Hvordan tar hjernen imot all informasjon vi har tilgjengelig?

Hvordan tar hjernen imot all informasjon vi har tilgjengelig?

Hjerne
hvordan-tar-hjernen-imot-informasjon

Gjennom internett og google har vi tilgang på mye informasjon, googler vi oss dumme? Les hva Kaja Nordengen, hjerneforsker og forfatter av «Hjernen er stjernen», mener om det.

Hva er infokondri?

Informasjonsmengden blir mer og mer uoversiktlig, og det begynner å bli en del år siden antall nettsider passerte en milliard. Med tilgjengeligheten av informasjon, øker også vissheten om alt man burde vite og burde kunne. Det gjøres 40 000 nettsøk hvert eneste sekund. Vi har blitt informasjonsjunkier.

Jo mer vi vet, jo mer vet vi at vi ikke vet. Følelsen av å ikke kunne eller vite nok ble kalt infokondri av den danske forfatteren Carsten Graff allerede i 1999, men den svenske markedsføringsprofessoren Micael Dahlén blåste liv i uttrykket i en kronikk i Göteborgs-Posten i fjor. Begrepet er tydelig inspirert av hypokondri, og er så godt som selvforklarende for alle som ikke er språknerder (For oss med interesse for semantikk er det lov å trekke på smilebåndet, da det jo egentlig betyr info-brusk, siden chondros er brusk).

Som Micael Dahlén kommenterer i sin kronikk, er den beste kuren mot infokondri å akseptere at vi aldri kommer til å vite alt. 40 000 nettsøk i sekundet er imidlertid ikke negativt i seg selv, bare vi ikke blir sittende igjen som stakkars infokondre med en dårlig følelse om at vi ikke kan eller vet nok.

Les også: Finmotorikk – hvordan fungerer hjernen?

Hjernen bruker mer tid på å vurdere og prosessere informasjon

Motsatt av hva som ofte blir sagt, vil jeg hevde at vi ikke googler oss dumme. Derimot mener jeg at vi googler oss smarte. All informasjonen vi overstrømmes med, som jo også er årsaken til følelsen av å ikke kunne nok (les: infokondri), må vi stadig velge ut hva som er viktig og relevant. Det har vi godt av. Siden enkle fakta (årstall, hovedstad osv.) er så lett å slå opp, blir kanskje dagens unge dårligere til å pugge. Men ved å ikke bruke like mye tid på å huske årstall, blir fokuset mer på å sette eksempelvis historiske hendelser opp mot hverandre, og studere hva som var utløsende. Vi bruker mindre tid på å lagre informasjon, og mer tid på å vurdere og prosessere informasjon.

Med internett kom en flodbølge av informasjon som ser ut til å skylle inn over oss. Føler du den drukner deg, er du en infokonder. Surfer du på den, kan du nå langt.

Les også: Hvordan fungerer hjernen ved navigasjon?

Les også