekontaktene vi allerede har. Enhver ting du lærer deg, det være seg både fysisk og mentalt, er i bunn og grunn hjernetrening.

Foreldre, søsken og besteforeldre er alle personlige hjernetrenere for barns hjerneutvikling. Hver gang man svarer på baby-babling, løfter dem opp til det de peker på og lar dem forsøke å spise selv (selv om det resulterer i mer oppvask), bidrar de til barnets hjernetrening. Vi vet at barn som ikke får dette, får underutviklede hjerner, selv om de får nok mat, klær og et tak over hodet. Det er nemlig ikke nok. Hjernen trenger stimuli for å utvikles.

Som så mye annet i livet, krever de beste tiltakene mye innsats. Det er god hjernetrening i å lære seg et nytt språk, ta en utdannelse og lære seg et instrument. Og som for kroppen, så er litt trening, bedre enn ingen trening. Start gjerne med å bryte vaner. Det å lære seg nye ting, utfordrer hjernen din. Om ikke alt fører til målbare effekter, er det sunt for å holde hjernen i form. Mye trening gjøres for å holde seg i form, ikke for å vinne en fitnesskonkurranse. Man kan tenkte det samme om hjernen. Den har godt av å bli brukt, og noen ganger kan nettopp uteblitt forverring nettopp være effekten man søker, ikke nødvendigvis en klar og målbar forbedring.

Hjernetrening har fått et ufortjent dårlig rykte etter at enkelte spillutviklere har solgt spill til millioner av dollar med lovnader om at fem minutter med akkurat deres spill hver dag vil gjøre deg smart og gjøre at du tenker raskere. Så enkelt er det ikke. Dessuten er det i liten grad generelle effekter av spesifikk trening. Trener du på å løse en oppgave, så blir du bedre på å løse den type oppgaver. Punktum. Sjakkspillere er flinke til å huske sjakkpartier, ikke huske generelt. På samme måte som man ikke blir sterk i leggene eller får god kondisjon av å trene biceps.

Intelligens målt med IQ er et interessant tema i denne sammenheng. På den ene siden fordi det gjerne er økt intelligens spillutviklere frister med, til tross for at effekten av hjernetreningsspill på IQ ikke er dokumentert. Kanskje er det fordi intelligens i stor grad er arvelig? Eller kanskje er det treningen blir en dråpe i havet. Nå ser det imidlertid ut til at intelligens lar seg påvirke av miljøet likevel. Men da er utfordringene så implementert i vårt dagligliv at de trener hver eneste dag uten å tenke på det. Gjennomsnittlig IQ er definert til å være 100, men for å holde den der har man måttet gjøre IQ-testene vanskeligere. Dette kalles Flynn-effekten. Det kan rett og slett se ut som at vi har blitt mye smartere de siste par generasjonene enn evolusjonen skulle tilsi. Den ledende teorien på dette er faktisk at det er miljøpåvirkning. Altså at når vi må forstå abstrakte symboler for å sette på komfyren eller vaskemaskinen, så trener vi hjernen. Vi omgis av så mye abstrakte symboler og abstrakt tenkning, at vi trener hjernen vår hver eneste dag gjennom hele livet.

Les også: 7 tips for bedre konsentrasjon

Dermed kommer spørsmålet om hvor stor andel av intelligens som er arvelig opp igjen. Når det gjelder nesten alle hjernefunksjoner, er vi født med et utgangspunkt, også kan vi trene oss opp derfra. Ikke alle kan bli Marit Bjørgen, samme hvor mye de trener. Men det bør ikke være et argument mot å trene!

I hjernen din har du allerede et enormt antall nervecellnettverk for å løse kjente problemer, huske og gjennomføre kjente oppgaver med et minimum av mental utfordring. Hvis du bare gjør det du kan, utfordrer du ikke hjernen din til å utvikle seg og generelt holde den i form. Du må rett og lett bryte mønstre fra tid til annen. Ta en annen vei hjem fra jobb, prøv en ny oppskrift til middag, delta i interessante diskusjoner og generelt nyt den fantastiske menneskehjernen. Den er til for å nytes!