Spedbarn

Products

Tran og Vitamin D for gravide og ammende mødre

Et variert kosthold vil vanligvis dekke næringsbehovene i svangerskapet, men for enkelte kan det være behov for omlegging av matvaner og eventuelt kosttilskudd for å dekke de økte behovene.

Gravide kvinner har økt behov for folat, vitamin-D og omega-3-fettsyrer, jern og kalsium. For enkelte kvinner kan det være nødvendig med tilskudd, da det kan være vanskelig å få i seg nok av disse næringsstoffene kun gjennom kostholdet.

Gravid og usikker på kosttilskudd? Les mer her.

Hvorfor er det viktig å få i seg tran/omega-3 under graviditeten? Og hvor mye skal mor ta hver dag?

I svangerskapet blir mors kosthold også fosterets, og det er viktigere enn noensinne å spise sunt og variert, med gode kilder til bl.a. vitamin-D og 

. Det er mye som skal på plass i løpet av svangerskapet, og fosteret påvirkes av mors valg. Et sunt og variert kosthold, vil vanligvis dekke næringsbehovene (både for mor og foster), men for noen kan det være behov for omlegging av matvaner og eventuelt kosttilskudd for å dekke de økte behovene.

Norske helsemyndigheter anbefaler at gravide får i seg minst 200 mg av 

 (dokosaheksaensyre). Omega-3 er viktig under graviditeten ettersom fettsyren DHA bidrar til normal utvikling av hjerne- og nervesystem, og synsfunksjon hos fosteret. Kilder til DHA er fisk og annen sjømat; først og fremst fra fet fisk som laks, ørret, sild og makrell, eller fra omega-3/

. Det anbefales også at gravide får i seg 10 mcg vitamin-D daglig. Vitamin-D gjør det mulig for kroppen å absorbere kalsium fra tarmen, og er derfor veldig viktig for en sunn og normal benbygning. Vitamin-D er også viktig for opprettholdelsen av et normalt 

 og normal muskelfunksjon. Det kan være vanskelig å få i seg tilstrekkelig med vitamin-D kun gjennom kosten, derfor har mange behov for et tilskudd av dette vitaminet. Gravide anbefales derfor å ta tran eller trankapsler gjennom hele svangerskapet og i ammeperioden, da dette vil dekke både behovet for vitamin-D og omega-3.

Hva bør mor som helammer ta av tilskudd, og hva skal gis til baby?

 Gravide og ammende bør følge de samme kostholdsrådene som gjelder for den voksne befolkningen generelt. Som ved graviditet er det ved amming viktig med et sunt og variert kosthold. Næringsinnholdet i morsmelken påvirkes av hva mor spiser, og spedbarn som fullammes får all næringen sin fra morsmelk, derfor er det viktig at mor får i seg anbefalte menger av de ulike næringsstoffene, fortrinnsvis gjennom kosten, men også ved inntak av tilskudd dersom nødvendig.

Hvorfor er det viktig å ta omega-3 når jeg ammer?

Næringsstoffer man bør passe på å få i seg nok av er; vitamin-D, Omega-3, jern, vitamin-B12, jod og vitamin-C. Tilskudd av disse næringsstoffene anbefales daglig dersom man ikke får i seg dette gjennom kosten.

 De første seks månedene gir morsmelk all næring barnet trenger, med unntak av vitamin D. Barn som ammes behøver tilskudd av D-vitamin og bør få D-vitamindråper fra de er 1 uke gamle. Anbefalt mengde er 10 mcg/dag, som vil si 5 dråper daglig.

Hva bør mor som delammer ta av tilskudd, og hva skal gis til baby?

Til mor som delammer gjelder de samme anbefalinger som til mødre som fullammer.

 barn som delammes bør også få tilskudd av vitamin-D i form av D-vitamindråper. Antall D-vitamindråper barnet bør få, avhenger av den mengden morsmelkerstatning barnet får daglig; hvis barnet får 1-3 dl morsmelkerstatning daglig, gis 5 D-vitamindråper. Hvis barnet får 4-6 dl morsmelkerstatning daglig, gis 3 D-vitamindråper. Hvis barnet får 7 dl morsmelkerstatning eller mer per dag, gis ikke tilskudd.

Hva bør mor som gir morsmelkerstatning ta av tilskudd, og hva skal gis til baby?

For mor som gir morsmelkerstatning gjelder de samme anbefalinger som for den voksne befolkningen generelt.

 Som følge av endringer i EU-regelverket, inneholder nå morsmelkerstatning et høyere innhold av både vitamin-D og omega-3 fettsyren DHA enn tidligere. Barn som full ernæres på morsmelkerstatning, eller som får 6-7,5 dl morsmelkerstatning per dag eller mer, behøver derfor ikke lenger tilskudd av vitaminer, mineraler eller fettsyrer, og bør ikke få noen form for tilskudd.

Vitamin-D er nødvendig spedbarns normale utvikling av hjerne og nervesystem, samt syn og immunforsvar. Vitamin-D er også nødvendig for opptak av kalsium og dermed for dannelse og vedlikehold av barns skjelett, og spiller derfor en viktig rolle for en normal og sunn benbygning livet ut.

Tips og triks for hvordan man skal gi D-dråpene

Dråpene kan dryppes direkte i munnen på barnet eller gis med skje. Når barnet har blitt større og har begynt å spise fast føde, kan D-dråpene blandes ut i mat eller drikke. Et tips er å måle opp riktig mengde D-dråper og la disse bli romtemperert før de gis til barnet, da barnet som regel er vant til morsmelk som holder kroppstemperatur.

Hvor mye D-vitamindråper skal man gi barn som spiser fast føde?

Når man gir barnet fast føde, gjelder de samme anbefalingene som for barn som ammes (dvs. en anbefaling om 10 mcg vitamin D daglig). Det kan allikevel være greit å være litt obs på mengden vitamin D barnet får i seg gjennom maten. Mange av de vanlige kjøpegrøtene inneholder blant annet vitamin D (for eksempel gir 2 porsjoner av Nestlé Min havregrøt ca. 4 mcg vitamin D). Så dersom barnet spiser mange porsjoner grøt daglig og over en lenger periode, kan man vurdere å redusere tilskuddet av vitamin D til 3-4 dråper daglig.

Hva skiller D-vitamindråper fra Min Første Tran?

D-vitamindråper er kun et tilskudd av vitamin D, mens Min første Tran inneholder både vitamin-D og omega-3-fettsyrene EPA og DHA, samt vitamin A. Mens barnet ammes og kun får D-vitamindråper, er det ekstra viktig at mor får i seg tilstrekkelig med omega-3 gjennom kosten eller via tilskudd i form av tran eller omega-3 kapsler.

Når skal man gå over til Min Første Tran?

Min Første Tran anbefales barn fra 1 års alder.

Tips og triks for hvordan man kan gi Min Første Tran til baby

Et tips er å måle opp riktig mengde Min Første Tran og la den bli romtemperert før den gis barnet. Det kan også være nyttig å gi tranen med en målesprøyte fremfor skje, da dette kan forhindre søl og flekker på klær.

Informasjon om hvor man får kjøpt Möller’s Pharma-produkter

Möller’s Pharma-produkter fås kjøpt i alle fysiske apotek, og det finnes også utvalgte Möller’s Pharma-produkter i de fleste nettapotek.

Kan man gi noe annet enn Min Første Tran fra 1-3 år?

Min Første Tran er anbefalt som tilskudd av vitamin D og omega-3 for barn fra 1-3 års alder.

Mødrekvoten, populært kalt mammapermisjon, er en lovfestet friperiode på 15 uker. Det er en periode hvor mor skal etablere nær kontakt med barnet, og hvor dere skal legge grunnlaget for et godt forelderskap.

, som er på 3 uker før termin. Her stiller alle mødre likt. Disse tre ukene kan 

 tas ut etter fødsel, selv om man frivillig kan ta ut inntil 12 uker permisjon før termin. Disse blir da trukket fra 

 som du kan lese om lengre ned i artikkelen.

Når det gjelder mammapermisjonen finnes det derimot flere hensyn og valg som alle vordende mødre og foreldre bør kjenne til.

Hun understreker at mor i de aller fleste tilfeller skal ha permisjon de første seks ukene – med mindre hun fremlegger legeattest om at det er bedre for henne å komme i arbeid.

For hvorfor er det slik at permisjonstiden fortoner seg ulik for så mange mødre? Marita Høyheim Storvoll er jurist i

, og jobber blant annet med å gi rådgivning til arbeidstakere som er med barn.

– De første seks ukene er forbeholdt mor, og tas av mammapermisjonen. Utover dette kan mammapermisjon også tas ut som delvis permisjon. Arbeidstakers ønske om hvordan uttaket av delvis permisjon skal gjennomføres, må forhandles med arbeidsgiver. Det eneste kravet er at permisjonen må tas ut innenfor en tidsramme på tre år, sier hun.

Utover mammapermisjon og fødselspermisjon, kommer også begreper som 

 inn i bildet. Og her kan det lønne seg å holde tunga rett i munnen.

 tar utgangspunkt i hva du har rett på av foreldrepenger. Her gjør NAV en beregning ut fra inntekten du hadde før permisjon. 

Dekningsgraden beskriver hvor stor del av foreldrepengene dere velger å ta ut i forbindelse med permisjonen, men grunnet store variasjoner er det vanskelig å gi et konkret svar på hva du får.

Mor kan starte uttaket i opptil 12 uker før termin, og uttaket vil da tas fra fellesperioden – ikke mødrekvoten. Jurist Marita Høyheim Storvoll i arbeidslivsorganisasjonen Krifa forklarer:

– Fellesperioden er de ukene som blir igjen når de 3 ukene før termin, samt 15 uker fedrekvote og 15 uker mødrekvote, er trukket fra. Fellesperioden blir dermed på 16 eller 26 uker, avhengig av om man har valgt 100 prosent eller 80 prosent dekningsgrad. Fellesperioden kan fritt fordeles mellom mor og far.

Hvis kun mor har opparbeidet seg rett til foreldrepenger, er det mor som får hele permisjonen. Far kan også overføre deler av sin permisjon til mor, selv om han har rett til foreldrepenger.

Merk at om du er selvstendig næringsdrivende, dagpengemottaker eller på andre måter står utenfor det tradisjonelle arbeidslivet, så gjelder andre regler. Les mer om disse reglene på 

Alle foreldre har rett til en tilleggspermisjon på til sammen 12 måneder – utover de opprinnelige 12 månedene.

– Denne permisjonen må tas ut umiddelbart etter vanlig permisjon, og den er ulønnet. Arbeidstakere som har delvis permisjon, har ikke rett til tilleggspermisjon, forklarer Marita Høyheim Storvoll.

Hvis du føder eller adopterer mer enn ett barn, kommer også et tillegg i permisjonen.

I slike tilfeller er det egentlig ikke snakk om tilleggspermisjon slik den defineres i lovverket, men en lønnet 

Hvis du har valgt 100 prosent dekningsgrad, blir utvidelsen på 5 uker. Med 80 prosent dekningsgrad blir utvidelsen på 7 uker. I likhet med store deler av permisjonstiden, står du fritt til å fordele disse ukene etter eget ønske.

Velger for eksempel far å ta ut 5 uker permisjon etter fødsel sammen med mor, kan dere velge om disse fem ukene tas ut av de 5 eller 7 ukene med «flerfødselkvote» – eller den ordinære pappakvoten. 

Hvis du er i arbeid før barnet fyller ett år, så har du også rett på lønnet ammefri i inntil 1 time hver dag – forutsatt at arbeidsdagen er på minst 7 timer.

– Husk for øvrig at arbeidstaker har varslingsplikt ved uttak av permisjon. Permisjon skal varsles arbeidsgiver snarest mulig og senest en uke i forveien ved fravær utover to uker, senest fire uker i forveien ved fravær utover tolv uker – og senest tolv uker i forveien ved fravær utover ett år, avslutter Maria.

Kilder: Nav.no, Altinn.no, Hegnar.no, Klikk.no.

Alt du må vite om mammapermisjon

Det er også større fare for at babyen må en tur innom nyfødt-intensiven hvis fødselen skjedde med keisersnitt. Årsaken er som regel forbigående lungeproblemer.

Det kan være vanskelig å komme i gang med ammingen etter keisersnittet, og det er lurt å få litt assistanse med dette. Melkeproduksjonen i kroppen er uavhengig av om barnet blir født vaginalt eller tas med keisersnitt. Operasjonssåret kan imidlertid forårsake smerter, og det kan være greit å få hjelp med å finne en god ammestilling.

Mange som har tatt keisersnitt syns det er godt å ligge på den ene siden og amme fra begge bryst, det såkalte «Rachels knep». Ligg på den mest komfortable siden og bruk en pute for å løfte barnet opp til det øverste brystet. Når det brystet er tomt, tar du vekk puten slik at barnet kan suge fra det nederste.

Tran og vitamin-D for gravide og ammende mødre

Med mindre du får alvorlige komplikasjoner i forbindelse med keisersnittet, kan du begynne med forsiktig opptrening av kroppen allerede på sykehuset. Den første øvelsen begynner når du våkner etter keisersnittet og består i pusteøvelser, aktivering av bekkenbunnen og å komme seg opp og gå forsiktig. Etterpå er det viktig å ta det gradvis og lytte til kroppen. Det tar ofte lengre tid før man føler seg vel igjen etter et keisersnitt, gjerne 4-5 uker. Vær først og fremst forsiktig med tunge løft. En tommelfingerregel er ikke å løfte noe som er tyngre enn barnet.

Du kan begynne å ligge på magen allerede på sykehuset, også hvis du har tatt keisersnitt. Dette stimulerer livmoren til å trekke seg sammen, og avlaster rygg og bekken. Legg en eller to puter under magen og gjerne en liten pute under anklene.

Ellers kan du starte med forsiktig opptrening når du kommer hjem fra sykehuset. Gå turer med vognen i ditt tempo, gjør bekkenbunnsøvelser og lette kjerneøvelser.

En god kjerneøvelse er å ligge på ryggen med bøyde knær og presse korsryggen ned i gulvet. Forsøk å holde denne stillingen mens du sakte fører et bein ut og inn igjen, gjenta flere ganger. Unngå en sammenkrøpet holdning selv om arret kan være smertefullt. Rett deg opp.

Du finner flere fine treningsøvelser med forklaring og bilde på nettsidene til Haukeland Universitetssykehus, 

Gjør kun lette øvelser de første ukene. Vanlige situps bør du vente med til minst 10 uker etter fødselen, og gjerne lenger. Andre mageøvelser er fint så lenge du klarer å kontrollere bekkenbunnen. Begynn gjerne på mor og barn- treningstimer eller gjør turene med vognen mer intensive. Regelen er at det skal være små forandringer mens du øker intensiteten. Lytt til kroppen!

Tiden etter keisersnittet

Pappaperm, også kalt fedrekvoten, er på 15 uker ved uttak av 100 prosent foreldrepenger, mens den er på 19 uker ved 80 prosent foreldrepenger. Hvis barnet ditt er født 

Det samme antallet uker gjelder for mammaperm. De første seks ukene etter fødsel er imidlertid forbeholdt mor, og de aller fleste mødre velger å benytte seg av disse. Fedre kan 

 ta ut sin del av permisjonen i løpet av disse seks ukene. Du kan dermed ta ut fedrekvoten fra 

 etter fødselen, men det vanligste er å vente til barnet er blitt litt større. Ukene kan du ta samlet, dele opp eller kombinere med delvis arbeid.

Marita jobber til daglig som rådgiver i arbeidslivsorganisasjonen Krifa, og bistår blant annet sine klienter i forbindelse med permisjon. 

I forbindelse med fødselen har alle fedre rett til å ta 2 ukers

– og denne permisjonen inngår verken i foreldrepermisjonen eller fedrekvoten, forklarer jurist Marita Høyheim Storvoll.

– Husk at far ikke har rett til foreldrepenger etter folketrygdloven i de to ukene han har omsorgspermisjon. Slik rett må i så fall følge av tariffavtale, arbeidsavtale, personalreglement eller annet avtaleverk, sier hun.

Når det gjelder vanlig fedrekvote, har mor og far de samme rettighetene, forklarer Marita. Forutsetningen er at både mor og far har rett til foreldrepenger. Det betyr at far ikke har rett på permisjon hvis mor ikke har opparbeidet rett til foreldrepenger.

Denne forutsetningen markerer den største forskjellen mellom ordningene for pappapermisjon og mammapermisjon – men påvirker ikke de vanlige kravene til utbetaling av foreldrepenger. Les mer om 

Utover ordningene for fedrekvote og omsorgspermisjon, kommer også begreper som 

Først og fremst: I forbindelse med fødsel kan foreldre velge 

 Hver forelder kan velge mellom 15 uker permisjon ved 100 prosent foreldrepenger, og 19 uker permisjon ved 80 prosent foreldrepenger. Valg av dekningsgrad får konsekvenser for hvor mye foreldrepenger du får. Den totale utbetalingen blir høyere ved å velge 100 prosent, men du får til gjengjeld kortere permisjon.

Det er inntektsgrunnlaget til hver enkelt som bestemmer hva far og mor får i foreldrepenger fra NAV. Med Smarte Pengers

kan du enkelt beregne hva du/dere vil få i foreldrepenger ved 80 prosent eller 100 prosent uttak.

Dekningsgraden berører både pappapermisjonen på 15 uker, og den såkalte fellesperioden. Jurist Marita Høyheim Storvoll i arbeidslivsorganisasjonen Krifa forklarer:

– Fellesperioden er de ukene som blir igjen når 15 uker fedrekvote og 15 uker mødrekvote, samt mors fødselspermisjon på 3 uker, er trukket fra. Fellesperioden blir dermed på 16 eller 18 uker, avhengig av om man har valgt 100 prosent eller 80 prosent dekningsgrad. Fellesperioden kan fritt fordeles mellom mor og far.

Hvis du velger å ikke benytte deg av fedrekvoten, må mor søke om å få fedrekvoten overført til seg selv – hvis ikke mister dere disse ukene. Dersom du ikke har opparbeidet deg rett til foreldrepenger, skjer denne overføringen automatisk.

Det samme skjer hvis mor er alene om omsorgen for barnet, og har rett på foreldrepenger. I dette tilfellet kan dere likevel avtale hel eller delvis overføring av fedrekvoten ved å sende en søknad til NAV.

– Denne permisjonen må tas ut umiddelbart etter vanlig permisjon, og den er ulønnet. Arbeidstakere som har delvis permisjon, har ikke rett til tilleggspermisjon, sier jurist Marita Høyheim Storvoll i arbeidslivsorganisasjonen Krifa.

Hvis dere får mer enn ett barn, kommer også et tillegg i permisjonen. I slike tilfeller er det egentlig ikke snakk om tilleggspermisjon slik den defineres i lovverket, men en lønnet

Hvis du får ett barn og velger 100 prosent dekningsgrad, gir det 49 uker permisjon totalt. 80 prosent dekningsgrad gir 59 permisjonsuker. Ved tvillinger og valg av 100 prosent dekningsgrad, får foreldre 66 uker totalt. Med 80 prosent dekningsgrad gir utvidelsen 80 uker permisjon. Fødsel av tre eller flere barn og valg om 100 prosent dekningsgrad, gir totalt 95 permisjonsuker. Med 80 prosent dekningsgrad blir det 115 uker.

I likhet med store deler av permisjonstiden, står du fritt til å fordele disse ukene etter eget ønske.

Velger for eksempel far å ta ut 5 eller 7 uker permisjon samtidig som mor, kan dere velge at disse fem ukene enten tas ut av den ordinære fedrekvoten, eller den utvidede «flerfødselkvoten».

Viktig å huske er at du har varslingsplikt ved uttak av alle typer permisjon – uansett om permisjonen tas fra fellesperioden, flerfødselkvoten eller fedrekvoten.

 Her er det permisjonens lengde som avgjør:

– Permisjon skal varsles arbeidsgiver snarest mulig. Senest en uke i forveien ved fravær utover to uker, senest fire uker i forveien ved fravær utover tolv uker – og senest tolv uker i forveien ved fravær utover ett år, avslutter Maria.

Dette må du vite om pappapermisjon

Babyutstyret dere trenger - og ikke behøver å kjøpe

De fleste blivende foreldre opplever nok at det er mye utstyr og klær man fristes til å kjøpe. Det å skille mellom hva man virkelig trenger, og hva som er hyggelig å ha, er ikke alltid like enkelt.

– Generelt trenger et nyfødt barn veldig lite. Det meste kan man kjøpe inn etter at barnet er født, dersom det oppleves greit å vente, sier Cecilia Kleven ved Oslo jordmor og kvinnesenter.

Hun har gode råd om hva som kan være lurt å ha klart før fødselen.

Suzanne Kirkvaag Reppe og Ronny Reppe er foreldre til Kasper på 10 år og tvillingene Sara-Li og Alva på 7 år. De har gjort seg opp noen erfaringer med hva som faktisk trengs, og hva som 

– Vi fikk tips om å ha klart hentetøy, til hjemreisen fra sykehuset. Det var smart, minnes Suzanne.

De hadde kjøpt inn luer, ullklær, skinnfell og en stellematte. I tillegg hadde de et lite lager av helsetepper og gasskluter i alle mulige størrelser, noe de var veldig glade for. Gassklutene kan brukes til både kos og gulp.

– Når babyen bæsjer, så kommer det bæsj overalt. Da er det greit å ha flere helsetepper å bytte mellom, sier Suzanne.

Og ettersom Kasper ble født på sensommeren, hendte det ofte at han ble tullet inn i helsetepper i stedet for klær, som veldig fort ble for smått.

– Vogn med svingbare hjul foran, er lurt å ha. Det gjør det lettere å navigere, erindrer foreldreparet.

Og hvis senga ikke er på plass kan babyen sove i vogna. De sover ofte godt når det er trangt rundt dem.

– Det beste tipset er allikevel en snørrpumpefjerner, forteller Suzanne med et bredt glis.

Den trekker ut snørr. Når barnet har tett nese, går det ikke å drikke melk hverken fra pupp eller flaske. Og babyen sover bedre om natta uten snørr i nesa.

– Vi glemte å kjøpe bleier! Suzanne humrer godt.

Hun legger til at det kan være lurt å ha flasker og morsmelkerstatning liggende i tilfelle det ikke går på skinner med ammingen (hvis mor ønsker å amme).

– Da jeg fikk min første følte jeg det som et nederlag dersom jeg skulle gi erstatning, men med tvillingene hadde jeg ikke noe valg! Og både de og jeg hadde det mye bedre når de fikk flaske.

Er babyen mett, sover den bedre - noe som gir mer tålmodig og glad mamma.

Det er fort gjort å kjøpe ting som man tror er viktig.

– Jeg trodde vi trengte babycall, enda vi bodde i en bitteliten leilighet. Den trengte vi ikke i det hele tatt, for du 

– Og lekegrinda vi kjøpte var bare tull. Tanken var at det kunne være lurt å parkere ungen der hvis det var noe vi måtte gjøre. Men det funka ikke.

– Og sånne små parasoller for å skygge mot solen som du kan feste på vogna. Herregud, de er virkelig unødvendige, utbryter hun.

– Du snur jo bare vogna mot sola når den står i ro, og ellers er det bare å bruke et florlett tørkle.

Da tvillingene kom til verden hadde paret en helt annen strategi. Alt av sengetøy og laken og bodyer, ulldresser fra Nøstebarn ble brukt om igjen.

– Jeg ville kjøpt en sprinkelseng der man kan ta bort den ene siden på senga når barnet starter å klatre ut selv, forklarer Suzanne.

– Da vokser senga med barnet. Tror den er fra Sprell og heter Sebraseng. De er litt kostbare, men veldig fine. Det går sikkert an å få kjøpt brukt.

– Barnevakt! Så mor og far kommer seg ut på date, sier Ronny.

– Jeg var forberedt på alt det praktiske, fødselen, og alt vi trengte av ting, forteller Suzanne.

– Men jeg skjønte ikke hvor dårlig forberedt jeg var mentalt, og oss som par. Det skulle jeg ønske jeg hadde lest meg mer opp på.

gravide en pakke med klær og utstyr til babyen.

 Mammapakken er svært populær blant førtstegangsfødende i Finland.

Næringen en ammende baby får i seg fra morsmelken avhenger av kostholdet til mor. Selv om mye av næringsstoffene mor får i seg overføres til babyen, er det noen tilskudd babyen trenger allikevel. 

 er en av disse, og er nemlig nødvendig for å bygge opp skjelettet.

I og med at spedbarn enten ammes eller får morsmelkerstatning er man avhengig av tilskudd til kosten. Barn som får morsmelkerstatning får allerede alle tilskuddene de trenger, mens ammende babyer, samt barn som delammes, anbefales tilskudd av D-vitamin gjennom D-dråper. Delammer du, kan tilskuddet av D-vitamin tilpasses mengden morsmelkerstatning babyen får.

D-vitamindråper bidrar til immunforsvarets normale funksjon, og er nødvendig for normal vekst og utvikling av benbygning hos barn. Fra barnet er en uke gammelt anbefales det å gi 5 dråper hver dag, noe som tilsvarer 10 mikrogram.

D-dråpene kan brukes helt til barnet er ett år gammelt, og ifølge Helsedirektoratets anbefalinger bør ikke barn mellom 0-6 måneder få i seg mer enn 25 mikrogram D-vitamin per dag, og barn mellom 6-12 måneder bør ikke få mer enn totalt 35 mikrogram per dag. Gir du barnet ditt morsmelkerstatning, babygrøt tilsatt D-vitamin eller annen mat – regn ut hvor mye dagsinntaket blir, og doser D-dråpene deretter.

Har ammende mor et helt eller delvis plantebasert kosthold, anbefales det fra Helsedirektoratet at hun tar tilskudd som inneholder D-vitamin, vitamin B12, jod og DHA i form av vegetabilsk omega-3 fra algeolje. Gjør mor dette kan barnet som ammes få tilskudd som inneholder vitamin-D og B12.

Les mer om hvilken effekt vitamin-D har i kroppen her

D-dråper til baby

Det finnes ingen fasit på når barnet skal introduseres for matvarer, da det er veldig individuelt. Barn utvikler seg i forskjellig tempo; noen vil ha mat når de er fire måneder, andre når de er syv måneder. Begge deler er like normalt.

Babyer fra seks måneder og oppover kan få små smaksprøver av vanlig mat.

Ta utgangspunkt i hva dere skal ha til middag

Det enkleste er å ta av til barnet fra familiens middag før den saltes. Kokte poteter og grønnsaker moses med gaffel og spes ut med litt morsmelk eller morsmelkerstatning; etter hvert kokevann eller mild saus. Litt fett kan gjerne også tilsettes. Bruk for eksempel en liten teskje myk margarin eller olje til en middagsporsjon.

Bland gjerne i kokt kjøtt, kylling, fisk, bønner eller linser. 

Alle ingredienser bør kuttes fint opp eller kjøres i food processor.

 Du kan også koke kvernet kjøtt og blande i. Hvis du tilsetter morsmelk, vil fordøyelsesenzymer i morsmelken gjøre mosen tynn. Tilsett derfor morsmelk like før servering.

Ta gjerne utgangspunkt i maten du skal lage til resten av familien når du velger ingredienser. 

Ta av saus til minstemann før du salter den, eller bruk kokekraft med lite salt.

Middagsmaten bør være finmoset i starten, men etter hvert som barnet lærer å tygge, kan konsistensen bli grovere og bitene bli større. 

Når barnet kan sitte inntil bordet i barnestol, bør det få trene på å spise selv.

 Server gjerne finrevet råkost av for eksempel gulrot og kålrot rett på en ren spiseplate på bordet og la barnet få lov til å putte i munnen selv.

Du kan fryse ned kokt kjøtt eller fisk for seg, eller du kan blande kjøtt eller fisk med grønnsaker og poteter før nedfrysing.

Når du lager en større porsjon, så husk at finmoset mat er svært lite holdbar i fersk tilstand.

Denne maten bør du ikke gi babyen i spedbarnstiden

Fra fire måneder. Porsjoner: 10 Tilberedningstid: 15 minutter

Damp søtpotetene, slik at du unngår å miste vitaminene i kokevannet. Når den er myk, bruke du en stavmikser til det blir en glatt masse. Tilsett litt av dampevannet for å få riktig konsistens (glatt og litt flytende). Frys gjerne ned i mindre bokser.

Barnets første ordentlige måltid kan gjerne starte med søtpotet. Søtpotet er godt likt av mange små, da den er like søt som morsmelk. Den har også et høyt fiberinnhold, som fungerer bra mot forstoppelse.

Fra 5-6 måneder. Tilberedningstid: 5-10 minutter.

Del avokadoen i to, og fjern steinen. Mos den med gaffel og tilsett morsmelk/morsmelkerstatning. Hvis det ikke faller i smak, kan du blande inn litt most banan. Ta i litt vann hvis du ønsker en mer flytende konsistens.

Avokado er bra å spise for de minste på kvelden, da de sover bedre. Den metter godt, er rik på fett, mineraler og næringsstoffer.

Fra åtte måneder. Porsjoner: 4 Tilberedningstid: 25 minutter

Surr løk i olje til den blir blank, og brun kjøttet sammen med løken. Tilsett tomatpuré, rør rundt og la den putre et lite minutt. Tilsett 3 dl vann. Knekk spaghettien i små biter og putt det i tomatsausen. Spaghettien skal kokes til den blir veldig myk. Ha i mer vann etter ønske. Mot slutten kan du ha oppi litt oregano og/eller basilikum, frisk eller tørket.

Spaghetti bolognese bør ikke være det første du gir ditt barn, da tomat er syrlig og kan være litt tøff for magen. Det er allikevel en god kilde til 

Tegn på at barnet kan være klar for vanlig mat:

* De slutter å skyve mat ut av munnen med tunga. Alle babyer har denne refleksen, men den må bort for at de skal kunne svelge maten. 

Hvis du prøver å mate minsten med en skje, men han skyver den direkte ut igjen, er han ikke klar.

* Mer enn dobling av fødselsvekt. De aller første måltidene med fast føde bør tilsettes morsmelk/morsmelkerstatning for å venne barnet til nye smaker på en myk og god måte. Husk at morsmelk ikke skal koke, så hvis du tilsetter det må du gjøre det etter at du har tilberedt selve maten.

Når du skal prøve å gi barnet det aller første måltidet, bør du først gi en liten mengde.

Én teskje med grønnsaksmos eller grøt er passe.

Gi maten i små doser og se an hvordan barnet responderer. Øk til to teskjeer neste dag, deretter tre, og så videre. Du vil se på barnet når det har fått nok.

Helt i starten kan du gi ett måltid med fast føde per dag, og amme resten av døgnet slik som før. De neste ukene ser du an hvordan barnets behov utvikler seg, før du øker til to og tre måltider per dag.

Når barnet etter hvert spiser flere måltider om dagen med fast føde, må du huske å variere ingrediensene i maten for å dekke behovet for de ulike næringsstoffene.

Mat for spedbarn: Lag den selv

Trening med barnevogn - slik gjør du det

Hva i all verden gjør du med en lite nurk når du har lyst på en treningsøkt?

– Du tar det med deg babyen. Og ja, alle kan gjøre det, sier personlig trener Trine Kihl.

Det er nemlig ingen grunn til å droppe treningen selv om du har en baby som krever din oppmerksomhet 24/7.

De første månedene av barnets liv tilbringes jo mye i vogn. Det betyr at du har god mulighet til å komme deg ut i friluft med babyen. Lys og frisk luft er bra både for deg og den nyfødte.

Gåturer er kjempefint og en bra start på å trene seg opp etter en fødsel.

Det er allikevel noen råd du bør følge for at det ikke skal bære galt av sted

. Lytt til kroppen og ikke sett i gang med hasardiøs trening før kroppen er klar.

 er det ingen ting i veien for å begynne å trene rett etter fødselen. 

Men ikke begynn med hard trening før minst seks uker etter fødsel.

Har du fått utført keisersnitt bør du vente i minst tre måneder.

 Det er uansett viktig at du har fått kontroll på bekkenmuskulaturen før du så smått begynner å trene.

Trening med barnevogn gir god helsegevinst

Både den lille håpefulle og du selv drar god nytte av at du tar trening med barnevogn

– Barnet ligger godt i en vogn og det er dekket for sol, vind, kulde og vær. Barnet sover som regel godt i vognen som beveger seg, og mor får frisk luft og bevegelse, sier Kihl.

Før du legger ut på tur med babyen i barnevogn er det noen småting du bør sjekke. Sørg for at vognen er i god «teknisk» stand. Skru til alle skruer og muttere og sørg for at det er nok luft i hjulene. Det kan være smart å følge oppskriften i 

Hvordan få progresjon med trening med barnevogn

Som med alt annet er det viktig med kontinuitet. Det hjelper ikke å bare gå en rolig tur en gang i uken og tro at du skal bli i bedre form. Legg inn en fast gåtur hver dag og øk både lengde og tempo etter hvert.

– La bena og rompa gjøre jobben i motbakker. Slapp av i skuldre og armer og prøv å ha rette håndledd. Ellers så er det bare å gå på, få opp pulsen og bruke bena, instruer Kihl.

Det anbefales jo ikke å løpe når barnet er veldig lite, hverken for mor eller barn. Men etter hvert som tiden går og du blir sprekere, kan du øke tempoet og ta en lett joggetur. Gjør du dette regelmessig vil du raskt merke progresjon.

– Da er det viktig at du sikrer barnet best mulig og investerer i en spesialdesignet vogn.

– Å bære barnet kan fort gi feilbelastninger, i hvert fall hvis du bærer det i armene.

 Det finnes bæreseler og sjal som er gode og stødige hvor barnet får god kroppskontakt og nærhet, men her i landet er vi jo litt væravhengig, så en vogn er nok lurt å ha, anbefaler hun.

Når du skal trene med barnevogn så er det veldig viktig å merke noen essensielle teknikker slik at du ikke pådrar deg belastningsskader.

Spedbarn

Tran og Vitamin D for gravide og ammende mødre

Alt du må vite om mammapermisjon

Tiden etter keisersnittet

Dette må du vite om pappapermisjon

Babyutstyret dere trenger - og ikke behøver å kjøpe

D-dråper til baby

Mat for spedbarn: Lag den selv

Trening med barnevogn - slik gjør du det

Tren hjemme med baby: 5 styrkeøvelser

Denne maten bør du ikke gi babyen i spedbarnstiden

Huskelisten for nybakte foreldre

Slik er det å ha en nyfødt baby

Dette skjer med kroppen etter fødsel

Dette må du huske på etter fødsel

Tips til flaskemating

Email

Abonner på vårt nyhetsbrev for eksklusive stiltips, trender og rabatter rett i innboksen din!

Kundeservice

Kundeservice

Nyttige lenker

Nyttige lenker

Sosiale Medier

Sosiale Medier