Er du nysgjerrig på hvordan du kan ta vare på hjernen? Sjekk ut tips til hjernetrim og finn ut mer om hvordan hjernen fungerer. Visste du for eksempel at noen vitaminer gir bedre hukommelse?

Hjerne

Hjernen er delt opp i en venstre og en høyre hjernehalvdel, som har hver sine hovedoppgaver. Høyre del av hjernen styrer venstre del av kroppen, og omvendt. De aller, aller fleste har en dominant hånd de bruker f.eks. når de skriver. Oftest høyre. Hos alle disse ser altså hendene like ut, med de samme musklene og de samme skjelettdelene. Til tross for dette fungerer de ulikt. Rett og slett fordi hjernen styrer dem forskjellig. Hos om lag én prosent, derimot, styres høyre og venstre hånd like godt, og det er likegyldig for eieren om vedkommende skriver med høyre eller venstre hånd. Det kalles ambidexteritet. Én ting er å være født med det, det kan jo si noe om oppgavefordelingen mellom hjernehalvdelene generelt, noe annet er å trene seg opp til det.

Les også: Hvordan kan du få bedre hukommelse?

Hos de som gjør oppgaver som krever god finmotorikk i både høyre og venstre hånd, slik som enkelte musikere, ser man vekst i hjernebarken som styrer den ikke-dominante hånden, i tillegg til at man ser at bjelken som forbinder høyre og venstre side av hjernen blir fysisk tykkere. Ikke alle har tid eller lyst til å spille et musikkinstrument fast, men det betyr ikke at sjansen til å trene opp finmotorikken også på den ikke-dominante hånden har gått.

Hvis du starter å bruke den ikke-dominante hånden din (venstre for høyrehendte, og høyre for venstrehendte) på rutineoppgaver som barbering, sminke, tannpuss, datamus og fjernkontroll, så er det faktisk hjernen du trener. Ikke hånden. Selv om få er født med like evner til finmotorisk kontroll av hendene, så kan man trene seg opp til å bruke begge hender samtidig.

Hjernetrimoppgaver du kan gjøre hver dag

Særlig venstrehendte, og da spesielt eldre venstrehendte, er en gruppe som fra gammelt av direkte eller indirekte har blitt tvunget til å trene opp finmotorikken i ikke-dominant hånd. Bare på språket er det tydelig hva man mente var fasiten. På norsk brukte man ord som ”kjevhendt” istedenfor ”venstrehendt”, og på engelsk er ordet på ”høyre” og ”riktig” det samme ordet. Selv ordet på å kunne bruke begge hender i like stor grad, ambidexteritet, betyr ”begge høyre”. Tidligere ble mange venstrehendte skolebarn tvunget til å skrive med høyre, og det fantes i liten grad alternativ til asymmetriske verktøy tilpasset høyrehendte. I dag blir folk i mindre grad presset inn i samme støpeskje, selv om man nok ennå kan se noe rester av de gamle holdningene.

Les også: Hjernen – hvorfor er det viktig med god hjernehelse?

Det mangler ikke på storheter som har trent seg opp til å kunne bruke begge hendene likt: Tesla skrev med begge hender. Leonardo da Vinci lærte seg opp til å kunne male med begge hender etter å ha skadet høyrearmen som liten. Det er ikke bare i akademia og kunst det er nyttig å kunne bruke begge sider like godt, men også i sport. Ronaldo er et eksempel på en høyrebent fotballspiller som har lært seg å bruke venstre ben like godt.

Vi går inn i en tid der håndskrift blir mindre og mindre viktig, og dermed også at hvilken hånd du skriver med blir mindre viktig. Derimot vil stadig flere av oss ha nytte av å kunne bruke både dominant og ikke-dominant hånd. Et eksempel er på tastaturet, et annet er kirurgi, men også musikk og sport. Da er det motiverende å se hvor mye da Vinci, Ronaldo og co har klart å trene seg opp til.

Hvorfor ikke bryte ut av noen av vanene, og danne noen nye nervecelleforbindelser ved å pusse tennene med ”feil” hånd i kveld?

Finmotorikk: Hvordan fungerer hjernen?

Neste gang noen ber deg om å følge magefølelsen, kan du le høyt! Du hadde ikke kjent noe i magen i det hele tatt, hvis det ikke hadde vært for hjernen. Og det du føler i magen er dessuten bare om du har spist for mye, for lite eller dårlig mat. Like tåpelig blir uttrykk som ”jeg elsker deg av hele mitt hjerte”. Man kunne likså godt ha sagt ”jeg elsker deg med den høyre bicepsen min”. Magesekken kan ikke guide deg til å ta riktige valg i livet og man elsker ikke folk med en muskel. Både valg og følelser er utelukkende i hjernen.

Noen ganger står man overfor valg der listen for og imot virker eksakt like lang og der hvert punkt vekter like mye. Etter å ha veid for og imot uten å klare å velge, så kan det ofte være et godt råd å følge intuisjonen. Intuisjon er imidlertid på ingen måte en magefølelse, det en sammenkobling av utallige minner vi har hatt opp gjennom årene, en prosess som har utviklet seg gjennom flere millioner år med evolusjon. Det er altså ikke i magen, men i hjernen.

Noen situasjoner vi opplever lagrer seg som spesifikke minner. Det være seg det første kysset eller tap av en nær. Men hva med alle gangene man gikk til jobb, snakket med familien rundt frokosten, slarvet over en kaffe på jobb eller tørrsnakket med fremmede om været? Vi husker ikke hver av disse episodene som egne separate minner. Det meste vi opplever i løpet av en dag lagrer seg heller i en generell minnelagringsdatabase som blir ”erfaring”. Men også intuisjon. Intuisjon er ikke vill gjetting, men basert på våre generelle erfaringer.

Kan man oversette rumling til om vi burde bli veterinær eller bonde? Eller om man skal tilgi utroskap? Selvsagt ikke! Man kan bli dårlig i magen av nervøsitet, men det er styrt fra hjernen. Nervesignalene og hormonene fra hjernen kan påvirke hele kroppen, inkludert mage og tarm. Så si at nervøsiteten sitter i magen, ville blitt som å si at flauhet sitter i kinnene fordi man rødmer.

Les også: Hjernetrim for hjernens utvikling

Hvorfor er hjernen viktig for valg og følelser?

Hjernen: Hvorfor er det viktig med god hjernehelse?

God hjernehelse er en sunn hjerne, og med det følger et sunt sinn og en kropp som lystrer. Hjernehelse er avgjørende for alle aspekter av hvordan vi lever livet vårt. En sunn hjerne gjør at vi kan jogge i skogen, gå på butikken og vifte med tærne. Hjernehelse er avgjørende for at vi skal kunne bevege armer og bein slik at vi kan komme oss rundt som vi vil. Hjernehelse er i tillegg å kunne huske barndomsminner, sitt første kyss eller hva man skulle handle på butikken. God hjernehelse gjør at man langt inn i alderdommen kan lese avisen og få med seg innholdet, ha hobbyer og delta aktivt i diskusjoner.

Les også: hjernetrim og hjernens utvikling

Hvorfor er det viktig å ta vare på hjernen?

Hva skal man vel med en kropp som fungerer, hvis ikke hjernen fungerer? Faktisk så ville ikke kroppen fungert uten hjernen heller. Uten hjerne er vi ingenting.

Halvsidige lammelser er det mange tenker på ved akutte hjerneskader. God hjernehelse er likevel så mye mer enn fravær av lammelse. Hva er vel en lammelse mot det å ikke kunne tenke, resonnere, være glad og kunne sette pris på de rundt seg?

Hjernen kan bli skadet i alle aldre. Og mens slag mot hodet er blant de vanligste årsakene til hjerneskade i den yngre aldersgruppen, er hjerneslag og demensutvikling blant de vanligste årsakene i den eldre aldersgruppen. Uavhengig av årsaken til at nerveceller dør i hjernen, får det store konsekvenser for den som er rammet. Kanskje mister man evnen til å snakke? Eller kanskje mister man til og med seg selv. Personligheten er i hjernen, og en skade kan derfor gjøre at man tar andre valg og oppfører seg helt annerledes enn man gjorde før.

God hjernehelse er avgjørende for å kunne ha god livskvalitet. Ikke bare for å fysisk kunne reise og oppleve, men også for å kunne drømme og reise mentalt i tid og rom. Ikke bare de som er rammet, men hele samfunnet, vil være tjent med at alle beholder god hjernehelse så lenge som mulig, med alt som følger av selvstendighet, aktivitet og glede.

Vi er inne i en hjernerevolusjon, og vi vet uendelig mye mer om hvordan hjernen fungerer i det daglige nå, enn for bare 20 år siden.

Svarene på hvordan vi skal kunne holde hjernen vår frisk, og også stoppe hjernesykdommer som kommer snikende, finner vi ved hjelp av hjerneforskning. Noen svar har allerede kommet, men rundt de aller fleste spørsmålene har vi hittil måttet nøye oss med å bare komme litt nærmere svarene. Noen svar er så nærliggende at allerede den generasjonen som er på vei inn i eldrebølgen nå, vil ha glede av dem. Ingen resultater kommer imidlertid uten bevilgninger. Dersom gode forskningsprosjekter blir hjulpet frem i dag, vil samfunnet kunne ha nytte av resultatene i morgen.

Før det er bevilget nok forskningsmidler til at man kan finne ut hvordan de enkelte hjernesykdommene kan forebygges, må vi derfor holde oss til noe mer generelle råd. Enkelte råd er vanskelige å styre: ha gode, stabile venner, lev i et lykkelig forhold, trives med jobben din og ikke stress. Likevel går det an å forsøke å unngå det negative stresset. Det er en viktig forskjell på å være travel og stresset. I tillegg er det viktig å få nok, regelmessig og sammenhengende søvn. Spis sunt.

Rådene for god helse er ikke så motstridende og kontroversielle enkelte tabloide overskrifter kan få det til å virke som. Og god generell helse, peker heldigvis i retning av god hjernehelse. Ikke det at store muskler betyr stor hjerne, men utsagnet ”en sunn sjel i et sunt legeme” er ikke helt usant. Både fysisk trening og mentale utfordringer er viktig for god hjernehelse.

Menneskehjernen har en imponerende evne til å tilpasse seg endringer, selv inn i alderdommen. Når vi lærer oss nye ting og utfordrer hjernen vår litt, dannes det nye kontaktpunkter mellom nervecellene og med det helt nye nervecellenettverk. I tillegg stabiliserer og styrker vi de nervecellekontaktene vi allerede har. Enhver ting du lærer deg, det være seg både fysisk og mentalt, er i bunn og grunn hjernetrening.

Foreldre, søsken og besteforeldre er alle personlige hjernetrenere for barns hjerneutvikling. Hver gang man svarer på baby-babling, løfter dem opp til det de peker på og lar dem forsøke å spise selv (selv om det resulterer i mer oppvask), bidrar de til barnets hjernetrening. Vi vet at barn som ikke får dette, får underutviklede hjerner, selv om de får nok mat, klær og et tak over hodet. Det er nemlig ikke nok. Hjernen trenger stimuli for å utvikles.

Som så mye annet i livet, krever de beste tiltakene mye innsats. Det er god hjernetrening i å lære seg et nytt språk, ta en utdannelse og lære seg et instrument. Og som for kroppen, så er litt trening, bedre enn ingen trening. Start gjerne med å bryte vaner. Det å lære seg nye ting, utfordrer hjernen din. Om ikke alt fører til målbare effekter, er det sunt for å holde hjernen i form. Mye trening gjøres for å holde seg i form, ikke for å vinne en fitnesskonkurranse. Man kan tenkte det samme om hjernen. Den har godt av å bli brukt, og noen ganger kan nettopp uteblitt forverring nettopp være effekten man søker, ikke nødvendigvis en klar og målbar forbedring.

Hjernetrening har fått et ufortjent dårlig rykte etter at enkelte spillutviklere har solgt spill til millioner av dollar med lovnader om at fem minutter med akkurat deres spill hver dag vil gjøre deg smart og gjøre at du tenker raskere. Så enkelt er det ikke. Dessuten er det i liten grad generelle effekter av spesifikk trening. Trener du på å løse en oppgave, så blir du bedre på å løse den type oppgaver. Punktum. Sjakkspillere er flinke til å huske sjakkpartier, ikke huske generelt. På samme måte som man ikke blir sterk i leggene eller får god kondisjon av å trene biceps.

Intelligens målt med IQ er et interessant tema i denne sammenheng. På den ene siden fordi det gjerne er økt intelligens spillutviklere frister med, til tross for at effekten av hjernetreningsspill på IQ ikke er dokumentert. Kanskje er det fordi intelligens i stor grad er arvelig? Eller kanskje er det treningen blir en dråpe i havet. Nå ser det imidlertid ut til at intelligens lar seg påvirke av miljøet likevel. Men da er utfordringene så implementert i vårt dagligliv at de trener hver eneste dag uten å tenke på det. Gjennomsnittlig IQ er definert til å være 100, men for å holde den der har man måttet gjøre IQ-testene vanskeligere. Dette kalles Flynn-effekten. Det kan rett og slett se ut som at vi har blitt mye smartere de siste par generasjonene enn evolusjonen skulle tilsi. Den ledende teorien på dette er faktisk at det er miljøpåvirkning. Altså at når vi må forstå abstrakte symboler for å sette på komfyren eller vaskemaskinen, så trener vi hjernen. Vi omgis av så mye abstrakte symboler og abstrakt tenkning, at vi trener hjernen vår hver eneste dag gjennom hele livet.

Les også: 7 tips for bedre konsentrasjon

Dermed kommer spørsmålet om hvor stor andel av intelligens som er arvelig opp igjen. Når det gjelder nesten alle hjernefunksjoner, er vi født med et utgangspunkt, også kan vi trene oss opp derfra. Ikke alle kan bli Marit Bjørgen, samme hvor mye de trener. Men det bør ikke være et argument mot å trene!

I hjernen din har du allerede et enormt antall nervecellnettverk for å løse kjente problemer, huske og gjennomføre kjente oppgaver med et minimum av mental utfordring. Hvis du bare gjør det du kan, utfordrer du ikke hjernen din til å utvikle seg og generelt holde den i form. Du må rett og lett bryte mønstre fra tid til annen. Ta en annen vei hjem fra jobb, prøv en ny oppskrift til middag, delta i interessante diskusjoner og generelt nyt den fantastiske menneskehjernen. Den er til for å nytes!

Hjernetrim for hjernens utvikling

Det går ikke an å huske noe man ikke har fått med seg. Det er sjelden riktig å skylde på dårlig hukommelse når man ikke husker navnet på personen du nettopp hilste på. Når man hilser på nye mennesker er fokuset ofte på et utall andre steder enn selve navnet. Du lurer på hva slags menneske dette er, hvem personen minner deg om, men ikke minst hvordan du selv ter deg, om håndtrykket ditt blir riktig og hvordan du sier ditt eget navn.

Man trenger ikke slutte å bry seg om alle disse tingene, men for å huske navnet må man ha mest fokus på det, og heller prøve å knytte alle de andre inntrykkene sammen med navnet. Er du blant dem som heller ikke er så god på å kjenne igjen ansikt, eller i alle fall ikke god på å knytte navn og ansikt, kan det være lurt å lede ditt eget fokus mer mot ansikt og navn og finne assosiasjoner som kan knytte dem sammen.

Se video av hvordan husketeknikker kan gjøre hverdagen din bedre her!

Når du hilser på nye mennesker må du derfor først minne deg selv på at du må fokusere på navnet. Gjenta det gjerne med det samme, så er du sikker på at du oppfattet riktig. Tenk da umiddelbart på om du kjenner noen med samme navn, eller om det er det er noe annet navnet minner deg om.

Vi vet at repetisjon er et viktig redskap for å stadfeste nye ting i hukommelsen, prøv å bruk dette nye navnet i samtalen: ”Det er så hyggelig å endelig hilse på deg, Solveig”.

Har Solveig denne lett oransje fargesjatteringen man får av visse typer selvbruning eller brunkrem, kan du eksempelvis knytte dette med en oransjeglødende kveldssol. Er hun blek som et laken, og ser ut som hun aldri har vært ute av huset før, kan dette lett humoristiske sammentreffet at SOLveig aldri har sett solen, også bli en assosiasjon som hjelper deg å knytte sammen ansikt og navn neste gang du møter henne.

Dersom du i tillegg legger inn et par ekstra repetisjoner ved å nevne navnet hennes og så for deg hennes oransje ansikt for ditt indre øye (=hjernen så klart) da du fortalte om dagen din rundt middagsbordet hjemme, er suksessraten din ytterligere økt. Hvis du til tross for alle disse anstrengelsene ikke klarer å huske navnet neste gang du ser henne, så må du for all del be om å få det igjen.

Det er absolutt sosialt akseptert å si ”beklager å måtte spørre, men hva var navnet ditt igjen” andre gang man møtes. Men når dere har hilst og småpratet hver gang dere har hentet i barnehagen samtidig de siste to månedene, da har toget gått.

Hvor skjerpet er hjernen din? Sett hjernen din på prøve med Møllers hjernetest.

Personlig gleder jeg meg til vitenskapen gir oss kontaktlinser med innebygd ansiktsgjenkjenning, men på nåværende tidspunkt finnes det ingen måte å jukse på. Det er imidlertid haugevis av low-tech måter å jukse seg unna å huske ting på ellers i hverdagen.

Jeg nevner i fleng: Handleliste, kokebok, kalender, 7.sans og post-it-lapper ect. Men glemmer du handlelisten, eller mobilen går tom for strøm, da risikerer du å stå igjen helt hjelpeløs i butikken uten å ane hva du egentlig skulle ha. Og hvordan briljere på 

? På tide å børste støv av hukommelsen.

Det finnes mange hukommelsesteknikker som hjelper deg å huske hele handlelisten etter bare å ha lest den én gang. Den mest utbredte av disse handler om å lage seg en reiserute og plassere tingene man skal huske i den.

Skal du huske poteter, tomater, barnegrøt, potetgull og kaffe, kan du se for deg at du må diverse prøvelser før du endelig kommer til den rykende kaffekoppen på kjøkkenet (kanskje litt sånn det føles å sette seg med kaffen på jobb etter en travel morgen?).

Du kan se for deg at du må starte reiseruten din med et potetløp opp trappen til inngangsdøren, før du må sjonglere med tomater i gangen, sprette barnegrøt fra en skje mot en blink på vaskerommet, før du må gå på rykende varme potetgull rett fra frityrkokeren i langgangen, før du endelig ser: en kopp velduftende kaffe på kjøkkenet. Når du da senere går på butikken, kan du bare gå denne mentale reiseruten.

Hukommelse er ikke bare en enkelt lagreknapp, men en mye mer dynamisk prosess som blir påvirket av følelser, bevegelse og assosiasjoner. Hadde du bare sagt potet på trappa, tomat i gangen, barnegrøt på vaskerommet, potetgull i langgangen og kaffe på kjøkkenet, hadde ikke minnet av handlelisten blitt like sterkt. Kunnskap om hjernen og hvordan hukommelsen fungerer gjør at du kan bli mer effektiv når det er noe du ønsker at skal lagres i din egen hjerne. Og hukommelsesteknikker er lov, både på jobb, studier og i hverdagen. Lær deg å la folk føle seg sett og husket og briljer på quiz! Lykke til!

Hvordan kan du få bedre hukommelse?

Både jobb, barn, partner, venner og familie er viktige – men alt kan ikke gå på bekostning av deg selv. Det kan være vanskelig, men prøv å si nei neste gang en venn vil møtes når du egentlig ikke har lyst, energi eller tid. Si at det ikke passer akkurat nå, og lag i stedet en ny, konkret avtale en stund fram i tid. Og sørg for å overholde den!

Kroppen er helt avhengig søvn for å få nødvendig hvile og restitusjon. Mangel på søvn kan gå ut over både konsentrasjon og læringsevne, for det er når du sover at hjernen langtidslagrer informasjon den nylig har mottatt. Om du er småbarnsmor med bare nok tid til overs til å sovne og våkne igjen, er dette kanskje ikke veldig nyttig informasjon. Men for dere andre, som har nok tid, er det å sove 7-8 timer hver natt et godt råd for å øke yteevnen.

Hjernen er litt som en muskel som kan trenes opp. Den har godt av 

 og kryssord for å holde seg skjerpet. Særlig gir det god effekt å lære seg nye ting, fordi det da dannes nye koblinger mellom hjernecellene.

Hele kroppen, fra topp til tå, drar nytte av et godt kosthold for å få tilgang på alle de byggesteinene den trenger for å fungere optimalt. Hjernen er for eksempel avhengig av nok HA-fettsyrer for normal opprettholdelse av hjernefunksjonene. Möller’s Tran er en trygg, naturlig kilde til både 

Nyere forskning viser at om vi vil utvikle våre mentale evner, får vi raskere resultater om vi er i regelmessig, fysisk aktivitet. Trening styrker nemlig både hukommelsen og konsentrasjonsevnen, i tillegg til å gi deg den lange rekke kjente helsefordeler.

Selv små mengder alkohol reduserer hjernens evne til å lagre nye minner. I tillegg kan et høyt alkoholforbruk føre til en rekke andre helseskader, og påvirker den generelle formen negativt. Kort sagt: Du yter ikke ditt beste dagen derpå. Men det kom kanskje ikke som noen overraskelse?

Det å lære seg noen avspenningsteknikker og øve på å være mer til stede i øyeblikket, kan for noen være nøkkelen til mer energi og bedre fokus i hverdagen. Alle former for meditasjon og oppmerksomhetstrening forbedrer konsentrasjonsevnen din.

Yoga for barn: 6 øvelser dere kan gjøre hjemme

7 tips for bedre konsentrasjon

Lege og hjerneforsker Andreas Engvig har forsket på hukommelsestrening, og funnet ut at daglig mental 

 har en målbar fysisk effekt på hjernen. Han mener at hjernen blir synlig større ved trening, akkurat som en muskel. Men akkurat som med muskler, må treningen opprettholdes for at effekten skal vare. Den må også være såpass utfordrende at det knaker litt i hodet. Stikkord for trening av hjernen er å bryte ut av rutiner, variere litt og tenke på nye måter. Å pirre sansene med nye smaker, lukter og lyder skaper nye assosiasjoner. Aktiviteter som sudoku- og kryssordløsing, lesing, strikking og brettspill kan også være god hjernetrim. Men ifølge Engvig bør treningen oppleves som lystbetont om den skal ha en positiv effekt.

Spis mer frukt og friske grønnsaker, samt sunt fett fra nøtter og olivenolje. Et godt supplement til et sunt kosthold er en daglig skje med 

Den kanadiske forskeren Ellen Bialystok la i 2007 fram resultat som tyder på at det å lære seg og bruke flere språk har en positiv effekt på hjernens funksjon, fremfor å forbli enspråklig. Å lære seg et nytt språk er altså en super måte å trene hjernen, så det er bare å sette i gang med det spanskkurset du alltid har tenkt på!

Vitenskapelige undersøkelser viser at trening har en positiv effekt, ved at du lærer bedre og beskytter hjernen. Så her har du nok en grunn til å begynne å bruke kroppen mer! Det aller beste er trening som bruker oksygen, som for eksempel jogging, sykling og rask gange. Det krever ikke høy intensitet, det viktigste er at du mosjonerer jevnlig og gjerne i minst en halvtime om dagen.

En morsom og givende aktivitet som gir deg god hjernetrim er å danse nye danser sammen med venner. Å lære seg trinnene til en ny dans stimulerer nemlig store deler av hjernen, samtidig som du er i fysisk aktivitet, og ikke minst – sosial!

Kilder: Helsenett.no, Folkehelseinstituttet, nasjonalforeningen.no, Norsk Helseinformatikk, hf.uio.no

5 tips til å holde hjernen skjerpet!

Hjernen er avhengig av rikelig med næring og mental stimulering

Vår fantastiske hjerne er avhengig av både riktig næring og mental stimulering for å utvikle seg og fungere som den skal. Derfor er det smart å gi barnet ditt god næring allerede under svangerskapet.

Menneskehjernen er på langt nær ferdig utviklet ved fødselen. Den trenger årelang, kontinuerlig stimulering fra omgivelsene for å modnes fullstendig. Faktisk regnes den ikke som fullmoden før i 25-årsalderen!

I to-årsalderen skjer språkutviklingen svært raskt. Da gjennomgår de fleste barn en såkalt «ordspurt», der de mangedobler ordforrådet sitt på bare noen måneder. En forutsetning for denne utviklingen er blant annet en normal funksjon i hjernens talesenter, siden stemmedannelsen og kontroll med styrke og tonehøyde styres ved et fint samspill mellom hjerne og hørsel.

Språkutvikling hos barn - hvordan snakke med babyer

3. Dette skjer i hjernen når du lærer noe nytt

Læring er prosessen med å lage nye koblinger mellom hjerneceller. Når du opplever eller leser noe, blir et minne av dette dannet i hjernen din ved at et tusentalls hjerneceller kobles sammen. Når du husker denne situasjonen senere, reaktiveres de samme koblingene mellom de aktuelle nervecellene.

4. Omega-3 fettsyren DHA er godt for hjernen

 under svangerskapet bidrar til fosterets normale hjerneutvikling. Selv om barn og gravide er de som har aller mest behov for næringsstoffer fra marine kilder, er de blant gruppene som spiser minst fisk i Norge. Resultater fra den norske Mor og barn-undersøkelsen, viste at det gjennomsnittlige ukentlige sjømatinntaket var på ca. 250 gram, hvorav bare ca. 85 gram var fet fisk. Dette er under halvparten av dagens anbefalte mengde.

Omega-3 fettsyren DHA er viktig for å ta vare på hjernen

Lege og hjerneforsker Andreas Engvig har funnet ut at daglig mental hukommelsestrening har en målbar fysisk effekt på hjernen. Han mener at hjernen blir synlig større ved trening, akkurat som en muskel. Men for at treningen skal ha en effekt, bør den oppleves som lystbetont.

Kilder: Norsk Helseinformatikk, regjeringen.no, tidsskriftet.no

Hvorfor er det viktig med god hjernehelse?

5 fakta om hjernens utvikling

Kroppen vår er fantastisk. Den har gjort oss perfekt tilpasset miljøet på jorda, og utstyrt oss med en rekke forsvarsmekanismer for å sikre menneskenes overlevelse. En av disse forsvarsmekanismene er stress. Når vi blir redde eller stresset flommer hormonet kortisol ut i kroppen, og frigjør energi slik at vi blir klare til å sloss, flykte, eller – mer relevant i dagens samfunn – jobbe hardere. Dessverre kan dagliglivet by på uforholdsmessig mange situasjoner som stresser oss opp.

Men nyere forskning tyder på at det ikke alltid er selve stresset som er en risiko for helsen din, men også hvordan du tenker rundt det å bli stresset. Det vil si om du opplever stresset som positivt eller negativt.

LES OGSÅ: 5 tips for å holde hjernen skjerpet

Stress gjør kroppen din klar for utfordringer

Kelly McGonigal, psykolog og forsker ved Standford University, mener at vi kan redde liv ved å endre måten vi tenker om stress. Etter å ha samlet en rekke nyere studier som viser til positive sider ved stress, har hun konkludert med at stress er farligere for deg om du tror at det er farlig. I en av studiene hadde de som så på stress som positivt til og med bedre helse enn de som ikke var særlig stressede. I tillegg kan en «stress er bra for meg-holdning» føre til bedre arbeidsprestasjoner og færre psykologiske komplikasjoner.

I følge McGonigal kan det hjelpe å prøve å se på stresset som en ressurs som gir deg mer energi, og forbereder deg på å møte en utfordring.

LES OGSÅ: Vitaminmangel - Kroppen forsøker å fortelle deg noe

Her er noen tips til hvordan du kan gjøre stresset til din styrke:

Gjør stresset til din styrke

Hjernen til en nyfødt baby veier omtrent 380g og i toårsalderen veier hjernen 1,1kg. Hjernen til en voksen person veier omkring 1,3 kilo*, og en stor del av den består av fett. Ingen andre organer i menneskekroppen trenger omega-3 fettsyren 

 mer enn hjernen og netthinnen i øyet. Synssignaler sendes fra netthinnen til hjernen, og kommunikasjonene mellom cellene i hjernen og resten av kroppen skjer gjennom millioner av nervesignaler på knappe sekunder. Desto fortere disse beskjedene mellom cellene går, jo fortere oppfatter vi ting, har evnen til å resonnere, og vi kan sette sammen bokstaver til ord, og ord til setninger. Dette er like viktig for barn og voksne som skal mestre små og store oppgaver både på skolen, jobben og hjemme.

Omega-3 og opprettholdelse av hjernens normale funksjon

Studier viser at det er en sammenheng mellom inntak av 

 fettsyren DHA og opprettholdelse av hjernens normale funksjon*. DHA tar vi best til oss gjennom maten vi spiser, ettersom kroppen ikke klarer å produsere den effektivt selv. Möller´s 

 har et spesielt høyt innhold av naturlig, høykvalitets DHA fra sprellende fersk fisk. Kun 2 kapsler Möller´s Omega-3 eller en barneskje Möller´s tran (5ml) dekker hele dagsbehovet for omega-3 anbefalt i de Nordiske ernæringsrådene. For barn som ikke liker smaken av tran kan Omega-3 fiskene være et godt alternativ.

LES OGSÅ: En daglig skje med viktige næringsstoffer

*Gunstig effekt oppnås ved et daglig inntak av 250 mg DHA og EPA

Hjerne

Finmotorikk: Hvordan fungerer hjernen?

Hvorfor er hjernen viktig for valg og følelser?

Hjernen: Hvorfor er det viktig med god hjernehelse?

Hjernetrim for hjernens utvikling

Hvordan kan du få bedre hukommelse?

7 tips for bedre konsentrasjon

5 tips til å holde hjernen skjerpet!

5 fakta om hjernens utvikling

Gjør stresset til din styrke

Omega-3 er godt for hjernen din!

Email

Abonner på vårt nyhetsbrev for eksklusive stiltips, trender og rabatter rett i innboksen din!

Kundeservice

Kundeservice

Nyttige lenker

Nyttige lenker

Sosiale Medier

Sosiale Medier