Alt du må vite om mammapermisjon

Mødrekvoten, populært kalt mammapermisjon, er en lovfestet friperiode på 15 uker. Det er en periode hvor mor skal etablere nær kontakt med barnet, og hvor dere skal legge grunnlaget for et godt forelderskap. 

Perioden kommer i tillegg til fødselspermisjonen, som er på 3 uker før termin. Her stiller alle mødre likt. Disse tre ukene kan ikke tas ut etter fødsel, selv om man frivillig kan ta ut inntil 12 uker permisjon før termin. Disse blir da trukket fra fellesperioden, som du kan lese om lengre ned i artikkelen. 

Når det gjelder mammapermisjonen finnes det derimot flere hensyn og valg som alle vordende mødre og foreldre bør kjenne til. 

Hun understreker at mor i de aller fleste tilfeller skal ha permisjon de første seks ukene – med mindre hun fremlegger legeattest om at det er bedre for henne å komme i arbeid.For hvorfor er det slik at permisjonstiden fortoner seg ulik for så mange mødre? Marita Høyheim Storvoll er jurist i arbeidslivsorganisasjonen Krifa, og jobber blant annet med å gi rådgivning til arbeidstakere som er med barn. 

Les også: Dette må du vite om pappapermisjon 

– De første seks ukene er forbeholdt mor, og tas av mammapermisjonen. Utover dette kan mammapermisjon også tas ut som delvis permisjon. Arbeidstakers ønske om hvordan uttaket av delvis permisjon skal gjennomføres, må forhandles med arbeidsgiver. Det eneste kravet er at permisjonen må tas ut innenfor en tidsramme på tre år, sier hun. 

Fellesperiode og dekningsgrad 

Men så enkelt er det imidlertid ikke. 

Utover mammapermisjon og fødselspermisjon, kommer også begreper som tilleggspermisjon, dekningsgrad og fellesperiode inn i bildet. Og her kan det lønne seg å holde tunga rett i munnen. 

Først og fremst: Dekningsgraden tar utgangspunkt i hva du har rett på av foreldrepenger. Her gjør NAV en beregning ut fra inntekten du hadde før permisjon. Dekningsgraden beskriver hvor stor del av foreldrepengene dere velger å ta ut i forbindelse med permisjonen, men grunnet store variasjoner er det vanskelig å gi et konkret svar på hva du får. 

Mor kan starte uttaket i opptil 12 uker før termin, og uttaket vil da tas fra fellesperioden – ikke mødrekvoten. Jurist Marita Høyheim Storvoll i arbeidslivsorganisasjonen Krifa forklarer: 

– Fellesperioden er de ukene som blir igjen når de 3 ukene før termin, samt 15 uker fedrekvote og 15 uker mødrekvote, er trukket fra. Fellesperioden blir dermed på 16 eller 26 uker, avhengig av om man har valgt 100 prosent eller 80 prosent dekningsgrad. Fellesperioden kan fritt fordeles mellom mor og far. 

Hvis kun mor har opparbeidet seg rett til foreldrepenger, er det mor som får hele permisjonen. Far kan også overføre deler av sin permisjon til mor, selv om han har rett til foreldrepenger. 

Merk at om du er selvstendig næringsdrivende, dagpengemottaker eller på andre måter står utenfor det tradisjonelle arbeidslivet, så gjelder andre regler. Les mer om disse reglene på NAV sine nettsider. 

Men hva med tilleggspermisjonen? 

Alle foreldre har rett til en tilleggspermisjon på til sammen 12 måneder – utover de opprinnelige 12 månedene. 

– Denne permisjonen må tas ut umiddelbart etter vanlig permisjon, og den er ulønnet. Arbeidstakere som har delvis permisjon, har ikke rett til tilleggspermisjon, forklarer Marita Høyheim Storvoll. 

Hvis du føder eller adopterer mer enn ett barn, kommer også et tillegg i permisjonen. 

I slike tilfeller er det egentlig ikke snakk om tilleggspermisjon slik den defineres i lovverket, men en lønnet utvidelse av den ordinære mammapermisjonen. 

Hvis du har valgt 100 prosent dekningsgrad, blir utvidelsen på 5 uker. Med 80 prosent dekningsgrad blir utvidelsen på 7 uker. I likhet med store deler av permisjonstiden, står du fritt til å fordele disse ukene etter eget ønske. 

Velger for eksempel far å ta ut 5 uker permisjon etter fødsel sammen med mor, kan dere velge om disse fem ukene tas ut av de 5 eller 7 ukene med «flerfødselkvote» – eller den ordinære pappakvoten. Hvis du er i arbeid før barnet fyller ett år, så har du også rett på lønnet ammefri i inntil 1 time hver dag – forutsatt at arbeidsdagen er på minst 7 timer.  

– Husk for øvrig at arbeidstaker har varslingsplikt ved uttak av permisjon. Permisjon skal varsles arbeidsgiver snarest mulig og senest en uke i forveien ved fravær utover to uker, senest fire uker i forveien ved fravær utover tolv uker – og senest tolv uker i forveien ved fravær utover ett år, avslutter Maria. 

 7 viktige punkter om mammapermisjon 

• Den samlede foreldrepengeperioden ved fødsel er på 49 uker med 100 prosent dekningsgrad, og 59 uker med 80 prosent dekningsgrad. 
• De første seks ukene av mammapermisjonen (15 uker) er forbeholdt mor. 
• Ved fødsel av flere barn enn ett, kommer ytterligere uker med permisjon. Hvis du har valgt 100 prosent dekningsgrad, blir utvidelsen på 5 uker. Med 80 prosent dekningsgrad blir utvidelsen på 7 uker. 

• Mor kan starte uttaket i opptil 12 uker før termin, og uttaket vil da tas fra fellesperioden – ikke mødrekvoten. 
• Alle foreldre har rett til en ulønnet tilleggspermisjon på til sammen 12 måneder, utover de opprinnelige 12 månedene. 
• Fellesperioden er enten på 16 eller 26 uker, avhengig av om man har valgt 100 prosent eller 80 prosent dekningsgrad. Disse ukene kommer i tillegg til fødselspermisjon (3 uker) og mammapermisjon (15 uker). 

Kilder: Nav.no, Altinn.no, Hegnar.no, Klikk.no.