Slik er det å ha en nyfødt baby

Når den nyfødte babyen endelig kommer hjem blir livet naturligvis helt annerledes enn det var før. Særlig om det er det første barnet, har du kanskje hatt mange måneder til å forestille deg hvordan det skal bli å ha en nyfødt baby hjemme. Det er slettes ikke sikkert det blir helt som du hadde trodd.

Les også: Huskelisten for nybakte foreldre

Senk forventningene

Oppfordringen fra de velmenende menneskene man snakker med er gjerne at du må nyte denne tida, men det er ikke sånn at alle bare elsker tida med den nyfødte babyen fra første stund. Noen får mest lyst til å skrike hvis én person til sier: «Nyt denne tida!»

Les også: Dette må du huske på etter fødsel

Forventninger om «en helt magisk tid du bare må nyte» kan føre til store skuffelser, så prøv å forvente minst mulig og ta ting som de kommer. Gir deg selv, babyen og resten av familien tid til å bli kjent med hverandre.
Når kommer melka?

Vi tok en prat med jordmor Karin Johansson hos Oslo jordmor og kvinnesenter for å høre litt mer om hvordan livet med en nyfødt baby faktisk fortoner seg.

– Rett etter fødselen er det råmelk i brystene. For de fleste begynner den «ordentlige» melken å komme på slutten av dag to etter fødselen, sier jordmor Johansson.

Les også: Dette skjer med kroppen etter fødselv

Ikke fortvil om du ikke ser eller kjenner melk etter dag to. For noen tar det rett og slett litt mer tid.

Hvor ofte skal babyen spise?

Det kan være et sjokk for mange at ammingen ikke bare går av seg selv helt fra starten. Kanskje forventer du at babyen bare skal finne puppen og suge av seg selv. For noen funker det sånn, men for veldig mange, er ammingen noe som må jobbes med. Både mor og baby må lære seg dette, og det kan være både frustrerende og ubehagelig.

Husk at det finnes gode ressurser dersom du sliter med ammingen. Du kan snakke med fødeavdelingen eller helsestasjonen, og det finnes egne ammepoliklinikker. Ammehjelpen har nyttige videoer og artikler, samt ammeveiledere som kan hjelpe deg enten per e-post eller telefon.

– I starten spiser de minst åtte ganger i døgnet. Barn som ammes kan gjerne spise opp mot tolv til fjorten ganger, sier Johansson.

Hun forklarer at det slettes ikke er uvanlig at du som mor bruker en time på amming, og får så kanskje en halvtimes pause før det er på tide med nok en runde med amming.

Det kan oppleves altoppslukende i starten, men dette er altså helt normalt. Forbered deg gjerne ved å ha alt du trenger mens du ammer lett tilgjengelig. Du kan gjerne fylle en kurv med litt snacks, en stor flaske vann, ei god bok, mobiltelefonen og kanskje fjernkontrollen, så gjør det ikke så mye å være «ammefast».

Hvor mye sover babyen?

– Nyfødte sover gjerne opp mot 16–18 timer i døgnet helt i starten, sier Johansson.

Du har kanskje hørt om «sovebabyer», men husk at dette med søvn stadig forandrer seg for de små. En baby som sover masse og godt de første ukene, fortsetter ikke nødvendigvis sånn hele spedbarnstiden. Det er helt normalt.

Når får jeg sove?

– Sov når barnet sover. Ta en liten lur i løpet av dagen, foreslår Johansson.

Hvis du er veldig trøtt, er det lurt å benytte seg av disse tidene, men det er ikke alltid like gjennomførbart. Det hjelper selvsagt hvis babyen sover lengre lurer, ikke bare 20 minutter om gangen. Det er lett å tenke at man skal rekke alt mulig annet mens babyen sover, men prøv å la andre ting ligge og prioriter søvn dersom du har behov for det.

Babyens sovemønster og behov for mat vil bli enklere å forutse etter hvert, men i starten kan du fort føle at du alltid må være tilgjengelig. Hvis babyen sover godt i vogna, kan kanskje noen andre trille en tur mens du tar deg en lur.

– Det er også fint hvis du får til å amme i liggende stilling. Da kan du amme liggende og slipper å stå opp så mye om natta, sier Johansson.

Hun forteller at kvinner som ammer får et annet søvnmønster og søvnbehov enn dem som ikke ammer. Ammende mødre tåler derfor bedre å ikke få så lange økter med sammenhengende søvn enn det ikke-ammende kvinner gjør.

Hvor ofte må vi skifte bleie?

– Barn som får morsmelk, har som regel hyppige avføringer i starten. Det er ikke uvanlig at du må skifte opp mot åtte til ti bleier om dagen, sier jordmora.

I begynnelsen bæsjer de gjerne ofte, men så roer det seg gjerne litt ned.

– Så lenge de bare får morsmelk å spise, er det normalt både med avføring flere ganger om dagen og med én gang i uka, sier Johansson.

I tillegg til bleiene med avføring, bør de nyfødte han noen våte bleier per dag.

Hvor og hvordan bør babyen sove?

– Barnet bør sove på samme rom som foreldrene, sier Johansson.

– Det finnes flere ulike typer barnesenger som kan kobles på eller settes rett ved siden av dobbeltsenga.

Så lenge du tar noen viktige forholdsregler, er det også helt greit å ha barnet i senga sammen med deg. For at samsoving skal være trygt, må du ikke sove i samme seng som babyen dersom du røyker, bruker sovemedisiner eller andre sterke medikamenter som gjør at du sover tungt, har drukket alkohol eller inntatt andre rusmidler.

I tillegg må soveplassen være trygg for babyen. Det vil si at sengen må være bred nok og madrassen fast. Barnet skal ha sin egen lille dyne. Temperaturen er også viktig.

– Det er lurt å ikke ha det for varmt på soverommet. Rundt 18 grader er fint, sier Johansson.

Når og hvor ofte bør babyen bades?

Babyen blir egentlig ikke så skitten, og de trenger slettes ikke å bades hver dag. Kanskje holder det med en gang i uka eller sjeldnere i starten.

– Det er selvfølgelig viktig å vaske og tørke rumpa ved hvert bleieskift og vaske hendene daglig, understreker Johansson.

– Noen gjør også badet til en kosestund og bader kanskje annenhver dag. Gjør det som passer for deg!

Dropp gjerne såpe og bruk heller badeolje, så unngår du at huden til babyen blir tørr.

Hva kan far eller medmor gjøre?

Amming tar mye tid og krever mye energi, og mange opplever det også som slitsomt, særlig den første tida. Derfor er noe av det viktigste far eller medmor kan gjøre i denne perioden å servere og varte opp den nybakte moren. Det er bare å venne seg til setninger som «Kan du hente ammeputa/en gulpeklut/et glass vann/et par brødskiver/fjernkontrollen/mobilen?»

En annen viktig oppgave i denne tida, er å knytte bånd og bli kjent med babyen. Far eller medmor kan gjerne ta ansvar for bleieskift og stell, så får også de masse nærhet med den lille. I tillegg kan dette gi mor litt avlastning i en intens og krevende periode.

Ammende mødre får naturligvis masse tid til nærhet med den nyfødte mens hun ammer. Om dere gir barnet flaske, blir måltidene også en fin stund for far eller medmor å knytte bånd på.

Bør jeg snakke med babyen?

– Ja! Barnet kjenner igjen stemmen din og blir rolig av å høre den, sier Johansson.

Fortell gjerne hva ting er, og hva dere skal gjøre. Det å sette ord på hva barnet opplever allerede fra det er bitte lite, er bra for språkutviklingen å snakke med og synge for barna helt fra de er små.

Ifølge Forskning.no bør du også snakke babyspråk med babyen. Det å lage slike babylyder viser seg å være viktig for barnets språkutvikling seinere, så tillat deg å pludre og tulle med barnet helt fra starten.

Hvor mye er det normalt at babyen skriker?

– Gråten til et spedbarn er dens måte å kommunisere på, så skrik er alltid et tegn på noe, forklarer Johansson.

Etter hvert vil du lære deg hva de ulike måtene barnet skriker på betyr, men i starten høres gjerne alt ganske likt ut. Da kan det være greit å eliminere de vanligste årsakene til skriking først. Er babyen sulten? Trenger han eller hun ny bleie? Er babyen trøtt eller sliten? Vil han eller hun ha kos?

Dersom hverken mat, bleie, søvn eller kos hjelper, kan det være barnet har vondt. Luftsmerter er en vanlig årsak til gråt hos babyer, så sørg for at barnet får mulighet til å rape etter måltidene.

– De har et stort søvnbehov, men hvis de blir overtrøtte, kan de gjerne bli skrikete og vanskeligere å få til å sove. Det er veldig viktig med mye ro og søvn, sier Johansson.

Når kan jeg gi babyen smokk?

Barn er født med et stort sugebehov, og vil gjerne suge i timevis. Da er det fort gjort å føle seg som en menneskelig smokk, men de trenger ikke puppen hver gang de ønsker å suge. En smokk kan være en god avlastning for mor og tilfredsstille barnets sugebehov.

Merk deg at det er anbefalt å vente til babyen og du har etablert ammingen ordentlig. Hvis dere sliter med å få til ammingen, er det lurt å vente med smokken, slik at babyen ikke blir forvirret.

Hvordan takler jeg barselbesøk?

Det er ofte mange som vil komme og se den nyfødte allerede raskt etter at dere har kommet hjem, kanskje allerede mens dere er på sykehuset.

De fleste barselavdelinger anbefaler å unngå for mye besøk mens dere fortsatt er på sykehuset. Om du synes det er vanskelig å si nei selv, kan du rett og slett si at sykehuset ber dere vente med besøk.

Jordmor Johansson sier at det er veldig forskjellig hvordan nybakte foreldre opplever det å få besøk.

– Det er viktig at du selv kjenner etter hva du orker og hva du har lyst til, sier hun.

– Man har som regel veldig lyst til å vise fram babyen, samtidig som man kan ha lyst til å bare være alene med sin baby. Gjør det som føles best for deg eller dere, råder hun.

Gjør det tydelig at besøket bør være kort og husk at du ikke trenger å varte opp noen som kommer på barselbesøk.

Visste du at det i gamledager var vanlig at nabokonene kom med barselgrøt, også kalt «feitagraut» for at den nybakte moren skulle slippe å lage mat selv? Hun skulle få omsorg, ro og næringsrik kost den første tiden. Kanskje du kan be dem som kommer på besøk om selv å stå for serveringen?

Huskeregler for tida med nyfødt baby

• Senk skuldrene og forventningene. Om huset flyter over av rot og måltidene er litt så-som-så, er det helt greit.
• Babyen trenger masse ro og søvn. Bruk tida til å hvile selv også.
• Begrens besøket hvis du er sliten – eller be dem som kommer om å hjelpe til med det du trenger hjelp til.