Vitamin A og dens funksjon i kroppen

Vitamin A og dens funksjon i kroppen

Vitaminer og mineraler
vitamin-a-og-dens-funksjon-i-kroppen

Det finnes mange ulike vitaminer, og det kan være vanskelig å forstå deres forskjellige funksjoner i kroppen vår. I denne artikkelen skal vi snakke mer om vitamin A, og hvilken effekt den har i kroppen.

Hva er vitamin A?

Vitamin A har mange funksjoner i kroppen, men kalles ofte for øyets vitamin fordi det er nødvendig for blant annet å opprettholde et normalt syn. Vitamin A er en betegnelse på fettløselighet forbindelser som har samme biologiske effekt som retinol.

Vitamin A er et fettløselig vitamin som lagres i kroppens fettvev når det ikke benyttes. Ca. 90 % i leveren, og lagrene holder som regel til ett års behov hos friske mennesker. Her frigjøres det etter behov.

I mat finner vi vitamin A i form av retinol, retinolester i animalske kilder eller som provitamin-A karotenoider i vegetabilske kilder. Karotenoider er en gruppe på over 600 ulike stoffer i planter, og noen av disse kan omdannes til vitamin A i kroppen.

I og med at vitamin A er fettløselig, må man være forsiktig med å innta for mye av vitaminet. I motsetning til vannløselige vitaminer skilles ikke overskudd av fettløselige vitaminer ut gjennom urinen, men lagres heller i kroppens fettvev. Det er derfor viktig å ikke overskride anbefalt daglig inntak av vitamin A.

Andre ting vitamin A er nødvendig for er blant annet immunforsvar og slimhinner.

Hvilke kilder gir vitamin A?

Folk flest får i seg nok av vitamin A gjennom et vanlig sunt kosthold, men det er selvsagt noen matvarer som inneholder mer vitamin A enn andre. Her er en liste:

  • Lever og leverpostei
  • Tran
  • Fet fisk: makrell, laks, ørret og sild
  • Egg
  • Helmelk
  • Smør
  • Fløte
  • Ost
  • Gulrøtter
  • Brokkoli
  • Spinat
  • Grønnkål
  • Paprika
  • Aprikos
  • Salat
  • Søtpotet
  • Gresskar
  • Melon
  • Grapefrukt
  • Squash
  • Rosenkål

Grønnsakene og frukten inneholder karoten som blir omdannet til retinol i kroppen ved behov. I kosten er retinol og karoten de viktigste formene for vitamin A, hvor retinol finnes i animalske matvarer, og karoten i de vegetabilske matvarene. Beta-karoten er den viktigste av karotenene.

Det er ønskelig at kroppen selv skal lage vitamin A, og for at den skal kunne gjøre dette ved behov er det viktig å spise matkilder som inneholder beta-karoten.

Tran er en god kilde til vitamin A, og en skje med tran hver dag er viktig for alle aldersgrupper.

Les mer om tran og vitamin A her 

Hvilke helsefordeler gir vitamin A?

Vitamin A er en gruppe fettløselige retinoider og karotenoider som:

  • Bidrar til normal jernmetabolisme
  • Bidrar til å opprettholde normale slimhinner
  • Bidrar til å opprettholde normal hud
  • Bidrar til immunforsvarets normale funksjon
  • Har en rolle i cellespesialisering
  • Bidrar til å opprettholde normalt syn

Vitamin A kalles ofte «øyets vitamin» på grunn av vitaminets betydning for spesifikke celler i netthinnen og deres evne til å detektere lys. A vitamin er derfor spesielt viktig for godt nattesyn.

For mye og for lite vitamin A i kroppen

Som med alt annet her i livet er det viktig med balanse. Det er verken bra med overskudd eller underskudd av vitamin A, men kroppen klarer som regel å produsere nok vitamin A ved behov.

Overskudd av vitamin A kan føre til:

Inntak av for høye mengder av Vitamin A over lengre tid kan føre til uheldige helseeffekter. Derfor er det viktig å passe på at man ikke får i seg for mye A vitaminer. En gylden regel er å aldri bruke mer enn ett kosttilskudd med vitamin A. Bruker du tran og ønsker tilskudd av andre vitaminer så velg et multivitamin-kosttilskudd uten vitamin A og D.

Underskudd av vitamin A kan føre til:

A vitaminmangel er sjeldent i den vestlige verden. Kontakt legen din om du lurer på hva du mangler av vitaminer og mineraler.

Anbefalt daglig inntak av vitamin A

Her er Helsedirektoratets anbefalinger:

  • 1-2 år: 300 mikrogram per dag
  • 2-5 år: 350 mikrogram per dag
  • 6-9 år: 400 mikrogram per dag
  • Kvinner og jenter over 14 år: 700 mikrogram per dag
  • Gutter og menn over 14 år: 900 mikrogram per dag
  • Gravide kvinner: 800 mikrogram per dag
  • Ammende kvinner: 1100 mikrogram per dag