Det finnes mange faser i livet hvor man er litt usikker og trenger hjelp for å bekrefte sine egne tanker. På denne siden finner du artikler som kan hjelpe deg gjennom graviditet, amming og barseltiden, les om hvordan barna utvikler seg - få tips til skolestart, sykdom, kosttilskudd og søvn - les også mer om trening før og etter barn, når du blir godt voksen - les alt du trenger å vite om omega-3, tran og D-vitamin. Er du usikker på kosttilskudd eller annet om vitaminer og mineraler? Uansett hva du måtte lure på, let deg gjennom våre artikkelkategorier og les deg opp på nye temaer. Er familien tom for ideer til noe spennende å gjøre i ferier, høytider eller regnfulle dager? Scroll deg gjennom våre morsomme quizer og aktiviteter.

Artikler og inspirasjon

Det er nok ikke alle som er forberedt på alt som skjer med kroppen etter fødsel. Og noen plager er fremdeles tabubelagt, sier Elisabeth Kjølholdt, forfatter av boken «Akkurat født – dette skjer med kroppen din i barseltiden».

Denne maten bør du ikke gi babyen i spedbarnstiden

Etter mange års erfaring som fastlege har hun sett mange nybakte mødre som sliter med både fysiske og mentale utfordringer.

— Mange kjenner seg engstelige, deprimerte eller har kroppslige plager etter fødselen, forteller hun.

Også Henriette Haugeto, jordmor ved Oslo jordmor og kvinnesenter, opplever at mange kvinner får seg mange overraskelser etter fødselen. I lys av dette anbefaler hun å delta på et kurs om barseltiden og amming i løpet av graviditeten.

— Det kan være utfordrende å lese seg opp på egenhånd, og sortere rett informasjon. Mange melder seg på fødselsforberedende kurs, og det er bra. Men husk at tiden med baby varer mye lenger, og at det er lurt å forberede seg også til denne perioden. På denne måten kan du være forberedt på endringer i mammakroppen, den nye tilværelsen, amming, endringene i samlivet og hvordan du kan forstå ditt eget barn- som ikke kommer med noen bruksanvisning.

Dette skjer gjerne med kroppen etter fødsel:

— Ikke alle er forberedt på hvor plagsomme etterriene etter fødselen kan være, opplyser Kjølholdt.

I løpet av en kort periode skal livmoren trekke seg tilbake til ikke-gravid-størrelse, og det kan 

I tillegg byr renselsen på utfordringer:

— Mange blir overrasket over hvor mye man blør etter en fødsel. Dette kan skape usikkerhet hos barselkvinner. Hva er normalt og ei? Hvor lenge skal man blø? Renselse er rett og slett blødningen fra sårflaten etter morkaken i livmorveggen. Dette er noe alle opplever etter fødsel, sier Kjølholdt.

I boka skriver hun at renselsen kan vare opptil seks til åtte uker etter fødselen, og at det er det vanlig å blø som ved en kraftig menstruasjon.

 Såret etter morkaken skal gro, og kroppen restituere seg. Blødningen kan ha en ganske frisk rødfarge eller være noe mørkere og mer klumpete. Renselsen er ikke farlig og gjør ikke vondt. Det er likevel et par ting du skal være oppmerksom på̊. Kjenner du at du blir mer øm over nedre del av magen, blødningen begynner å lukte vondt, eller du får feber, kan dette være tegn på̊ en infeksjon i sårflaten. Hvis dette skjer, bør kontakte barselavdelingen du var innlagt på̊.

— Amming setter i gang en rekke hormonelle prosesser som bidrar til å begrense renselsens varighet. Og seks uker etter fødselen anbefales det å ta en kontroll hos fastlegen, sier Kjølholdt.

Amming kan også bli en sjokkartet opplevelse for mange. Det kan oppstå mange utfordringer underveis: sprekkdannelse og blødning fra såre brystvorter, tette melkekjertler, brystbetennelse og soppinfeksjon. Å få til amming krever uventet avansert teknikk, ikke bare av deg, men også av barnet. Av ulike årsaker kan det være vanskelig for barnet å få skikkelig sugetak. Dette kan gi såre brystvorter og forårsake sprekker, noe som kan gi bakterie- og soppinfeksjon.

Hun opplever at mange føler seg som mislykkede mødre om ikke ammingen fungerer

. Hvis du har fått god oppfølging fra ammehjelpen eller helsestasjonen uten at det har endret noe på situasjonen, og du ikke får du ikke til ammingen etter flere uker med slit? — Ikke alle vet at det kan være så mange utfordringer knyttet til amming. Hvordan behandles egentlig såre brystvorter, sopp og infeksjon? Her trenger den nybakte moren enkle og praktiske råd. Opplever du problemer, bør du søke hjelp på helsestasjonen og ammepoliklinikk, råder fastlegen.

— Da er det greit å si at nok er nok. Slå deg til ro med at du har forsøkt, selv om det ikke ble slik som du ønsket, sier Kjølholdt.

Jordmor Henriette Haugeto anbefaler å tenke forebyggende når det kommer til ammeproblemer.

— Pass på hygienen, holde brystene varme og tøm de helt. På denne måten kan du slik at du unngår brystbetennelse. Vær også forberedt på at du kan få soppinfeksjon i brystene, det er det ikke alle som er klar over, påpeker hun.

Mange kvinner opplever såre bryster når de skal starte ammingen, med påfølgende brystspreng rundt tre til fire dager etter fødselen. Brystspreng kan deretter komme og gå i forhold til barnets såkalte «økedager».

Jordmoren anbefaler å bruke graviditeten til å sette seg inn i ulike utfordringer amming kan by på:

—Noen tenker at det er rart å skulle tenke på amming før barnet er født, men det er lurt å være forberedt. Vi anbefaler at gravide har lest om amming, sett film og gått på kurs før barnet er født. Med teoretisk bakgrunnskunnskap er det lettere å forstå det praktiske og rådene man får på sykehuset når barnet er født. De aller fleste opplever at man må investere tid og fokus på ammingen, sier hun.

Det er ikke uvanlig at det går opptil en måned før sårene du fikk under fødselen, har grodd. Smertene kjenner du særlig når du går eller sitter. Det kan svi når du tisser, og mange gruer seg for å gå på toalettet.

— De første ukene kan du dusje underlivet med lunkent vann. Vanlig såpe anbefales ikke. Medisinsk grønnsåpe, derimot, kan forebygge infeksjon i eventuelle sting og det kan virke smertelindrende, sier Kjølholdt.

At smerter er vanlig den første tiden, bekreftes av jordmoren:

— Den første tiden er svie, smerte og hevelse i underlivet vanlig. Dette er imidlertid veldig individuelt, kommer blant annet an på fødselens lengde og eventuelle rifter du har fått. Mange barselkvinner opplever også en tyngdefølelse. Husk å begynn med knipeøvelser med så fort du orker, råder Haugeto.

Har du tatt keisersnitt, er det også vanlig med smerter en stund. Det samme gjelder om du ble klippet under fødselen. Såkalt episiotomi kan gi smerter i flere uker og måneder etter fødsel, forteller hun.

Fordøyelsen kan det også gå litt trådt med i dagene etter fødselen.

— Spis fiberrik mat, og drikk gjerne to liter vann om dagen. Dersom avføringen stopper helt opp, vil et avføringsmiddel være til hjelp.

I noen tilfeller vil rifter i underlivet under fødselen også skade endetarmens lukkemuskel. Ifølge 

 kan de alvorligste formene for rifter, nemlig grad tre og fire, føre til lekkasje av luft og avføring, samt smerter ved avføring og samleie. I tillegg kommer såkalte skjulte sfinkterskader.

— Flere kvinner enn vi klarer å fange opp, kan ha en slik skjult skade, opplyser fastlege Kjølholdt.

Ved en skjult sfinkterskade er det ingen synlig skade i mellomkjøttet, men det utelukker ikke at det er en skade i endetarmen. Har du plager fra endetarmen etter fødselen, men ingen synlig skade, bør du oppsøke lege hvis det gjør vondt å gå på do, eller du har problemer med å holde på luft eller avføring.

Så er det lekkasje av urin, som rammer så mange som en av fire barselkvinner

— Mange vet at det er lurt å gjøre knipeøvelser mens man er gravid, men ikke alle vet at det også er viktig i barseltiden. Her er det viktig med informasjon og opplæring. Det skaper trygghet, noe som er viktig siden inkontinens fremdeles er et tabubelagt emne.

Knipeøvelser som er første trinn og den viktigste metoden for behandlingen av urinlekkasje. Hjelper ikke bekkenbunnstreningen, kan det være aktuelt med medisin som kan bedre urinrørets lukkeevne, eller ved kirurgisk behandling.

— Urinlekkasje er relativt vanlig i starten etter fødsel uavhengig om det har hatt en vaginal fødsel eller keisersnitt. Du kan forebygge gjennom å passe på å tømme urinblæren hyppig. I tillegg bør du gjøre knipeøvelser for å få tilbake styrken i bekkenbunnen Dette er ikke gjort på seks uker. Vi anbefaler å tenke «9 måneder gravid – 9 måneder «recovery», bemerker jordmor Henriette Haugeto.

Under en graviditet øker trykket mot bekkenbunnen. Samtidig øker også presset på bindevevet i analkanalen, og noen ganger gir det etter. Du vil da få en utposning av slimhinnen, og vener kan fylle denne. Avhengig av hvor i analkanalen dette skjer, kalles det en indre eller ytre hemoroide. Mange barselkvinner oppsøker fastlegen fordi de har sett friskt blod på toalettpapiret etter et toalettbesøk og er redd for at det skal være noe alvorlig galt. Også åreknuter kan være problematiske for mange. Under et svangerskap øker trykket i venene, og dette forplanter seg til venene i bena. Åreknuter er helt ufarlige, og det er normalt å få det etter et svangerskap. For noen blir de imidlertid kosmetisk skjemmende, og åreknutene kan gi fysiske plager. Har du store plager fra åreknuter, kan det være 

En bekkenløsning kommer ofte i siste del av graviditeten, men varer for de fleste langt inn i barseltiden. Under et svangerskap vil hormonelle endringer gjøre disse leddbåndene i hoften mykere og mer bevegelige slik at bekkenringen, som en del av fødselskanalen, kan tilpasse seg fødselen.

Dette er en naturlig endring og verken en skade eller sykdom. Det er først når disse endringene gir smerter over bekkenleddene, og du får problemer med å gå, at det havner i sistnevnte kategori. Smertene kommer ofte fra lysken, symfysen eller fra leddet mellom hofteben og korsben.

— Smertene utløses som regel ved endring av kroppsstilling eller når du gjør rotasjonsbevegelser, for eksempel når du skal ut av bilen. Selv det å gå i vanlig tempo kan fremprovosere smerter. For en liten gruppe kvinner vedvarer smertene utover barseltiden, og med et såpass langvarig forløp kalles dette 

Når fødselen er overstått, har mange kvinner en forventning om at kroppen skal oppføre seg som om den ikke har gått igjennom et ni måneder langt svangerskap og en fødsel. Slik er det ikke.

— Selvfølgelig er trening hovedsak positivt for helsen, og gir nybakte mødre etterlengtet egentid og en mulighet til å styrke både den mentale og fysiske helsen, påpeker Kjølholdt.

Men vær obs på at kroppen har forandret seg. Magemusklene er ikke lenger de samme, og mange opplever 

, en tilstand der de rette magemusklene er delte. Da kan det være utfordrende å trene magen.

Også jordmor Henriette Haugeto opplever at mange mødre ønsker å komme tilbake i form etter kort tid. De vil trene som de alltid har gjort:

— Mange tror at kroppen skal være tilbake i sin fysiske form etter 6 til 8 uker, og blir overrasket over 

 i form av at man lettere kan tisse på seg, eller har 

. Noen tror også at bekkenbunnsmuskulaturen ikke behøver trenes opp igjen om man har keisersnitt.

— Vi anbefaler at alle gjør knipeøvelser for å gjennoppbygge styrken i bekkenbunnsmuskulaturen, understreker jordmoren.

Tingene du ikke vil høre, men vil bli fortalt etter fødsel

Jeg er utslitt, emosjonell, redd, kroppen verker, og jeg har dårlig samvittighet fordi jeg kjenner på alt dette. (Det er en vakker tid som likevel kan være vanskelig å nyte.)

Jeg må faktisk få ta det i mitt eget tempo. Den første trilleturen kan være mitt livs største dørstokkmil. (Selvtilliten som mor er like nyfødt som barnet.)

(Å hvile når barnet sover, er en utfordring. Alt flyter både i hodet og i huset. Et ledig sekund i eget selskap er vanskelig å sove bort. I stedet for å gi gode råd burde personen heller tilby å ta med babyen på en trilletur.)

«Jeg var tilbake i form rett etter fødselen.»

Gratulerer, du har vunnet barseltiden! Gi meg støtte i stedet. Og ikke sammenlign deg med andre.

Vel, jeg fikk akkurat denne for 10 minutter siden.

Jeg har ikke sovet på seks uker, hva er din unnskyldning?

«Hva er alle de røde prikkene han/ hun har i ansiktet?»

Ikke si noe som helt kritisk om barnet mitt. Rare utslett, skjeling, fødselsmerker og merkelig hodeform – ikke et ord om det. Bare smil og pludre.

Kilde: «Akkurat født – Dette skjer med kroppen din i barseltiden» av Elisabeth Kjølholdt.

Dette skjer med kroppen etter fødsel

Hvem kan vel forutse at det å få ansvar for en liten baby kan være totalt altoppslukende?

 At hvert minste lille sekund så tenker vi mammaer bare på den lille og dens behov? Hvem kunne vel drømme om at nattesøvnen styres av babyens behov og ikke ditt eget behov for skjønnhetssøvn slik du har vært vant til?

Hvorfor fortalte ingen oss nybakte mødre at kroppen kjennes som den er blitt strukket og dradd i alle himmelretninger og du har vondt når du går, står og at du aller helst bør ha en hårføner til hjelp på toalettet så du slipper unna hardt og stivt toalettpapir de første dagene etter en fødsel?

– Noen svever på en rosa sky av eufori mens andre definerer opplevelsen som et slags mammasjokk, sier Henriette Haugeto, jordmor ved

Hun forteller at mange opplever den første tiden etter fødselen som totalt overveldende. Søvnmangel, 

 og endringer i kvinnens kropp som de mest vanlige utfordringene kvinner har etter en fødsel.

– Det tar tid å komme tilbake til kroppen man hadde før gravid. Gi deg selv tid og ikke sammenlign deg med andre, råder hun.

Etter en fødsel er kroppen proppfull av hormoner. Barnet er endelig ute og selv om de fleste føler lettelse over å ha kommet så langt, opplever også de fleste barseltårer.

– Dette inntreffer som regel etter tre til fire dager. Barseltårer er som en berg-og-dalbane i følelseslivet forklarer hun. Dette er helt normalt og går over, men det kan være fint å få litt avlastning med barnet og litt tålmodighet fra omgivelsene rundt når dette pågår.

er en blødning som kan vedvare i 6 til 8 uker etter fødsel.

 Blødningen er gjerne kraftig de første dagene, men så skal det avta. Det mange ikke er klar over er at man får en ny frisk blødning omkring dag 10-12 etter fødsel.

– Dette skjer fordi skorpen over sårflaten der morkaken var, støtes ut. Dette er en helt naturlig prosess, beroliger hun.

– Har du hatt et keisersnitt trenger du lengre tid til å innhente deg etter en fødsel, og du vil kunne trenge smertestillende. Det er også anbefalt å avvente med å bære tungt etter et keisersnitt. Huskeregel er å ikke løfte tyngre enn sitt eget barn, sier jordmoren.

Har du fått et klipp under vaginal fødsel er dette også forbundet med behov for smertestillende de første ukene etter fødsel.

– Det er viktig at du er i normal bevegelse og ikke blir liggende i sengen om det ikke er medisinsk grunn til det, fortsetter hun.

– Bruk heller smertestillende om stingene er vonde, og hindrer deg i å være oppe.

 Har du smerte i underlivet eller keisersnitt-såret vil du kanskje sitte skjevt, være anspent og være redd for smerte. Dette kan avle mer smerte grunnet anspente muskler og uhensiktsmessige stillinger, sier hun.

Det er viktig å spise og spise og drikke etter den kraftanstrengelsen som en fødsel faktisk er.

 Mange vegrer seg for å spise for mye siden det kan medføre smerte å gå på toalettet den første tiden.

– Den første uken etter fødsel kan mange oppleve treg mage og hard avføring, forteller jordmoren. Det er derfor spesielt viktig å drikke. Det er også bra å spise 

 og husk å gå på toalettet når du kjenner trangen til det, anbefaler hun.

– Barnet har ingen døgnrytme så du må forsøke å sove når barnet sover.

Trening med barnevogn – Slik gjør du det

Det er også fint med trening, men start i det små:

Start gjerne med bekkenbunnstrening rett etter fødselen.

 Annen trening kan du vente med til barseltiden er over. Start i det små, med korte gåturer, anbefaler jordmoren.

Når du selv er totalt utkjørt etter fødselen er det godt å vite at det meste på skinner når det gjelder barnet.

 Når barnet er født settes det umiddelbart i verk et sett av rutiner fra sykehusets side som ivaretar barnets helsetilstand.

– Et nyfødt barn blir raskt etter fødsel undersøkt av jordmor som har tatt imot barnet.

 Denne går ut på å sjekke allmenntilstanden til barnet. I løpet av de første timene på fødestuen vil barnet blant annet bli veid, hodeomkretsen og lengden til barnet måles og man sjekker ganen og temperatur, forteller hun.

Barnet blir også undersøkt fra topp til tå av barnelege dagen etter fødsel.

, en såkalt nyfødtscreening for å avdekke mulige medfødte alvorlige sykdommer.

Plusstid-eksperten forteller videre at det også gjennomføres hørselstest og utreisevekt av den lille og det sikres at barnet både tisser og bæsjer før hjemreise fra sykehuset.

Mange blir nok overrasket over hvor endret 

 blir etter at den lille har kommet i hus.

– Det nyfødte barnet har ingen døgnrytme. Barnet sover gjerne 1-3 timer mellom hvert måltid, men det er også noen barn som sover flere kortere dupper. Husk at søvn avler søvn. Jeg ser ofte mødre som fokuserer så mye på at barnet skal få i seg nok mat, og som blir stresset når barnet virrer og hyler ved brystet. Kanskje er barnet allerede forsynt og er overtrøtt.

Prøv da å legge barnet og tilby brystet etter søvn.

– Noen ganger er barnet for trett til å spise. Sovner barnet lett når det skal spise, kan man kle av barnet eller gni barnet lett under foten.

Jordmoren forteller at melken strømmer til rundt dag 3, men før dette får barnet

– Man vil merke på melkens utseende og barnets avføring når melkeproduksjonen har kommet skikkelig i gang. Barnets avføring skifter fra sort bek til sennepsgul, kornete avføring når det begynner å få melk, forklarer hun.

Det finnes ingen regel for hvor ofte man skal amme:

– Hvis barnet får amme så ofte det vil, øker i vekt, har våte bleier og viser trivsel, kan du være trygg på at barnet får i seg nok mat.

Når man egentlig bare har nok med seg selv og det nyfødte barnet er det godt å vite at det meste er ivaretatt av gode rutiner når det kommer til forpliktelser overfor det offentlige etter fødselen. Men noe må dere faktisk ordne selv.

For at barnet skal registreres og få et personnummer må det sendes en fødselsmelding til folkeregisteret. Foreldrenes formelle relasjon bestemmer hvordan foreldreansvaret blir fordelt.

 Dere får felles foreldreansvar, barnet blir registrert og får tildelt et personnummer.

 må medmor være gift med mor ved barnets fødsel for at søknad om medmorskap skal godkjennes.

Er dere samboere må dere selv ordne med en 

 kan dette gjøres både før og etter fødsel. Mange ordner det for eksempel i forbindelse med en svangerskapskontroll hos lege eller jordmor. Far må fysisk være til stede når farskapet skal registreres. Erklæringen skal gjøres 

 slik at barnet kan registreres i folkeregisteret med riktige opplysninger om farskapet før det får personnummer. Er dere likekjønnede samboende foreldre må dette også gjøres på skjema fra 

Søknad og bekreftelse skal være i orden før barnet blir født,

 men det er nå tiltaket settes i kraft. Sørg for at du har oversikt over hva dere har søkt om og fått innvilget. Overhold frister i forhold til utvidet permisjon, søknad om ferie og andre ting som kan påvirke utbetalingene.

Du kan velge å ta ut foreldrepengene sammenhengende eller kombinere de med arbeid eller ferie. Du må ta ut foreldrepengene før barnet fyller tre år, eller du får nytt barn. Sørg for å sette deg godt inn i d

e nye reglene som ble innført i januar 2019.

Når man skal registrere barnets navn er reglene like for alle med felles foreldreansvar.

Noen har navnet klart lenge før barnet er født mens andre sliter med å finne et navn som passer til den lille krabaten.

 Det kan være flere grunner til at man strever med å finne et navn. Kanskje hadde man et favoritt-navn klart, men så viste det seg at navnet ikke kledde poden? Eller ble det kanskje en gutt og ikke en jente som dere ventet? Noen partnere kan være prinsipielt uenig i hvordan man skal velge navn. Den ene vil kanskje at barnet skal oppkalles etter en man har en god relasjon til eller er sterkt bundet til tradisjoner i slekten. Da er det ikke så lett hvis den andre for eksempel kun har for øye å velge et navn fra topplisten over navn som årlig offentliggjøres av 

Uansett hva grunnen skulle være så fortvil ikke, som nybakte foreldre har vi heldigvis god tid til å finne et navn.

Man har faktisk plikt til å melde inn barnets navn til myndighetene.

 Noen offentliggjør navnet med en gang det er bestemt mens andre venter til barnedåpen eller navnedagen. Uansett hvordan dere gjør det, sørg bare for at dere registrerer et navn før det har gått 6 måneder.

 der dere skal registrere barnets navn**.** Dette kan dere gjøre elektronisk.

Dersom foreldreansvaret til barnet er felles og melding om navnevalg er sendt inn av mor, må far eller medmor 

At myndighetene velger et navn på barnet hvis dere ikke overholder fristen er visstnok en myte, men dere vil motta en purring fra Skatteetaten. Fører ikke purringen frem kan dere risikere å få en bot og barnet føres da opp som gutt eller pike og med mors etternavn inntil navnet er på plass.

Dette må du huske på etter fødsel

I Norge har vi en sterk ammetradisjon og det er ingen tvil om at amming og brystmelk er det beste for barnet. Det er heller ingen tvil om at det er mange som mater barna sine med flaske. Og det er ulike årsaker til det. Noen får ikke til amming, mens andre ikke ønsker eller kan amme. Mange pappaer og mammaer som ønsker å gi barnet sitt flaske, sliter med å finne informasjon rundt temaet, og flaskemating blir av flere oppfattet som et tabu.

Enten valget med flaskemating er selvvalgt eller ei, og om du velger å gå helt eller delvis over til flaskemating, så kan det være fint med noen tips på veien. Om du pumper morsmelk, eller gir mme, så er flaskemating noe for seg selv. Mens noen babyer trenger tid på å venne seg til flasken, tar andre den med én gang, og mens noen babyer spiser 6 ganger i døgnet, spiser andre det dobbelte.

Vi stilte Karin Johanson i Oslo Jordmor og Kvinnesenter noen spørsmål. Svarene kan kanskje gjøre hverdagen med flaske litt enklere:

Dette må du ikke gi babyen i spedbarnstiden

– Det går fint an å amme og gi flaske samtidig. Det er mange som delammer, som kanskje ikke har nok melk eller som ønsker avlastning og som gir litt morsmelk eller mme i tillegg. Noen gir mme mens andre pumper melk og gir morsmelk på flaske. Hvis man kun gir flaske, er det fint å bruke mme-pulver. Hvis man gjør det av og til, er det greiest med ferdigblandet. Da er det enklere å gi riktig mengde og tilpasset næring, sier Karin Johanson i Oslo Jordmor og Kvinnesenter.

Tran og vitamin-D for gravide og ammende mødre

Hva bør man tenke på når man skal gi flaske?

– Hvis man ønsker å starte med flaskemating, men samtidig vil amme, er det viktig at ammingen er etablert før du setter i gang. Det vil si at barnet vet hva det skal gjøre ved brystet, suger godt av brystet og at barnet går jevnt opp i vekt. Vanligvis tar det 1 til 2 uker før amming er etablert. Start med å introdusere flaske for babyen for eksempel når barnet er 3-4 uker og gi et par måltider. Om du kun vil gi flaske av og til, er det lurt å holde flaskematingen vedlike en gang i måneden eller mer slik at barnet ikke glemmer teknikken, sier Johanson.

Hvis du kan, bør du vente med å innføre flasken til ammingen er godt etablert. Når babyen får introdusert flaske, er det noen kvinner som opplever at melkeproduksjonen synker, og mange anbefales da å pumpe og gir brystmelk i flaske for å forsøke å opprettholde melkeproduksjonen.

– Den nyfødte babyen har en magesekk som er like stor som en drue, så den første uken er det bare plass til noen få milliliter med melk. Etter en uke utvider den seg til størrelsen av et egg. Ved 3/4 dager er hovedregelen 30 ml per måltid, og når babyen blir 1 til 2 uker gamle bør de få 50 ml, sier Johanson.

På mme-pakkene står det hvor mye et gjennomsnittlig spedbarn trenger til hvert måltid, avhengig av alder. Det er veldig viktig å følge anvisningene på pakken.

– Ved bruk av flaske, spiser ofte barnet raskere og mer enn det ville gjort fra brystet, fordi det er lettere å suge fra flasken. Jeg anbefaler å prøve seg forsiktig fram. Gi halvparten, ta en pause og prat litt med babyen for å se om den er fornøyd eller fortsatt er sulten. Det er lett å «overfôre» babyen, og hvis det blir for mye så kan de gulpe eller få vondt i magen. Noen ganger trenger de kanskje heller å stille sugebehovet med en smokk.

– Det kan være vanskelig å skille signalene fra barnet fra hverandre. Vil de sove, ha ny bleie eller er de sultne? Hyppigheten kan variere fra barn til barn, og mens noen er fornøyde med 6 større matinger i døgnet, kan andre ønske flere små måltider, kanskje helt opptil 12 ganger i døgnet. Barn som får flaske, kan ha mindre hyppige måltid. De fleste barna får også etter hvert bedre måltidsrutiner. Det blir mer forutsigbart når barnet ønsker mat, og barnet spiser mer og raskere, altså drikker mer melk på kortere tid.

– Ja, hygiene er viktig, særlig i starten og fram til babyen er i hvert fall tre måneder. God håndhygiene er et must, samt å koke/sterilisere flasker og smokker. Riktig rengjøring er viktig, og slurv kan i verste fall kan føre til sykdom hos barnet.

Hvordan gjør man det enkelt med flaskemating på tur?

Det enkleste er å ta med termos med kokt varmt vann, en flaske med kokt kaldt vann og en boks pulver. Du kan også fordele mme i porsjoner i flaskene du tar med slik at du bare må tilsette vann. Det finnes også enkle flaskevarmere for folk på farten. Disse er som en «sovepose» som trekkes over flasken og gjør at vannet holder seg varmt lenger. Kok opp vann og hell det på en flaske, putt den i flaskevarmeren, så er du klar til å dra.

Brystpumper kommer i mange utgaver, både automatiske og manuelle. Noen foretrekker elektriske pumper, andre føler seg kanskje som en ku på meieriet, og synes det er like greit å ha en liten pumpe i håndveska.

For små barn bør utstyr vaskes med oppvaskmiddel og vann og steriliseres. Den enkleste formen for sterilisator er en kjele med vann. Kok opp vannet, og kok utstyret i 10 minutter.

Flasker, og spesielt munnstykket, kommer i uendelig mange varianter. Et tips er å kjøpe en variant som lar seg sterilisere i mikrobølgeovnen, slik at man ikke trenger en egen sterilisator.

Om det er overskudd av brystmelk, kan dette fryses ned i poser eller kopper med lokk og tas opp for senere bruk. Husk å la det være litt plass til overs, siden melken utvider seg når den fryser.

Hvis knøttet ikke klarer å smatte i seg hver eneste dråpe, eller er stor nok til å forsyne seg selv, blir det fort litt søl. Det finnes flere varianter av smekker, både harde og myke og i forskjellige materialer.

En flaskevarmer kan være kjekt å ha hjemme eller på biltur – denne varmer væsken på 90 sekunder.

Som nevnt tidligere kan utstyr steriliseres i mikrobølgeovnen på få minutter, og den er nyttig å ha når man skal varme vann, tine melk, eller forberede mat. Vær forsiktig, siden varmen ikke fordeles likt. Rør om, og smak eller skvett en dose på håndleddet for å sjekke temperaturen før du gir barnet mat eller drikke som er blitt varmet i mikrobølgeovnen. Det er ingen myte at næringsstoffer går tapt, men ikke så mye at det har noen konsekvens for barnets næringsinntak. Dersom mikrobølgeovnen har grill-funksjon eller liknende, skal denne 

Les mer om flaskemating og morsmelkerstatning på

Tips til flaskemating

– Det å snakke, lese og synge for babyen er grunnlaget for språkforståelse, som er viktig for all læring

toåringer fra ”snakkesalige” hjem kjente igjen gjennomsnittlig 433 ord

, versus toåringer fra mer stille hjem, som kjente igjen 169 ord. Faktisk kan de førstnevnte barna ha hørt 30 millioner flere ord når de er tre år! Finstad er biokjemikeren som grunnla 

. I tillegg til å tilby kurs landet rundt, kurser de barnehageansatte. Målet er å motivere barn til å satse på real- og teknologifag.

Når vi vet at det å lære handler mye om å ha et stort ordforråd, så er konklusjonen klar: La skravla gå når du er sammen med barnet ditt!

Ditt smarte barn – slik hjelper du barnet å lære

 på Kagge forlag. Et av kapitlene handler nettopp om hvordan snakke med babyer.

– Det beste du kan gjøre er rett og slett å snakke med babyen din og være til stede, poengterer Finstad.

Hun sukker over den økende tendensen til at foreldre har nesa i mobilen eller musikk på øret når de er ute og triller. Begge forhindrer kommunikasjon.

Språkutvikling handler nemlig ikke bare om ord, men vel så mye om tilbakemeldinger i form av kroppsspråk og tilstedeværelse. Å vise babyen at du hører etter og er oppmerksom på hans/hennes gurgling og spede forsøk på kommunikasjon, er viktig. At barnet ser at du hører etter, at du smiler og oppmuntrer, hermer og at dere leker med ord og bevegelser, oppmuntrer den lille og hjelper språkutvikling.

Vi bør altså snakke ofte og mye med dette lille nurket. Men hva i all verden skal vi snakke om? Finstad anbefaler oss å involvere barnet i det dere gjør og det som skjer rundt dere. Kall det en slags løpende kommentar om hverdagslivet.

Eksempelvis: ”Nå skal vi gå og vaske klær, se her, jeg sorterer hvitt tøy for seg og farget tøy i en annen haug. Oi, jeg lurer på om vi må kjøpe mer melk. Skal vi lukte om melka er sur?”

– Vi må være mindre sjenerte og prate litt mer også i det offentlige rom. Prat i vei selv om det kjennes rart og du kanskje er den mer introverte sorten, oppfordrer Finstad.

Helt fram til slutten av 1990-tallet trodde forskere at nyfødte var som blanke ark, vesener kun opptatt av mat og kos. Sannheten er en helt annen. Faktisk viser det seg at vi har grovt undervurdert disse små vesenene!

– Babyhjernen suger til seg info fra dag én. Selv fire måneder gamle babyer skjønner mye

Finstad forteller en historie for å poengtere at selv veldig små barn skjønner mye: Den ene datteren satt ofte på fanget hennes mens de sang og spilte piano. Noteheftet hadde ingen bilder. Det eneste som skilte sangene fra hverandre var notene og tittelen.

Selv da datteren bare var litt over ett år, visste hun nøyaktig hvilken side hun måtte bla opp for å finne sangen hun ville synge!

– Babyer er noen råskinn. Vi bør absolutt ta dem på alvor, understreker Finstad.

”Heeei, lille venn. Se på den fine voff-voffen der borte…” Er det ikke rart hvordan vi ofte begynner å snakke babyspråk med de minste? Og at stemmen helt av seg selv går opp et hakk?

Faktisk hjelper det språkutvikling å overdrive vokaler og uttale ord tydelig fordi ”babyspråk” hjelper babyer å fange opp ord.

– Det betyr ikke at du bare må snakke sånn, å kombinere det med ”vanlig” tale, er bare fint. Det viktigste er at du snakker, kommuniserer med den lille, poengterer forskeren.

Noen forskere mener vi bør holde barn helt unna teknologi som tv og Ipad barnets to første leveår. Det er Finstad i stor grad enig i, men poengterer at man ikke trenger å bli fanatisk. Hun har forståelse for at slitne foreldre innimellom bruker det som avlastning.

– Vær bevisst, men ikke fanatisk. Å la barnet sitte hver dag foran en tv eller iPad, er ikke å anbefale, råder hun.

Det er også stor forskjell på å la barnet se på barne-tv alene og å gjøre det sammen. Ser dere på noe sammen er det naturlig å snakke om det som skjer. Da blir du en formidler, og dere har den viktige kontakten som hjelper språkutvikling.

Til deg som stresser litt fordi barnet ditt ikke snakker ennå, selv om de andre ungene i trillegruppa prater i ett kjør, har Finstad ett råd: Ikke stress.

– Barn utvikler seg i ulik hastighet. Ikke sammenlign barnet ditt med andre. Senk skuldrene.

Eksempelvis var Finstads to barn svært ulike – den ene snakket flytende da hun var 18 måneder, den andre ikke før han var tre år.

– Men begge snakker likte godt nå. Det gikk så fint, så, sier Forskerfabrikkens grunnlegger med smil i stemmen.

 Barn som vokser opp i tospråklige hjem klarer fint å lære to språk samtidig.

Språkutvikling hos barn: Hvordan snakke med babyer

I Norge vil annenhver baby i seksmåneders-alderen ha pupp om natten. Ved fylte åtte måneder vil én av tre fortsette nattammingen. Nattamming defineres som amming mellom klokken 19 og klokken 07.

Når er det vanlig å slutte å nattamme?

– Når mor er motivert og ønsker å slutte. Du bør ikke slutte før barnet er blitt seks måneder, og du kan holde på til barnet er 1-2 år, sier helsesøster og Plusstid-ekspert Tone Aanderaa.

Tran og D-vitamin for gravide og ammende mødre

Ifølge Tone ønsker mange mødre å slutte og nattamme når barnet er seks måneder. Tone mener det kan være lurt å slutte å nattamme hvis ungen din endrer spisemønster, og spiser seg opp på natten på morsmelk og spiser lite på dagen.

– Mitt beste råd for å lykkes er involvering av far/partner som ikke lukter melk.

 Mor kan amme i stuen før leggetid, mens far kan legge barnet, tipser Tone.

Det er flere metoder som kan brukes for å få slutt på nattamming. Og som gjør at dere kan sove hele natten. Mange av dem involverer mors partner.

Sett av noen dager når partner eller mor har fri. Da kan barnet trøstes, bysses og bæres. Gi vann på flaske/kopp hvis barnet er tørst eller hjelp med smokken hvis barnet bruker det. Mor kan med fordel sove på et annet rom mens det pågår.

– Noen synes det er sårt at mor og brystet forsvinner for barnet samtidig. Da kan også mor være med eller ta avvenningen

Hvis barnet får mange måltider på natten, kan det være greit å trappe ned før alt kuttes. Da vil barnet venne seg til mindre mat på natten. Andre velger å først kutte ned på antall måltider før de slutter helt. Bestem deg for at barnet ikke får mat før en viss tid, og forsøk så å utsette til dette tidspunktet.

– Enten kan far samsove, eller mor ligger litt lengre unna, og unngå å ligge toppløs. Ligger du med en topp så er ikke maten så lett å få tak i.

Noen mammaer har erfart at hvis de dusjer og har på en ren topp før de legger seg, så etterspør den lille ikke mat i like stor grad.

Prøv å legge babyen tilbake til sengen så fort du merker at hun blir søvnig og ikke er like ivrig på maten. Hvis dette ikke godtas, gjenta prosessen. På denne måten venner du henne til å forstå at hun ikke trenger å bli matet for å sovne.

Tommelfingerregler for å slutte å nattamme:

Hvordan slutte å nattamme

Ifølge norske helsemyndigheters anbefaling bør man begynne med å introdusere grøt ved fire måneder, dersom barnet får morsmelkerstatning. Hvis barnet fullammes, kan man vente med introduksjonen av fast føde til barnet er seks måneder

Morsmelk inneholder lite jern, og barnet har fra fødselen et ekstra jernlager. Dette jernlageret tømmes i mer eller mindre grad omkring seks måneder. Ved den alderen har barnet for mer jern i form av annen føde, som for eksempel grøt, sier Astrid Midtsund, leder av Lokalgruppen for helsesykepleiere i Oslo, NSF.

Artikler og inspirasjon

Dette skjer med kroppen etter fødsel

Dette må du huske på etter fødsel

Tips til flaskemating

Språkutvikling hos barn: Hvordan snakke med babyer

Hvordan slutte å nattamme

Når barnet begynner med grøt

Mageøvelser for babyen

Slik lærer du barnet ditt å gå

Babyens utvikling – måned for måned

12 morsomme fakta om babyen din

Tre mødre forteller: Dette skulle jeg ønske jeg visste før skolestart

Tips til god skolestart

Leksetips til foreldre

Hvordan lære barn bedre engelsk - og øve på det hjemme

Lær barnet ditt å telle – og å FORSTÅ tallene

Email

Abonner på vårt nyhetsbrev for eksklusive stiltips, trender og rabatter rett i innboksen din!

Kundeservice

Kundeservice

Nyttige lenker

Nyttige lenker

Sosiale Medier

Sosiale Medier