REM-søvn

Hva er REM-søvn?

REM står for rapid eye movement, eller hurtige øyebevegelser. REM-søvnen kjennetegnes ved at man sover lettere, drømmer mer og har raske øyebevegelser. I denne fasen er det mer elektrisk aktivitet i hjernen – og mer uregelmessig aktivitet, som faktisk ligner på den vi har når vi er våkne. Pusten er raskere og mer uregelmessig, og det er lettere å våkne når man befinner seg i REM-fasen. Drømmene i denne perioden kan også være mer livaktige enn i andre søvnfaser. Fasene veksler mellom REM-søvn, lett og dyp søvn. I de andre søvnfasene har du roligere hjerterytme, noe lavere kroppstemperatur og redusert aktivitet i hjernen. Aktiviteten mellom hjernecellene er mindre synkronisert i REM-fasen enn i de andre søvnfasene. Søvnfasene veksler mellom REM-søvn og annen søvn gjennom hele natten, der REM-søvnen gjentar seg omtrent hvert 90. minutt. Varigheten på REM-fasene øker utover natten, der den første fasen varer i omtrent ti minutter, mens den siste kan vare i opptil én time.

De ulike søvnfasene

1. Innsovning: Du føler deg søvnig og begynner å slumre, pusten og hjerterytmen går ned og kroppen slapper mer av. Denne fasen varer vanligvis i 5–10 minutter.
2. Lett søvn: Hjernebølgene blir roligere, pulsen, kroppstemperaturen og hjertefrekvensen går ned, og musklene dine slapper av. Kroppen forbereder seg nå på dyp søvn.
3. Dyp søvn: Nå befinner kroppen seg i dyp søvn, der pusten og pulsen er rolige, og hjernebølgene beveger seg på en synkronisert og rolig måte. Denne søvnen kalles også for deltasøvnen, ettersom hjernen produserer deltabølger. Nå er det ingen øyebevegelser eller muskelaktivitet, og kroppen har vanskeligere for å våkne. Dette er søvnfasen der kroppen restituerer seg, veksthormoner frigis, celler repareres og vevet vokser. Hjernen kvitter seg også med avfallsstoffer, og det er denne søvnfasen som gjør at du føler deg uthvilt neste dag.
4. REM-søvn: Nå går kroppen over i REM-søvn, der øynene beveger seg raskt og hjerneaktiviteten er på samme nivå som når du er våken. Pusterytmen og pulsen er også den samme som i våken tilstand. Det er i denne fasen du drømmer mest, og du får mer livaktige drømmer. Hjerneaktiviteten er høy, og du kan oppleve rykninger i ansiktet og kroppen, samtidig som kroppen din er midlertidig lammet.
5. Syklusen med de ulike søvnfasene gjentar seg hvert 90. minutt. Syklusen endrer seg gjennom natten, der den dype søvnen er lengre tidligere på natten og REM-søvnen blir lengre senere på natten.

Er REM-søvnen viktig for oss?

Forskning viser at REM-søvnen er viktig for både fysisk og psykisk helse. Denne søvnfasen er også viktig for læring, og særlig for normal hjerneutvikling hos barn. Mange forskere mener også at drømmene vi opplever i REM-søvnen, hjelper oss med å prosessere og fjerne uvesentlige minner og sortere vanskelige tanker og følelser. Hjernen får altså muligheten til å «rydde opp» i underbevisstheten når vi befinner oss i denne søvnfasen. REM-søvnen endrer seg også gjennom livet og synker etter hvert som vi blir eldre. Som nyfødt består søvnen av hele 50 prosent REM-søvn, mens den synker ned til 20 prosent for de fleste voksne!

Har du problemer med å sove? Da bør du ta en titt på denne artikkelen hvor du får gode råd for å oppnå bedre søvn. Les også flere ekspertråd for bedre søvn og lær mer om hvorfor søvn er så viktig.