Er du nysgjerrig på hvordan du kan ta vare på hjernen? Sjekk ut tips til hjernetrim og finn ut mer om hvordan hjernen fungerer. Visste du for eksempel at noen vitaminer gir bedre hukommelse?

Hjerne

Hjernerådet jobber for å fremme økt hjerneforskning og bedre behandlingsmuligheter for de som er rammet av nevrologiske og psykiske lidelser. Organisasjonen er en paraplyorganisasjon med 77 medlemmer som alle deler et felles mål: å sikre bedre hjernehelse i befolknignen, gjennom redusert forekomst og belastning av hjernesykdommer.

26 % av alle sykdomsbyrde og 23 % av alle tapte leveår i Norge skyldes nemlig hjernesykdom. Samtidig vet vi alt for lite om årsakene til at mange får hjernesykdom eller hvordan vi kan faktisk kan behandle en rekke av sykdommene. Det er derfor et stort behov for mer forskning og oppmerksomhet på feltet.

Siden 2019 har Möller’s støttet Hjernerådet ved å donere 1 krone for hvert solgte Möller’s Pharma-produkt som inngår i samarbeidet. Dette har resultert i nærmere 2 millioner kroner i donasjoner, som har bidratt til å fremme viktig innsats og forskning på hjernen.

Vil du også støtte arbeidet for bedre hjernehelse?

Vipps: Send et valgfritt beløp til 637135

Konto: Gi en valgfri gave til kontonummer 3000 49 34608

Les mer om Hjernerådet på deres hjemmeside 

Möller’s Pharma støtter Hjernerådet

Vi starter utfordringen med noen enkle gåter som både store og små kan løse.

Nå begynner alvoret. Disse påskegåtene er litt vanskeligere enn de første, men både store og små kan prøve seg.

Her er våre vanskeligste påskegåter. For å kunne løse disse tøffe påskenøttene, må du virkelig tenke så det knaker!

Her er løsningene på gåtene. Du får ett poeng per riktige svar. Husk at det viktigste er å ha det gøy, og noen ganger er de gale svarene minst like morsomme som de riktige svarene! Som en alternativ kåring, kan dere også se hvem som hadde de morsomste svarene på de ulike gåtene?

Er du et påskeegg, en påskekylling eller en påskehare?

Når du har lagt sammen alle poengene dine, kan du bruke tabellen nedenfor for å se hvilket nivå du ligger på!

0–3 poeng: Du ble et påskeegg! Kanskje ikke den aller, aller beste til å svare på gåter, men med masse potensiale som med litt øvelse kan klekkes ut!

4–6 poeng: Pip, pip! Du ble en påskekylling. Du har mer å gå på, men har helt klart tatt noen store steg i retning av å bli en gåtemester! Bra jobba!

7–9 poeng: Du ble selveste påskeharen! Det er nesten ingen gåter som klarer å vippe deg av pinnen, da du er en hardkokt gåtemester. Her er det bare å gratulere!

Uansett om du ble et påskeegg, en påskekylling eller en påskehare, håper vi det var en morsom utfordring som fikk hjernen til å jobbe litt ekstra. Det er tross alt sunt for hodet å bryne seg på en skikkelig nøtt i ny og ne! Hvis du ønsker flere morsomme aktiviteter for deg selv og familien i påsken, finner du mange andre gode tips 

Husk solkremen, og ha en riktig fin påske!

Påske: Gåter med svar for hele familien!

Vi starter utfordringen med noen lette, men likevel morsomme gåter for voksne. Hvor mange av disse gåtene klarer du?

Nå vil du kanskje merke at gåtene begynner å bli litt vanskeligere. Henger du fortsatt med?

Her er de vanskeligste gåtene for voksne. Klarer du disse er du skikkelig god!

For hvert riktige svar får du ett poeng. Legg sammen poengene, og se hvilket nivå du ligger på!

 Du er sikkert flink til mye, men gåter er kanskje ikke din ting?

 Vi vil ikke påstå at du er begavet, men du nærmer deg!

 Nå begynner det å ligne på noe her! Gi deg selv en klapp på skulderen.

 Du er absolutt en kløpper i gåteløsning!

 Geni- og legendestatus i gåteløsermiljøet!

Hvis du ønsker mer morsom hjernetrim, kan du også sjekke ut vår 

Hvis du og familien heller mer mot det musikalske, tilbyr vi også egen 

Hjernetrim: Gåter for voksne!

Gode vaner og rutiner – Slik skaper du dem

Vi har alle vaner, både gode og dårlige, men hva er egentlig en vane? En vane er bygd opp av tre elementer, altså en rutine som går igjen, en trigger som utløser handlingen og en belønning du får av handlingen. Med andre ord, en automatisk oppførselsrutine som gjentas regelmessig ute at man tenker over det.

Et eksempel på en vane kan være at du spiser fordi du kjeder deg, hvor triggeren er kjedsomhet, og belønningen er at du ikke kjeder deg lenger fordi du spiser.

Hva som avgjør om en vane er god eller dårlig avhenger av øyet som ser, men de fleste kan være enig i at å sitte på mobilen, bite negler, bruke snus/røyk eller spise godteri fordi du kjeder deg er dårlige vaner. En god vane kan på den andre siden være at du rydder opp mens du lager mat eller tar vitaminene dine hver dag.

Hjernetrim oppgaver du kan gjøre hver dag

For å snu om på de dårlige vanene er det flere ting du kan gjøre, det samme gjelder om du ønsker å tilegne deg gode vaner og rutiner. Det sies at det tar alt fra 21 til 66 dager før en vane skapes/endres, så hvis du for eksempel ønsker å bruke tanntråd hver gang du pusser tennene, eller huske å ta Möller´s Tran hver dag, så er det bare å starte med dette. Sett på en alarm for hver gang eller plasser det strategisk, slik at du husker det hver dag – og etter 21 dager vil du forhåpentligvis ha dette som en vane.

Har du derimot en dårlig vane du ønsker å slutte med, da er det ikke alltid like lett å bare slutte på dagen, men heller trappe ned og deretter erstatte det med noe annet. Ønsker du for eksempel å slutte med neglebiting eller andre ting som ikke er bra for deg, kan du erstatte det med noe annet som er godt for deg når du får lyst til å gjøre det. Har du for eksempel en aktivitet eller en hobby som kan avlede deg fra suget, er dette fine erstattere, og etter noen uker eller måneder vil du kanskje ha glemt den dårlige vanen din avhengig av hva det var.

Er du sliten hele tiden? Dette kan være årsakene

Noen vaner og rutiner tar selvsagt lenger tid å endre på, og er det noe du har gjort fra barndommen, vil det selvsagt ta lenger tid enn andre små ting.

Når hjernen vår automatisk oppsøker den nye situasjonen/vanen/rutinen og ser den som en selvfølge, kan vi anse at vanen din er endret.

For noen er rutiner alfa og omega for at dagene skal gå rundt og for at man i det hele tatt skal få gjort noe produktivt, mens for andre er det bare stress og press man ikke trenger i hverdagen. Noen rutiner bør vi nok likevel alle ha, og kanskje får man ekstra behov for rutiner når man får barn eller andre forpliktelser i livet.

Rutiner trenger ikke alltid være det beste for deg heller, for hvis rutinen er utdatert og den holder deg tilbake istedenfor å gjøre deg mer effektiv og gi deg nye utfordringer, er det på tide å se seg om etter nye metoder – uansett hvor vanskelig det kan være.

Prøv og finn de rutinene du liker og som blir en naturlig del av livet ditt, som for eksempel å stå opp når alarmen ringer første gang (og heller utsette alarmen en halvtime), rydde opp mens du lager mat, trene, spise sunt og få i deg det kroppen trenger, eller slutte å utsette ting.

Test hjernen din og få hjelp til å komme i gang med hjernetrim!

For bare få år siden trodde vi at hjernen ikke utviklet seg spesielt etter at den har vokst ferdig. Nå vet vi at vi kan forandre hjernen. Nye nettverk kan dannes, og vi kan selv gjøre mye for å skape en robust hjerne.

Akkurat som med kroppen er det med toppen – den blir litt tregere med årene og trenger både riktig kosthold og mosjon for å holde seg på topp. Med Møllers hjernetrim kan du både teste hjernen din og viktigst av alt lære hvordan du kan få en god hjernehelse med et 30-dagers treningsprogram.

Hva er det du venter på? Kom i gang - du vet sikkert mye om kroppen, men det er lett å glemme toppen!

Hjernetrimoppgaver du kan gjøre hver dag

Vi hjelper deg på veien mot et mindre stressfullt liv

Plages du av grubling og uro? Både mageproblemer, hodepine og svimmelhet kan være tegn på at du stresser for mye og kanskje til og med er i ferd med å bli utbrent.

I tillegg til ytre krav, kan forventningene vi har til oss selv være en stressfaktor. 

Blir det for stort mellom forventningene og det som faktisk er realiteten, kan skuffelsen føre til misnøye og mer stress.

– Har du små barn og ikke muligheter for barnevakt, er det bedre for deg om du innstiller deg på at du ikke får alenetid på et par år. Da blir dette lettere å bære, enn at du hver uke blir skuffet over at du ikke fikk det til den uka heller. – Prøv å ikke skap så mye forventninger til hvordan livet bør være. Ja, du kan ha drømmer og håp, dette er noe vi kan strekke oss etter og vokse på. Men samtidig er det lurt å sjekke om forventningene faktisk er realistiske, sier psykolog Gunvor Marie Dyrdal, og eksemplifiserer:

Hun mener forventninger er nøkkelordet til negativt stress.

 Dette dreier seg ikke om dårlig tid og logistikk. Antall timer i døgnet er likt for oss alle, og noen får presset inn mer enn andre på denne tiden.

– Det negative stresset handler om noe mer ukontrollerbart, og om følelser. Et godt eksempel er det å si ja, når du egentlig har lyst til å si nei. Å klare å si nei kan være befriende. Men hva med tanken på om de rundt tåler å få et nei? Her handler det om å eie beslutningen, oppfordrer Dyrdal.

Et godt tips er å ikke svare umiddelbart.

 Be om litt tid og “sjekk inn hos deg selv”, om hva du egentlig har mulighet eller ressurser til. Er du gira, er det lett å svare ja før du får tenkt deg om.

Se også: 5 mindfullness øvelser du kan gjøre med barna

Sliter du med å stresse ned når det endelig blir ferie, barnefri eller andre stunder hvor du bør kunne nyte fred og ro?

 Det er ikke uvanlig, ifølge Marit Hvidsten, rådgiver og klinisk spesialist i sykepleie ved Modum Bad. Hun forteller at mange kjenner på indre uro når de endelig har muligheten til å slappe av.

– Har du en hverdag som er belagt med gjøremål fra morgen til kveld, kan det være vanskelig å finne ro. Mange beskriver en følelse av en slags indre uro.

Da er rådet å kjenne etter. Hva er det kroppen prøver å fortelle meg? Kroppslige symptomer er signaler, som du bør møte med nysgjerrig, ikke frykt.

Har du har mye tankespinn og bekymringer som plager deg, slik at du ikke opplever å få til hvile når du ønsker det? Da kan det være lurt å finne noen aktiviteter gjør at oppmerksomheten tas vekk fra tankene.

– Disse aktivitetene må være såpass krevende at du ikke klarer å tenke problemløsning samtidig.

 Det kan for eksempel være å trene, male eller strikke etter et litt avansert mønster.

Rådgiveren understreker hvor viktig det er å finne gode aktiviteter som passer for den enkelte. På denne måten tar du vare på deg selv så du unngår å gå på en smell.

Har du for mange oppgaver i forhold til de ressursene du har til rådighet bør du ta en opprydning. Ta en vurdering av hva du bruker tiden din på. Er det for mye, må noe kuttes. Det kan være alt fra krevende vennskap, timene du bruker på sosiale medier, husarbeid, trening og jobb. Kanskje du skal sette av litt tid til “bare å være”?

Stillheten kan være ubehagelig og gjøre deg rastløs, men det er lurt å reflektere over dette.

Er det vanskelig å finne ro, finnes det ulike teknikker som kan være verdt å teste ut. Avspenning kan være et eksempel. Her finnes det 

 som kan lastes ned på telefon, eller du kan gå ulike kurs å lære deg oppmerksomt nærvær, også kjent som mindfulness.

 Pusten har du med deg hele tiden, og er et godt redskap å benytte for å bekjempe stress.

– Tar du to til tre dype pust helt ned i magen et par ganger om dagen, vil dine indre organer bli veldig glade. Indre organene få fornyet energi og du kvitter deg med mange av kroppens avfallsstoffer. På sikt gir det bedre helse, tipser Hvidsten.

Det kan også være lurt å bli bevisst hvordan du prioriterer tiden din. 

Finn ut hvilke aktiviteter det er som tapper deg for energi og hvilke som gir deg påfyll?

– Vær detektiv i ditt eget liv. Finn ut hva som er dine stressfaktorer. Kan det være egne forventninger og krav? Sier er du ja til oppgaver når du egentlig burde sagt nei? Ønsker du å ha det mer ryddigere rundt deg enn det som er nødvendig? Krever du av deg selv at mat skal være laget fra bunnen av når du ikke har tid og ressurser i hverdagen til å få dette til?

Hvis du har vansker med å skille mellom jobb og fritid, kan det vært lurt å bruke reisetiden hjem til dette formålet. Øv deg på å tenke at “nå er arbeidsdagen over og jeg skal gjøre meg klar til ettermiddagens aktiviteter”.

Et annet tips kan være å avslutte dagen på jobben med en liten øvelse. Skape et naturlig skille mellom jobben som er avsluttet og de nye aktivitetene du skal inn i.

– Rådet er å puste dypt ned i magen. Slippe ned skuldrene og slappe av i kjeven. Dette kan du også om du strever med å roe ned for kvelden. Tenk også igjennom bruk av mobil og pc når det nærmer seg leggetid. Hjelp hjernen din inn i hvilemodus, avslutter hun.

Slik stresser du ned

Slik bruker Karin husketeknikker for hukommelsen

Husketeknikker kan gjøre det lettere i hverdagen

Jeg har utrolig lett for å glemme praktiske ting. I hektiske morgener med unger som skal ha på vinterklær, nye bleier osv, er ikke en kaffekopp så viktig kanskje, men når man sitter der på t-banen og gjerne skulle hatt den, så er det jo litt kjipt at jeg har glemt den på sko-hylla hjemme.

Karin Winnem ler litt oppgitt i telefonrøret. Småbarnsmammaen hadde bak seg halvannet år i mammapermisjon da hun ble spurt om å være med på et hukommelseseksperiment sammen med lege og forfatter Kaja Nordengen og 

– Jeg hadde ikke brukt hjernen aktivt på lenge. Og hvem vil ikke vite mer om hvordan hjernen fungerer?

Les også: Hjernen - Hvorfor er det viktig med god hjernehelse?

Karin gikk gjennom flere øvelser, og lærte teknikker som at hun skulle lage et visuelt bilde og plasserte det et sted. Noe av det vanskelige ved å lære husketeknikkene var å finne på gode visuelle bilder.

– Jeg fant opp ting som ga veldig lite inntrykk, mange ting eller store ting, som for eksempel en kjempebanan. Det er lettere for hjernen å huske hvis jeg forestiller meg at jeg sklir på et bananskall enn å bare se en stor banan, forklarer hun.

– Det må være en aktivitet i det som skjer.

Men Karin brukte også denne metoden rent fysisk:

– Det er et tips jeg har brukt mye: Jeg legger det jeg skal huske sammen med noe jeg ikke kommer til å glemme. Hvis jeg har lagt et eple i gangen, så husker jeg at jeg skal ta med meg mac-en (Apples MacIntosh red.anm). Eller jeg kan sette kaffekoppen sammen med lommeboka, eller legge mine 

 sammen med vitaminene til sønnen min, så jeg kan ta dem når han tar sine. Det skjer sjeldnere at jeg går ut av huset nå og har glemt noe, konstaterer hun.

Litt vanskeligere var det å lære seg å huske navn.

– Jeg er ekstremt dårlig på å huske navn på ansikter. Vi bor i et område der alle har barn i samme barnehage, likevel vet jeg ikke hva noen heter. Mannen min blir flau på mine vegne, og folk tror jeg er overlegen, men det er bare at jeg ikke kjenner igjen folk, forklarer Karin.

Her lærte hun den samme teknikken som hjernetrener 

Finne noe markant på personens utseende og feste et visuelt bilde til det.

– Jeg øvde meg hjemme, og testen var 100 årslaget til oldemor. Da fikk jeg mamma til å sende meg bilder av folk jeg kom til å møte for første gang. Og så prøvde jeg teknikken på dem. I selskapet var det bare 1 av 8 jeg ikke klarte.

Hun øver seg også på å huske navn ved å bruke navnet på personen i en annen setting ganske snart etter å ha hilst på vedkommende.

– Jeg skrev en sms til en av mammaene i barnehagen og skrev ”Hei Siri! Da fikk jeg en hyggelig sms tilbake, underskrevet ”hilsen Silje”… Men jeg må bare tørre å prøve likevel.

– Antageligvis er jeg så glad i lister fordi det hjelper meg å fokusere på det som er viktigst først, og slipper å bekymre meg for om jeg har glemt noe, sier Gunn Beate Reinton Rulness.

Er du også av dem som bare MÅ skrive en punktliste om du skal klare å holde orden på alle gjøremålene du har? Da gjør du noe lurt.

Ifølge Daniel Levitin, professor i nevroforskning og forfatter av boken The Organized Mind, kan de fleste mennesker nemlig bare huske på fire ting samtidig, og den beste og enkleste måten du kan hjelpe hjernen din med å huske alle de andre tingene du skal huske, er å skrive en god gammeldags huskeliste.

– Hjernen vår syns det er støyete når vi forsøker å huske på alle oppgavene våre på en gang, både de vi må gjøre i dag, og de som vi må huske på om en måned. Hjerner blir slitne hvis de ikke får tømme mindre prekære oppgaver for fremtiden, ned på papir, sier Gunn Beate Reinton Rulnes.

Journalisten, forfatteren og bloggeren bak listelykke.no, har dykket ned i tema om ryddeteknikker og listebøker siden 2009. I fjor kom hun ut med boken Listelykke, der hun gir gode råd til rydding og organisering, og argumenterer for hvorfor det kan kalles ”en øvelse i mindfulness” å få ned alle gjøremål og ting som skal huskes i lister:

Hjemme hos Reinton Rulnes er hele familien med på listesystemet.

– Nedskrevne oppgaver som står tilgjengelig for alle, reduserer arbeidsmengden per person, og det igjen reduserer stress, påpeker hun.

Det har også virket tidsbesparende, for når hun henter frem listene fra forrige ferieplanlegging, fra forrige jul, eller blar i ukemenyene hun har kreert i året som gikk – så slipper hun å finne opp kruttet til neste år.

– Som familie er vi mer samstemte og vi har fått på plass rutiner og blitt enige om når, hvor ofte og hvordan ting skal gjøres. En ting som er enda kjedeligere enn å gjøre alt selv, er å mase på at andre skal gjøre det, mener Reinton Rulnes.

Det har blitt en populær ting å føre lister, ikke minst etter at ”bullet journal”-trenden med kreative lister i notatbøker tok av i sosiale medier i fjor.

Så hvordan unngå at ikke listeskrivingen bare blir en ekstra ting å holde oversikt på?

– Det spørs hvor du legger lista. Det viktigste er å finne et system du liker så det implementeres i hverdagen uten at det føles som en byrde.

Reinton Rulnes forklarer at det heller ikke alltid er nødvendig å skrive lister hver dag.

– Men i travle perioder er de små livliner som holder meg flytende! De lærer meg å prioritere riktig. Det er et stort pluss.

– Før jeg fikk barn var det kanskje listene over gutte- og jentenavn til fremtidige barn. Nå gleder jeg meg mest til å skrive pakkeliste til ferien, eller gjesteliste til sommerfest.

Det er imidlertid ikke alle lister hun liker:

– Den verste listen er den jeg må overføre fra listebok til listebok – listen over alle mapper og årganger med fotografier jeg skulle ryddet i på macen, og som jeg deretter skulle laget ulike fotobøker av. Den listen har jeg skrevet litt for mange ganger nå. Så, det holder ikke bare å skrive ting på listen, det må tas tak i også. Nå skal det sies, denne listen heter: «Ting jeg ikke får gjort i år heller». Skal ha for selvinnsikten, da!

David Allens fem stegs-liste går ut på: Noter ned alle oppgavene du skal gjøre nå og fremover. Vurder og prioriter hvem du skal velge å gjøre noe med, og sett opp i liste fra mest viktig osv.

Huskeregler for mindre stress i hverdagen

Huskelister mot hverdagsstress

Samle familien og finn frem forskjellige gjenstander, en eller to per person, avhengig av hvor mange dere er. En og en får tildelt en gjenstand og skal illustrere ti forskjellige ting denne gjenstanden kan brukes til. Blir du tildelt for eksempel en fluesmekker kan du illustrere følgende ti ting den kan brukes til: tennisrekker, golfkølle, vifte, trommestikke, fiolin, spade, mikrofon, balltre, stafettpinne og en åre. Roter deretter videre til neste person med en ny gjenstand. Alt kan brukes i dette spillet.

Et godt eksempel på rollespill du kan leke med barna dine er å imitere en dag på skolen. For å utfordre barnet kan du la han/henne være læreren og de voksne kan være elevene. «Læreren» kan gi oppgaver og gi karakterer på lekser, mens klassen tar en tur ut eller spiser lunsj. «Læreren» må kanskje håndtere elever som ikke oppfører seg som englebarn. Denne typen aktivitet lar barnet tilpasse seg nye omgivelser, samhandle på alternative måter å bygge nye kognitive veier. I tillegg til dette får man sjansen til å sosialisere med barna på en ny og morsom måte.

Med denne typen hjernetrim spill får man virkelig testet og brukt hjernen. Dette spillet eller leken går ut på at man sorterer blokker etter farge og form. For eksempel skal barnet eller den voksne sortere ut alle de røde blokkene, eller alle blokkene som er firkantet i en bunke. Denne typen spill lar barnet få muligheten til å forstå hvordan ting fungerer. Man kan ta dette et steg videre ved å la barna hjelpe til med å ta ut av oppvaskmaskinen og sortere bestikket i skuffen, eller sortere klesvasken etter farger.

Les også: Hjernetrim - gåter for store og små

Plasser kort med forskjellige motiver rundt om i hjemmet, og etter en stund kan du spørre barna hvor et konkret kort befinner seg. For eksempel, «hvor kan jeg finne et kort med bilde av en elefant?». Denne typen spill vil stimulere barnets hukommelse. Husk å bytte kortene etter noen dager.

Her er det bare å dra frem alle brettspillene og puslespillene fra gamle dager. Denne typen spill er morsomt for hele familien, samtidig som man virkelig får utfordret hjernen.

Ved å utfordre barna dine til en ukentlig ordtest vil man samtidig utvikle vokabularet deres. Lær barna dine ett nytt ord hver dag og dets mening, og i slutten av uken kan du arrangere en ordtest basert på ordene barnet har lært gjennom uken.

Skriv ned så mange ord du kommer på som starter på en spesifikk bokstav i løpet av to minutter. Prøv bokstaver som for eksempel M,T og K, eller utfordre deg selv med O eller Æ.

Det finnes mange forskjellige apper hvor man kan utfordre hjernen, og teste de ulike delene for å utvikle og forbedre de forskjellige aspektene. Peak, Personal Zen og Fit Brains er tre eksempler som hjelper deg med å holde hjernen kvikk og konsentrert.

Hjernetrim spill for hele familien

Les også: Hjernetrim: Hva er det egentlig?

Hodet ditt trenger utfordringer – se listen under for forslag

I tillegg til et sunt kosthold og fysisk aktivitet finnes det utallige måter å gi hjernen en egen treningsøkt. Her er en liste over ting du kan gjøre hver dag:

Lag en liste, for eksempel en handleliste, ting som må gjøres eller andre ting, og memoriser listen. En time etterpå – se hvor mange ting fra listen du husker. Gjør tingene på listen så utfordrende som mulig for best mulig stimuli for hjernen.

Les også: Disse vitaminene gir bedre hukommelse

Lær deg å spille et instrument eller bli med i et kor. Å lære noe nytt og komplekst over en lengre periode kan være ideelt for et aldrende sinn.

Regn ut mattestykker uten penn, papir eller kalkulator. Du kan gjøre det enda vanskeligere, og fysisk, ved å gå en tur samtidig.

Les også: Lær barnet ditt å telle – og forstå tallene

Lær deg å lage nye matretter. Ved matlaging bruker man flere ulike sanser, som for eksempel lukt, berøring, syn og smak. Alle disse sansene involverer forskjellige deler av hjernen.

Når lytting og hørsel er involvert vil hjernen bli stimulert. I tillegg vil et rikt ordforråd knyttes til redusert risiko for kognitiv nedgang.

Les også: Hvordan lære barn bedre engelsk – og øve på det hjemme

Visualiser stavingen av ord i hodet ditt. Prøv deretter å tenke på andre ord som starter eller slutter på de samme to bokstavene.

Etter å ha kommet hjem fra et nytt sted du har besøkt, prøv å tegne et kart over området. Gjenta denne øvelsen hver gang du besøker et nytt sted.

Når du spiser, prøv å identifisere de ulike ingrediensene i måltidet, inkludert urter og krydder.

Forbedre koordinasjonen til hånd-øye evnene dine

Start med en ny hobby som involverer finmotoriske ferdigheter, som for eksempel strikking, tegning, maling eller sette sammen et puslespill.

Prøv en atletisk treningsform som utnytter både kropp og sinn, som for eksempel yoga, golf eller tennis.

Er du høyrehendt bruk venstre hånd og omvendt. Du kan utfordre deg selv enda mer ved å bruke omvendt hånd til å åpne tannkrem-tuben og påføre tannkremen på tannbørsten. Du kan også bruke omvendt hånd til å gjøre andre ting, for eksempel på datamusen eller til å skrive.

Gjør om på morgenrutinene dine. Kle på deg før frokost, gå en annen rute på tur med hunden eller se nyhetene på en annen TV-kanal. Nytt perspektiv – Se på kjente objekter opp ned, snu bilder av personer du kjenner eller snu klokken. Les en bok eller en avis opp ned. Les siden nedenfra og opp. Se hvor mye som må til for at du skal forstå setningenes struktur.

De fleste familier har faste plasse rundt spisebordet, og kanskje du har en «fast» plass på kontoret? Ved at du bytter plass hver dag vil alt endre seg, synet du har på rommet, hvem du sosialiserer med, relasjoner, til og med hvordan du strekker deg etter salt og pepper.

se over reolene fra topp til bunn, og hvis du ser et produkt du ikke har sett før – plukk opp varen, les ingrediensene og tenk på dem. Du trenger ikke kjøpe noe, men du får brutt rutinen og erfart noe nytt.

La de høre nye lyder, ord og se nye farger. Hjelp barna å bruke de ulike delene av hjernen. Tenk hvor mange ganger et barn må høre ordene «mamma» og «pappa» før de lærer seg å si dem høyt. Å lese for barna stimulerer og forsterker forståelsen for alt rundt dem.

Les også: Slik lærer du barnet ditt å lese

Lag mat sammen med barna ved å følge en oppskrift. Dette gir barna en mulighet til å lese, forstå og følge instruksjoner.

Prøv: Mat med barn: Torsk med asiatisk vri

Gi hver bokstav i alfabetet et nummer fra 1-29. Lag ord som for eksempel skal bli for eksempel 40, 45 eller 50 ved å plusse sammen bokstavene.

Prøv å huske navnet på lærere og elever i klassen din på skolen, se om du kan huske detaljer som hva de hadde på seg eller hva slags person de var. Neste gang kan du tenke på en gammel arbeidsplass eller en gate du pleide å bo - du vil bli overrasket over hvor mye du husker.

Rams opp månedene i året alfabetisk, du kan skrive det ned første gang – men prøv å huske det utenat – deretter baklengs.

En mann bygde et firkantet hus, der alle de fire sidene vendte mot sør. Hvis en bjørn gikk forbi, hvilken farge ville den hatt?

En bussjåfør kom nedover en gate. Han suste rett forbi et stoppskilt, uten å stoppe. Han tok til venstre der det var innkjøring forbudt. Han passerte en politibil på feil side av gata. Likevel brøt han ikke en eneste trafikkregel. Hvordan kunne det ha seg?

Noen måneder har 30 dager og noen har 31 dager. Hvor mange måneder har 28 dager?

Hvis det er fem epler på benken, og du tar bort to, hvor mange epler har du?

Du kommer til en kald vinterhytte og oppdager at du kun har en fyrstikk. I hytta er det en peis, en parafinlampe og ett stearinlys. Hva tenner du først?

Hvem er det som er sønn av mine foreldre, men likevel ikke min bror?

Hva er det dine barn må gi deg som du ikke kan få selv?

Hva er ditt, men blir likevel brukt mest av andre?

Hvit. Hvis alle sidene vender mot sør er du på Nordpolen, og der finnes det kun isbjørner.

NB: Ønsker du flere utfordringer? Se vårt 

Hjernetrim - gåter for store og små

Hjernetrim er noe som alle bør gjøre for å vedlike holde og forbedre hjernens funksjoner. Akkurat som med vanlig trening, er dette noe som må opprettholdes – men det trenger ikke være kjedelig, for deg finnes utallige øvelser, spill og oppgaver man kan variere mellom.

Hjernen er spektakulær og den er utrolig flink til å tilpasse seg de utfordringene vi gir den, og jo mer stimuli den får, jo bedre blir den til å takle og løse situasjoner vi mennesker kommer ut for.

Det finnes mange grunner til at man bør trene hjernen, men her er tre gode grunner til at hjernetrim er godt for deg.

Først og fremst så øker hjernetrim den mentale kapasitet. Hvis du trener vekter riktig, vil bindevevet i musklene bli forsterket for å gjøre musklene sterkere. Akkurat det samme skjer i hjernen om du trener den riktig. Du forbedrer nemlig bindevevet mellom nevronene i hjernen din for å hjelpe dem til å fungere bedre og raskere.

Dette fenomenet, som kalles neuroplasticitet, er hjernens unike måte å vokse og utvide sin kapasitet på. Ved at du utfordrer hjernen din med godt utformede øvelser, kan du faktisk forbedre og beholde nevroplastisk for å overvinne den naturlige nedgangen i kognitiv funksjon som oppstår ved aldring.

Den andre fordelen med hjernetrim er at det kan forbedre hukommelsen din. Å utfordre hjernen din til å lære seg nye ting, tvinger hjernen til å jobbe hardere, samtidig som den da øker minnekapasiteten.

Les også – Hjernetrim spill for hele familien

I 2006 ble det utført en studie blant Londons taxi-sjåfører, og her fant de at denne gruppen mennesker hadde en større hippocampus, området som er ansvarlig for å danne og få tilgang til minner, enn Londons bussjåfører. Teorien var at taxi-sjåførene utfordres kontinuerlig til å navigere tusenvis av gater og landemerker på etterspørsel, mens bussjåfører følger en gitt rute. Som et resultat vokser hippocampus og minnekapasiteten til taxi-sjåførene, og de får en større reaksjon på den konstante stimuleringen.

Den tredje fordelen er at hjernetrim kan være med på å utsette en eventuell kognitiv tilbakegang. Selv om det er svært lite vi kan gjøre for å faktisk forhindre den om den først kommer, kan det å engasjere seg i stimulerende aktiviteter hjelpe deg med å leve lenger før symptomene starter.

Som med det store utvalget som finnes for å trene styrke, kondisjon og kardiovaskulær trening, er det ingen mangel på programmer som hevder å trene hjernen din for å forbedre kognitiv funksjon. Nøkkelen er ikke bare å finne det som fungerer, men også det som fungerer best for deg – slik at du når dine spesifikke mål. Her er noen eksempler på hvordan du finner de rette øvelsene for deg.

Test hjernen med disse hjernetrims gåtene

Hjernetrim: Hva er det egentlig?

Hvordan fungerer hjernen: ti prosent-myten

Mennesket fant frem også før vi fikk GPS. Vi har lenge visst at det sendes informasjon fra alle leddene våre til storhjernen via lillehjernen, og at det hjelper oss med å vite hvor vi er i rommet selv når øynene er lukket. Det er imidlertid ikke nok til å forklare hvordan vi klarer å finne frem til Louvre første gang vi er i Paris, eller til jobben hver eneste dag når vi er hjemme. Det må være noe mer.

Innerst i tinninglappen på begge sider av hjernen ligger det en hjernestruktur som likner på en sjøhest: hippocampus. Hippocampus har vært såpass kjent for sin viktige rolle i hukommelsen, at man trodde at årsaken til at taxisjåførene i London hadde større hippocampus enn gjennomsnittet, var at de måtte huske så mange gatenavn. Men det holder ikke å pugge gatenavn. Det er forventet av Londons taxisjåfører at de til enhver tid vet eksakt hvor de er i forhold til et utall ulike severdigheter og kjente steder. Når du går inn i en av de sorte, små taxiene, kan du forvente å bli kjørt den korteste veien til et hvilket som helst annet reisemål i London. Og dét uten andre hjelpemidler enn sin egen hjerne.

Les også: Hvordan kan du få bedre hukommelse?

Hvordan fungerer hjernen når du skal navigere?

I 2014 vant Norges forskeryndlinger May-Britt og Edvard Moser nobelprisen i medisin sammen med britiske John O’Keefe. O’Keefe har satt hippocampus på kartet som mer enn et viktig område for hukommelsen. Han viste at vi har egne celler i denne sjøhesten vår, som sender signal når vi er på et bestemt sted. Altså, når du går rundt på ditt eget soverom er det en nervecelle i hippocampus som ”skriker ut” hver gang du er ved hjørnet av sengen din, mens det er en annen som ”skriker ut” når du er borte ved vinduet. Han kalte den stedceller.

Mens O’Keefe startet en viktig æra med å avdekke hvordan hjernens navigasjonssystem fungerer, er det May-Britt og Edvard Moser som har tatt stafettpinnen videre og løftet forståelsen til et helt nytt nivå. De så ikke bare på hippocampus, men også hjernebarken som ligger rett utenfor. Der fant de egne nerveceller som sendte signaler i et koordinatsystem. De fant finmaskede nett for små områder, og store, løsmaskede nett for store områder. Disse nervecellene kalles gitterceller. I tillegg har vi hoderetningsceller, grenseceller og fartsceller.

Det er grunn til å tro at disse cellene er vel så viktig for taxisjåførene i London, som nerveceller som bidrar til å lagre minner. Eller er de egentlig forskjellige i det hele tatt? Hvor ofte husker du egentlig noe, uten å også huske stedet? Og visste du at stedcellene (andre enn den for plassen du sover på) aktiveres når man drømmer? Selv den mest velbrukte hukommelsesteknikken handler nettopp om å knytte det du husker til et sted.

Det som gjør hjernene til Londons taxisjåfører spesielt fascinerende er hvor godt undersøkelsene demonstrerer at måten vi bruker hjernen vår på, bidrar til fysiske endringer. En kunne tro at det at de som klarer testen populært kalt ”The knowledge” (best oversatt med kjentmannprøven) fra før av hadde større hippocampus enn gjennomsnittet, men nei. Den vokser faktisk. En gruppe mennesker som ønsket å bli taxisjåfører fikk hjernene sine scannet før de begynte å trene seg opp, for så å få dem scannet igjen etter kjentmannsprøven. Og et område av hippocampus hadde påviselig blitt større.

Man vet at det dannes nye nervecellekontakter når man bruker hjernen, såpass mye at hippocampus vokser når man trener på å finne veien. Det er ikke vist at den krymper av å ikke bli brukt, men logisk sett er det neppe positivt. Hva med å skru av GPS’en på mobilen og heller holde den du har i hjernen i form?

Les også: Hjernetrim for hjernens utvikling

Informasjonsmengden blir mer og mer uoversiktlig, og det begynner å bli en del år siden antall nettsider passerte en milliard. Med tilgjengeligheten av informasjon, øker også vissheten om alt man burde vite og burde kunne. Det gjøres 40 000 nettsøk hvert eneste sekund. Vi har blitt informasjonsjunkier.

Jo mer vi vet, jo mer vet vi at vi ikke vet. Følelsen av å ikke kunne eller vite nok ble kalt infokondri av den danske forfatteren Carsten Graff allerede i 1999, men den svenske markedsføringsprofessoren Micael Dahlén blåste liv i uttrykket i en kronikk i Göteborgs-Posten i fjor. Begrepet er tydelig inspirert av hypokondri, og er så godt som selvforklarende for alle som ikke er språknerder (For oss med interesse for semantikk er det lov å trekke på smilebåndet, da det jo egentlig betyr info-brusk, siden chondros er brusk).

Som Micael Dahlén kommenterer i sin kronikk, er den beste kuren mot infokondri å akseptere at vi aldri kommer til å vite alt. 40 000 nettsøk i sekundet er imidlertid ikke negativt i seg selv, bare vi ikke blir sittende igjen som stakkars infokondre med en dårlig følelse om at vi ikke kan eller vet nok.

Les også: Finmotorikk – hvordan fungerer hjernen?

Hjernen bruker mer tid på å vurdere og prosessere informasjon

Motsatt av hva som ofte blir sagt, vil jeg hevde at vi ikke googler oss dumme. Derimot mener jeg at vi googler oss smarte. All informasjonen vi overstrømmes med, som jo også er årsaken til følelsen av å ikke kunne nok (les: infokondri), må vi stadig velge ut hva som er viktig og relevant. Det har vi godt av. Siden enkle fakta (årstall, hovedstad osv.) er så lett å slå opp, blir kanskje dagens unge dårligere til å pugge. Men ved å ikke bruke like mye tid på å huske årstall, blir fokuset mer på å sette eksempelvis historiske hendelser opp mot hverandre, og studere hva som var utløsende. Vi bruker mindre tid på å lagre informasjon, og mer tid på å vurdere og prosessere informasjon.